Barn- mat og penger

[Gjest orkidebuketten]

jeg er stemamma til en flott tenåringsgutt på 16 år. Han har klart seg enormt bra på skolen i år, gikk ut av 1 klasse vidregående med stort sett 5-6. Og fra å hatt 2-3 på ungdomsskolen er han blitt en moden tenåring. Han gjør det han skal av plikter, og er ansvarsfull og grei.

Men så kommer men. Han har jo sin egen jobb, som han får penger fra, dette er fordi han ville jobbe selv, ikke fordi han ikke får penger fra oss.

Men jeg har lagt merke til at han har økt veldig i vekt. Og vi har en avtale at snop det er lørdags ting og andre spes dager.

Men da jeg la inn noen klær på rommet hans oppdager jeg både tomme cola flasker, halvfulle brusflasker, tomme potetgull og sjokoladepapir.

Da jeg spør han om han spiser snop i uka sier han nei, men moren til en i klassen til yngste mann jobber på¨nærbutikken her og hun forteller at han er der å handler. da jeg spør om hun vet hva han kjøper og hvor ofte så sier hun: minst 5 dager i uka, og det er sjokolade, sjokoladeboller,kaker, muffins, og 2x 1,5 liter cola.

Jeg spør gutten, og han sier at ja da, han handler dette.

Han blir mer og mer lubben, ser at t-skjortene hans er for liten. Han var hos tannlegen på fredag, siste skoledag og de finner da 6 hull.

Tannlegen forteller han at dette er garantert pga alt snopet, og dårlig tannpuss.

I dag har han ikke ville ha frokost, men da jeg går på badet hører jeg at han spiser potetgull.

Hva kan jeg gjøre? Faren jobber i utlandet akkurat nå, og mor er ikke i livet

Gutten øker og øker i vekt.

Noen tips

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon som stesønnen din når jeg var rundt 16-17 år. Jeg la egentlg ikke merke til selv at jeg la på meg, jeg så det jo på vekta, men ikke i speilet. Det burde jeg ha gjort, for gikk opp ganske mange kilo etter en stund.

Det som hjalp meg var at den (psykopate) kjæresten til vennina mi begynte å lage dobbelhake, og prøvde å få resten av gjengen til å le av meg. Det var veldig sårende der og da, og det stikker fortsatt. (Hjelper jo å tenke på at han gjorde narr av alle, til og med mobba kjæresten sin for de psykiske problemene hun hadde, og at han egentlig bare var slem rett gjennom)

Uansett, så gikk det et lys opp for meg da, og jeg begynte å skjerpe meg på kostholdet, og gikk ned de kiloene jeg hadde gått opp over tid. Poenget mitt er at det ikke alltid er lett å se slike ting selv, så det smarteste du kan gjøre er å si fra til han på en skånsom måte. La han bli med på handletur, og bestem sammen sunnere matvarer dere kan ha på hus. Det er jo helt greit å spise potetgull og brus i blant, bare det ikke blir så ofte!

Siden du nevner det med hull i tennene, så kan du kanskje dra frem det for å hjelpe han med kostholdet, kanskje det ikke er nødvendig å nevne vekta?

Anonymous poster hash: a07e5...065