Skal jeg bare gi opp hele forholdet?

[AnonymBruker]

Uff, dette blir langt, men jeg håper noen orker å lese. Jeg er så fortvilet...

Bor med en mann, har gjort det i ett år nå. Det har vært mye opp og ned allerede, men vi har alltid funnet ut av det (eller jeg har vært nødt til å svelge mange kameler).

Han har hatt mye kontakt med en eks, men da han skrev "har dager hvor jeg savner deg" reagerte jeg. Facebook sto åpen, så ikke kom med moralpreken, takk. Sa ifra at om han ville være med henne, så fikk han være ærlig om det og ikke kaste bort tiden min. Nei nei, han elsket meg, ikke henne.

Stille en stund, deretter skrev han "Jeg er glad i deg, uansett" på julaften i fjor. Ja, denne gangen snoka jeg, for jeg så at han prøvde å skjule noe. Holder kjeft for å bevare freden i jula, men reiser bort noen dager i mellomjula. Han ser ikke problemet med å skrive sånt til eksen. Ignorerer meg i flere dager når jeg prøver å få kontakt. Drar hjem, han gråter, sier at ja, han er glad i henne som person, kommer alltid til å være det, men det er meg han elsker. Det var en grunn til at de gjorde det slutt. Jeg godtar det. SIden har det gått bra, bortsett fra at han har mindre og mindre lyst på meg og ser ut til å null forståelse for at jeg til tider har det tungt.


Selvtilliten synker for hver dag som går. Det kan gå uker mellom hver gang vi har sex, og her om dagen satt jeg og tok litt på ham da vi så på tv. Han ble tent, men ville likevel ikke. Hva skjer?! Jeg må jo være kjempeekkel i hans øyne. Han så jeg ble lei meg, følte meg avvist, men dreit i det. Overså meg i et par timer, så stakk han ut for å være med kompiser.

Er det sånn det skal være? Han driter i at jeg blir trist, ignorerer meg til jeg gir opp og prøver å glemme? Enda en gang.

Så her sitter jeg da, og gråter fordi mannen jeg elsker ikke vil ha meg. Ikke vil trøste meg eller være sammen med meg når vi endelig har fri samme helg.

Vet ikke om dette er liv laga. Jeg får vondt i magen hver gang han får melding, selv om jeg (tror jeg) vet det ikke er fra henne. Det er ikke hun som er problemet en gang, bare det at han gang på gang har lovet å skjerpe seg, men brutt løftet. Jeg stoler ikke på han, han bryr seg ikke om følelsene mine, vi har et elendig sexliv. Men jeg elsker ham og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 521f1...bdb

[Gjest Gjest]

Et forhold skal bygge deg opp, ikke bryte deg ned. Hva mener du dette forholdet gir deg?

[AnonymBruker]

Gå! Han respekterer deg ikke.

Anonymous poster hash: e0b5c...178

[lancome.]

" Jeg stoler ikke på han, han bryr seg ikke om følelsene mine, vi har et elendig sexliv. "

Der har du svaret ditt. Vet det er vondt, men for ditt eget beste, så må du gå.

[Steinar40]

Det er bedre å være alene enn å være i et dårlig forhold.

Og det er ikke bare noe man sier; det er fakta.

[bebisss]

Dette må være så grusomt for deg

Du må være ærlig med deg selv å tenke om dette kommer til å forandre seg.

Jeg ville nok ha pakket med meg ting å dratt vekk en stund, eller flyttet vekk en periode og sett om han ville hatt deg tilbake og være villig til å jobbe med forholdet. Men om han ikke er villig til å jobbe videre med det så er det på tide å stå på egne ben igjen.

Det er ikke greit å føle det slik du gjør, du skal ikke måtte legge an på typen din som ikke løfter brynet for deg engang.

Du kan hvertfall ta en alvorsprat med han, fortelle hvordan du føler det å be han være 100% ærlig, og hvis han fortsatt sier det er deg han vil ha så må han for pokker vise deg det!

[Gjest Heartbeat]

Stakkars deg, for en ekkel mann. Du har det bedre alene enn å mistrives sammen med han