makkapakka Skrevet 23. juni 2013 #1 Skrevet 23. juni 2013 Du ser det, personen sier det til deg at han/hun har falt, hvordan reagerer du? du har kanskje hatt en mistanke, men ikke vært sikker. og hva sier du? siden du vet ikke om du er interessert eller kjenner ikke denne personen..
Silfen Skrevet 23. juni 2013 #2 Skrevet 23. juni 2013 Tja, jeg antar jeg hadde ledd, spurt om de følte seg frisk, og gått.
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #3 Skrevet 23. juni 2013 En bekjent innrømmet til meg han var forelsket i meg. Han visste jo jeg hadde kjæreste, men jeg sa jeg tok det som et stort kompliment men at jeg dessverre ikke følte det på samme viset, men at jeg satte pris på ham som venn. Så vi har enda kontakt, men hadde jo selvsagt vært greit å bryte om han syntes det hadde vært bedre. Anonymous poster hash: bacbf...4c0
Ferny Skrevet 23. juni 2013 #4 Skrevet 23. juni 2013 Kommer jo helt an på hva man føler tilbake - og om det er en venn eller bare en bekjent. Om jeg ikke vet om jeg er interessert tilbake, og synes vedkommende virker bra/kjekk, så kan det jo hende jeg begynner å tenke litt (og tenker at det er hyggelig). Men faller ikke veldig lett for gutter, så stort sett sier jeg bare at jeg ikke er interessert i å date eller hva han vil. Et triks er å slenge med "mannevond" i samme setningen. 2
Surriball Skrevet 23. juni 2013 #5 Skrevet 23. juni 2013 Du ser det, personen sier det til deg at han/hun har falt, hvordan reagerer du? du har kanskje hatt en mistanke, men ikke vært sikker. og hva sier du? siden du vet ikke om du er interessert eller kjenner ikke denne personen.. Jeg skulle ønske jeg reagerte fint og rolig, men helt ærlig så takler jeg det superdårlig. De gangene det har skjedd har jeg først reagert litt vantro, så stotret fram noe om at jeg ikke føler det samme og at jeg ser personen som en venn, og så har det blitt superrart mellom oss etterpå. Det er SUPERKLEINT. Jeg er veldig lite fan av hele den greia på film hvor "du må si det til henne", uansett hva. Det er bedre å vente og se om det utvikler seg, om det blir mer fysisk og om personen er interessert tilbake, enn å sette den stakkars utkårede i en sånn situasjon. 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #6 Skrevet 23. juni 2013 Jeg ville gitt ham en sjanse selvfølgelig. Men hadde nok blitt litt stressa. Anonymous poster hash: fe256...e96 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #7 Skrevet 23. juni 2013 Jeg skulle ønske jeg reagerte fint og rolig, men helt ærlig så takler jeg det superdårlig. De gangene det har skjedd har jeg først reagert litt vantro, så stotret fram noe om at jeg ikke føler det samme og at jeg ser personen som en venn, og så har det blitt superrart mellom oss etterpå. Det er SUPERKLEINT. Jeg er veldig lite fan av hele den greia på film hvor "du må si det til henne", uansett hva. Det er bedre å vente og se om det utvikler seg, om det blir mer fysisk og om personen er interessert tilbake, enn å sette den stakkars utkårede i en sånn situasjon. Det er PINING for en person å gå å være forelsket i en venn. Så for den som er forelsket tror jeg det er best å gi det en sjanse. Anonymous poster hash: fe256...e96 1
MyElixir Skrevet 23. juni 2013 #8 Skrevet 23. juni 2013 Hvis jeg er forelsket tilbake så reagerer jeg med lykkerus! Er det enveis fra den andre, så har jeg pleid å si jeg er smigret, men at tid og sted i livet desverre gjør at jeg ikke har de samme følelsene. Bruker litt tid på å se om det går ann å fremdeles være venner. Da jeg var ung og dum kunne jeg utnytte disse guttene, bli spandert på, invitert på kino, ut og spise etc. Ser tilbake på det med en ekkel følelse nå. Men alt endrer seg i takt med modenhet og alder... 1
Surriball Skrevet 23. juni 2013 #9 Skrevet 23. juni 2013 Det er PINING for en person å gå å være forelsket i en venn. Så for den som er forelsket tror jeg det er best å gi det en sjanse. Anonymous poster hash: fe256...e96 Men hvis vennen ikke har gitt noen uttrykk for å være interessert fra før, er jo sjansen minimal for at et mirakel skjer når man sier at man er forelska. Ja, det er en pine og jeg har opplevd det selv, men jeg har valgt å holde det for meg selv til det går over...
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #10 Skrevet 23. juni 2013 Jeg blir bare irritert inni meg, men smiler og sier jeg tar det som et kompliment. Hvorfor jeg blir irritert aner jeg ikke, men det har aldri vært noe som har opplevds som noen stor glede for min del. Anonymous poster hash: c21ff...f44 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #11 Skrevet 23. juni 2013 Men hvis vennen ikke har gitt noen uttrykk for å være interessert fra før, er jo sjansen minimal for at et mirakel skjer når man sier at man er forelska. Ja, det er en pine og jeg har opplevd det selv, men jeg har valgt å holde det for meg selv til det går over... Ofte er det jo en viss kjemi når man er forelsket i noen.. Jeg er en romantiker, så har kanskje et annerledes syn på dette. Jeg ville satset et vennskap med det motsatte kjønn om jeg hadde fått sterke følelser. Anonymous poster hash: fe256...e96 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #12 Skrevet 23. juni 2013 Tja, jeg antar jeg hadde ledd, spurt om de følte seg frisk, og gått. Bitter much? Slitsomt å måtte være deg dagen lang? Anonymous poster hash: e74ed...d80 1
Silfen Skrevet 23. juni 2013 #13 Skrevet 23. juni 2013 Bitter much? Slitsomt å måtte være deg dagen lang? Anonymous poster hash: e74ed...d80 Næmen, er det ikke bitter-Ab-en min. Tror det er mer slitsomt for deg å bedrive denne stalkingen din. Dessuten heter det realist. R-E-A-L-I-S-T!
MyElixir Skrevet 23. juni 2013 #14 Skrevet 23. juni 2013 Næmen, er det ikke bitter-Ab-en min. Tror det er mer slitsomt for deg å bedrive denne stalkingen din. Dessuten heter det realist. R-E-A-L-I-S-T! Jeg ville da virkelig ikke ledd av noen som legger hjertet sitt frem for hogg? Er ikke det litt uempatisk? 3
QueenOfTheSidewalk Skrevet 23. juni 2013 #15 Skrevet 23. juni 2013 Hva man sier kommer jo ann på hva man føler selv? Når det ikke har vært gjensidig, har jeg sagt at personen er søt, fortjener mye bedre og at jeg ikke er på utkikk etter kjæreste eller flørt.
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2013 #16 Skrevet 23. juni 2013 Tja, jeg antar jeg hadde ledd, spurt om de følte seg frisk, og gått. But, why? Anonymous poster hash: 64b5c...157
PanLi Skrevet 23. juni 2013 #17 Skrevet 23. juni 2013 (endret) Du ser det, personen sier det til deg at han/hun har falt, hvordan reagerer du? du har kanskje hatt en mistanke, men ikke vært sikker. og hva sier du? siden du vet ikke om du er interessert eller kjenner ikke denne personen.. Off. Dette blir jeg aldri god til eller vant med uansett hvor ofte jeg opplever det! Senest opplevde jeg dette i går kveld - det var en jeg har møtt en del ganger ifm. et kurs, og vi har et par felles bekjente, så vi kommer til å se hverandre igjen. Han er jeg rimelig sikker på at jeg ikke er interessert i, så jeg gjorde det så enkelt at jeg bare besvarte komplimentene med et "tusen takk, det var hyggelig at du synes", uten å si noe mer... Er jeg derimot på "kanskje, vet ikke" så blir det litt mer komplisert. Da sier jeg vel noe sånn som dette: "Jeg liker deg godt og synes du er veldig grei/snill/morsom/kjekk (et eller annet.. det jeg måtte føle for denne personen), men dating, dersom jeg forstod deg/invitasjonen rett, kjennes ikke helt riktig ut for meg akkurat nå". Da får jeg som regel et svar fra den andre om hva han ønsker og tenker om det! Noen inviterer meg med videre "som en venn" andre trekker seg og invitasjonene blir færre eller uteblir helt.. Det er en sjanse jeg må ta! Endret 23. juni 2013 av PanLi
Gjest Svampebob1 Skrevet 23. juni 2013 #18 Skrevet 23. juni 2013 Jeg ville vel ha blitt nysgjerrig og undersøkt vedkommende for å se om det er noe hold i forelskelsen. Kanskje vedkommende ser noe som jeg ikke ser? Etter å ha funnet ut av dette, så ville jeg ha gjort meg opp en mening til hvordan jeg forholder meg til personen. Det er virkelig slitsomt å være meg som må tenke sånn og analysere hver minste lille ting ;-) 1
PanLi Skrevet 23. juni 2013 #19 Skrevet 23. juni 2013 (endret) Jeg ville vel ha blitt nysgjerrig og undersøkt vedkommende for å se om det er noe hold i forelskelsen. Kanskje vedkommende ser noe som jeg ikke ser? Etter å ha funnet ut av dette, så ville jeg ha gjort meg opp en mening til hvordan jeg forholder meg til personen. Det er virkelig slitsomt å være meg som må tenke sånn og analysere hver minste lille ting ;-) Du ville undersøke og sett om det er "noe hold i forelskelsen"? Og derfor brukt vedkommende til å speile deg selv? Jeg forstår at du ikke nødvendigvis mener det vondt overfor den andre- men samtidig så synes jeg at dette høres egoistisk og narsissistisk motivert ut. Husk på at den andre befinner seg i en sårbar situasjon overfor deg! Behøver du imidlertid tilbakemeldingene for din egen del, fordi du har vansker med å forstå deg selv/hva som er bra med deg/hva noen kan like med deg osv., så synes jeg i det minste du må være veldig vàr på at du ikke oppmunter den andre feilaktig og også svært bevisst på at du ikke utnytter vedkommende! For, en ting kan jeg si deg: Er noen forelsket i deg, så LIKER de deg, er GLAD i deg og BRYR seg om deg! Klart det er HOLD i det, det er vel ikke noe å spørre seg om? Endret 23. juni 2013 av PanLi
Gjest Hyssingen Skrevet 23. juni 2013 #20 Skrevet 23. juni 2013 Jeg syns alltid det er ubehagelig og trekker meg unna. Syns det er vanskelig å være venner med noen som har følelser for meg. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå