jeg er ikke i stand til å ta vare på verken meg selv eller barnet mitt

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Det ryr inn med regninger her og der, varsler om at jeg kan tape barnehageplassen til barnet mitt, inkasso ifra den ene enden til den andre. Jeg holder på å bli sprø! Idet jeg tror jeg er ajour og har det på stell, dumpes det bare mer og mer i postkassa.

Jeg ble alenemor i midten av mars. Har litw jobb, tjener max 8000 kr pr mnd. Og mer jobb er det ikke å hente, jeg har spurt.

Overgangsstønad har jeg søkt om men det tar jo så lang tid! Jeg har ikke råd til å leve slikt som dette med alle inkassoene jeg ikke har råd til å betale...og hva om søknadene blir avslått, da må jeg på ny runde med dette styret.

Jeg gråter ofte pga dette fordi det gjør neg så deprimert ig lei meg for at jeg som mor på snart 30 ikke er i stand til å leve på egen hånd. Orker ikke gå ut og være med noen. Har uansett ikke råd til å gjøre noe som koster mer enn null kroner..

Hva gjør jeg??

Foreldrene mine er overgitte og frustrerte over at jeg ikke sier ifra når jeg ikke greier å betale regningene. Jeg lar det heller gå og håper på bedre råd neste måned. Men den måneden kommer jo aldri i NAV sitt tempo i søknadsbehandling...

Men jeg har en stolthet som er så sterk inni meg. Vil ikke vise meg for dem som svak og ikke kan ta vare på meg selv og ungen. Det er bare så nedtur for meg. Men de sier jo de vil hjelpe meg økonomisk når jeg trenger det.

Jeg bare HATER å spørre om penger....

Anonymous poster hash: e229a...42a

[Surriball]

Jeg tror du må bite i det sure eplet og ta imot hjelpen som foreldrene dine tilbyr deg

[hjärterdam]

Kjære deg, om du har foreldre som kan hjelpe deg i en periode mens du venter på penger fra NAV, så ta i mot.

Jeg er selv snart 28, og med et ekstremt "klare-selv-behov", ble alene for 2 år siden og måtte klare å ta i mot hjelp i overgangsperioden min. Det var sårt å ikke klare selv, men foreldrene mine har mulighet til det og ville heller at jeg fikk hjelp enn at det gikk ut over barnet og barnebarnet sitt.

Lykke til

[MyElixir]

Du får vel barnebidrag og dobbel barnetrygd? Skatteklasse 2?

Tenk mer på barnet ditt og fremtiden, enn på din egen stolthet. Ta imot økonomisk hjelp når det er mulig for dine foreldre! Dette kommer til å gå seg til, skal du se, men mens du venter på NAV så må du for all del bruke fornuft og gi litt slipp på stoltheten.

Jeg er der selv for tiden, AAP, 3 barn i småskole, utgifter over hodet selv om jeg lever svært nøkternt. Måtte svelge stoltheten og ta imot økonomisk hjelp fra både foreldre og ny kjæreste. Ikke de største summene, men nødvendig var det.

Lykke til!

[Gjest Blondie65]

Det er en ting du må legge av deg med en gang og det er "håper det går bedre neste måned" tankegangen.

Når du ser at du ikke greier å betale alle regningene en måned så ringer du dem du skylder penger og ber om en utsettelse elle en avdragsordning. Hvis du venter til purring og inkassovarsel gir du deg selv enda dårligere tid og mer frustrasjon.

Og så lar du foreldrene dine hjelpe deg, tross alt er dette en overgangsperiode inntil NAV er ferdig med søknadsprosessen.

Det at regninger kommer som overraskelser på deg vitner også om at du ikke har et budsjett å forholde deg til. Det må du snarest lage til slik at du vet hva som kommer når.

Samtidig er det slik at når du har for lite penger å rutte med så må du faktisk ha hjelp inntil det bedrer seg. Det er ikke slik at du kan skyve regninger frem foran deg i håp om et mirakel neste måned. Du må forholde deg til nåsituasjonen og slik inntekten ser ut nå.

Hvis du søker full jobb og ikke har fått det, har du da ikke krav på dagpenger for den ledige tiden? Dette er det noen begrensninger på. Du kan også få sosialstønad - forutsatt at "meg klare selv" holdningen blir parkert.

[AnonymBruker]

Men jeg har en stolthet som er så sterk inni meg. Vil ikke vise meg for dem som svak og ikke kan ta vare på meg selv og ungen. Det er bare så nedtur for meg.

Anonymous poster hash: e229a...42a

Hvis stoltheten din er viktigere enn at barnet ditt har det h*n trenger og regningene blir betalt så stemmer overskriften på denne tråden veldig bra. Skjerp deg, prioriter barnet ditt og sørg for å gjøre det du må for å få det til. Du er ikke den første som opplever nedturer, det skjer de fleste før eller senere.

Anonymous poster hash: 75b8d...b15

[AnonymBruker]

Du kan jo ta imot hjelp, nå, i en overgangsfase. For din egen stolthet bør det være et lån/forskudd på arv.

Men i det lange løp er dette utveien:

-Budsjett. Penger inn minus penger ut skal gå i pluss. Ikke i minus eller null, men i pluss.

-Kutt aviser, internett, interiør, klær til deg selv, trening. spise ute.

-Reduser forsikring, telefon, mat, tv etc.

-Kutt matbudsjettet til bena. Det positive med så lite jobb er at du har mye tid til å lage god, sunn, billig mat

-Søk ny 100% jobb. Du har ikke råd til deltid, så om jobben ikke kan øke stillingen må du finne deg en ny.

-Bygg opp en buffer. For småbarnsforeldre bør denne være på (minst) 6 mnd utgifter. Altså en pengesum stor nok til å holde deg og barnet flytende, på sparebluss, i 6 måneder uten en eneste krone inn. Neste gang tilværelsen sparker beina under deg så slipper du dermed å uroe deg over økonomien. For tilværelsen vil sparke beina under deg igjen.

Og: dette kan du greie. Du må bare slutte å tro at det ordner seg. Det gjør ikke det. Det er du som må ordne det.

Anonymous poster hash: 8eced...afb

[Pengebingen]

Du bar vel aller mest en inntektsproblem? Lite fikser seg hvis ikke du tjener mer. At et fungerende menneske på 30 ikke kan tjene mer enn 8000 er jo bare tull, hvem har du spurt? Du må søke jobber, fulltidsjobber, og bor du usentralt må du sterkt vurdere å flytte til en større by med flere jobbmuligheter. Selv 100% i kassa på matbutikk vil jo gi 2-3 ganger så mye i inntekt og snu hele økonomien din i på rett kjøl igjen (forhåpentligvis, jeg kjenner ikke til hvor mye gjeld du har).

Ikke baser resten av livet ditt på stønader. Forsøk heller å gjøre noe bedre ut av det selv, for da kommer du mye lenger og kan gi barnet ditt en bedre oppvekst

[Gjest Marmot]

Du bar vel aller mest en inntektsproblem? Lite fikser seg hvis ikke du tjener mer. At et fungerende menneske på 30 ikke kan tjene mer enn 8000 er jo bare tull, hvem har du spurt? Du må søke jobber, fulltidsjobber, og bor du usentralt må du sterkt vurdere å flytte til en større by med flere jobbmuligheter. Selv 100% i kassa på matbutikk vil jo gi 2-3 ganger så mye i inntekt og snu hele økonomien din i på rett kjøl igjen (forhåpentligvis, jeg kjenner ikke til hvor mye gjeld du har).

Problemet er gjerne at man som aleneforsørger ikke kan ta andre jobber enn de som er barnehagens åpningstid. Dermed forsvinner f.eks. muligheten for å jobbe i "kassa på matbutikk" og de fleste andre yrker man kan ta som helt ufaglært.

TS: jeg anbefaler deg sterkt til å bruke årene med OS til å få deg en utdannelse. Og har du noen grunn til å tro at søknaden skal bli avslått?

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har søkt på andre jobber, men de er så og si umulig å få tak i noe fast jobb 100% her jeg bor. Jeg bor på en liten plass og jeg har jo vurdert å flytte til byen. Men der igjen blir boutgiftene markant større så jeg vet ikke om jeg vil tjene så mye på det likevel.

De jobbene man får her ute er noen vakter her og der. Jg jobber innen helse så jeg har en del begrensninger, kan nesten ikke ta kveldsvakter pga at jeg ikke alltid har barnevakt.

Jeg har et problem, et stort problem. Telte over regningene istad og jeg sitter igjen og skylder 12000 kr. Det jeg har på konto er 5000kr. Lånte nettop 10000 fra mine foreldre til tegninger for to uker siden, skal jeg nå gå og tigge penger av dem igjen....?

Ts

Anonymous poster hash: e229a...42a

[AnonymBruker]

Problemet er gjerne at man som aleneforsørger ikke kan ta andre jobber enn de som er barnehagens åpningstid. Dermed forsvinner f.eks. muligheten for å jobbe i "kassa på matbutikk" og de fleste andre yrker man kan ta som helt ufaglært.

TS: jeg anbefaler deg sterkt til å bruke årene med OS til å få deg en utdannelse. Og har du noen grunn til å tro at søknaden skal bli avslått?

Jeg har søkt på høgskole til høsten ja, så jeg har tenkt å komme meg videre nå.

Hr vel ingen spesiell grunn til å tro at søknadene skal bli avslått, men er bare er redd for at det skal skje, fordi jeg føler med så nedfor og føler at alt i livet mitt går til helvete. Ikke meningen å sutre. Men det er sånn jeg føler det. Hvorfor skulle JEG av alle, få medvind nå når alt annet har gått til H.

Anonymous poster hash: e229a...42a

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har søkt på andre jobber, men de er så og si umulig å få tak i noe fast jobb 100% her jeg bor. Jeg bor på en liten plass og jeg har jo vurdert å flytte til byen. Men der igjen blir boutgiftene markant større så jeg vet ikke om jeg vil tjene så mye på det likevel.

De jobbene man får her ute er noen vakter her og der. Jg jobber innen helse så jeg har en del begrensninger, kan nesten ikke ta kveldsvakter pga at jeg ikke alltid har barnevakt.

Jeg har et problem, et stort problem. Telte over regningene istad og jeg sitter igjen og skylder 12000 kr. Det jeg har på konto er 5000kr. Lånte nettop 10000 fra mine foreldre til tegninger for to uker siden, skal jeg nå gå og tigge penger av dem igjen....?

Ts

Anonymous poster hash: e229a...42a

Det hørtes ut som et enormt stort forbruk for ei som er alene med barn. Hvor mange barn har du? Har du sett på forbruket ditt og vurdert om det er noe du kan kutte ut?

Anonymous poster hash: d1db3...945

[Gjest Blondie65]

Jeg vil anbefale deg sterkt å få tak i en fast barnevakt. Dvs en som kan komme og være fast avløser noen ganger i uken slik at du kan ta noen kveldsskift. Er du riktig heldig kan vedkommende også være sovende barnevakt hos deg,

Og så vet jeg godt hvordan følelsen når den ene "ulykken" kommer på topp av den andre. Hvordan skal man noen gang komme på toppen og slippe nye overraskelser? Vel, akkurat nå er dine beste støttespillere dine foreldre. Sett deg ned med dem og vis dem hvordan det står til og spør om et lån som du kan betale tilbake når du er kommet ovenpå igjen.

Be de også om å hjelpe med det praktiske - f.eks hjelp til spre budskapet om at du trenger barnevakt så du kan ta de bedre betalte kveldsvaktene.

Alle typer problemer løses ved å begynne i en ende. Også dine.

Lykke til!

[Ingeborg!]

TS - Det er en forferdelig situasjon du er i, og du må gjøre alt som står i din makt å få orden på dette. Du har et forsørgeransvar, og det må være i fokus når stoltheten din vil overmanne deg.

Dette er nemlig er problem som ikke forsvinner av seg selv.

Ta i mot all den hjelpen du kan få fra dine forelde

Bestill time på NAV til økonomisk rådgivning. De kan også hjelpe deg i fht kreditorer.

Sjekk ut hva du kan få av evnt økonomisk støtte - dette kan de også hjelpe deg med på NAV.

Balanse mellom inntekt og utgifter er poenget; få økt inntekt og redusert utgifter

Jeg kjenner en med postkasseskrekk, som lenge gikk til sin saksbehandler med bæreposer med post for 6 mnd sånn ca to ganger i året - dvs vanligvis når strømmen var tatt. Men ingenting er umulig, bare man jobber med problemet på en systematisk måte. Men du klarer det ikke alene, for det er en tung materie.

Ønsker deg masse lykke til!

[Pengebingen]

Problemet er gjerne at man som aleneforsørger ikke kan ta andre jobber enn de som er barnehagens åpningstid. Dermed forsvinner f.eks. muligheten for å jobbe i "kassa på matbutikk" og de fleste andre yrker man kan ta som helt ufaglært.

TS: jeg anbefaler deg sterkt til å bruke årene med OS til å få deg en utdannelse. Og har du noen grunn til å tro at søknaden skal bli avslått?

i vanskelige situasjoner må man være løsningsorientert, ikke bare finne alle grunnene til at det ikke går...!

Hva med foreldrene dine TS, kan de sitte barnevakt et par kvelder i uka hvis du får deg en butikkjobb? Du må jo i jobb for å få inntekt, og kan de hjelpe med penger kan de sikkert hjelpe med barnevakt også/i stedet for. evt andre som kan være barnevakt.

Hva har du i bokost nå, 12000 pr mnd i regninger er jo utrolig mye for en person med barn. Skal ganske mye til før bokostnadene gjør at det ikke lønner seg jobbe fulltid på et større sted. studier er selvsagt en bra ting, men akkurat nå brenner det vel mer å få nok inn til å faktisk klare seg? Når det er under kontroll kan man jo legge planer videre tenker jeg...og se hvordan man får det til å gå opp økonomisk. studielån er flott det helt til de skal betaes tilbake. viktig at utdanningen virkelig gi høyere lønnet arbeid, hvis ikke blir det bre en ekstra regning til å betale, og det ville vært billigere å ikke studere. Så valg av studie er viktig også, og å fullføre selvsagt...

[Gjest Marmot]

Er man litt økonomisk anlagt, kan man ved hjelp av OS studere uten studielån. Og det er en sjanse man får bare én gang, i maks 3 år. Har man ingen utdannelse og er alene med barn, er man rett og slett idiot om man ikke benytter sjansen til å få seg en utdannelse da.

Jeg sjekket forresten muligheten for å jobbe kveldsvakter, men som ufaglært, ville jeg tjent så lite at det ikke ville lønnet seg ifht. barnevaktutgiftene. Jeg har ingen familie i nærheten som kan stille opp, og tenker at vi ikke bør regne med at TS har det heller, selv om de låner henne penger.

Jeg synes forøvrig ikke 12.000 er så svimlende mye, jeg er alene med mitt barn og vi er oppe i langt over 12.000 i bare faste utgifter (husleie, strøm, internett, barnehage osv), noe billigere kunne vi ikke fått her vi bor nå. Snart skal vi flytte til Oslo, og jeg var så heldig at jeg fikk studentleilighet, hadde jeg ikke fått det, måtte jeg regnet med minst 12.000 i bare husleie.

[Adhara]

Du skal begynne på skole til høsten?

Er det så lurt når du ikke har nok penger da? Prøv å få deg en 100 % stilling, betal ned gjelda di, sett opp budsjett, spar deg opp penger og så kan du begynne på skole.

Endret 23. juni 2013 av irrlys

[AnonymBruker]

Vel. Noen ganger lurer jeg på det samme, hvor alle regningene kommer fra. Men nå har jeg hatt dritt dårlig råd siden det ble slitt i mars og nav støtten har jeg enda ikle sett noe til. Normalt at det tar så lang tid??

Får jeg etterbetalt for de månedene jeg har ventet?

Håper ialleall skattepengene kommer snart så jeg får unna all gjelda.

Ang studier. Jeg skal studere desentralisert så jeg har muligheten til å jobbe ved siden av og muligens slippe unna studielån. Leser på egen hånd og deltar på samlinger som varer en uke, annenhver måned.

Tror og håper det går bra.

Anonymous poster hash: e229a...42a

[hjärterdam]

Vel. Noen ganger lurer jeg på det samme, hvor alle regningene kommer fra. Men nå har jeg hatt dritt dårlig råd siden det ble slitt i mars og nav støtten har jeg enda ikle sett noe til. Normalt at det tar så lang tid??

Får jeg etterbetalt for de månedene jeg har ventet?

Håper ialleall skattepengene kommer snart så jeg får unna all gjelda.

Ang studier. Jeg skal studere desentralisert så jeg har muligheten til å jobbe ved siden av og muligens slippe unna studielån. Leser på egen hånd og deltar på samlinger som varer en uke, annenhver måned.

Tror og håper det går bra.

Anonymous poster hash: e229a...42a

Det er samme måte som jeg har klart meg på, jeg jobbet og studerte desentralisert fram til mai i år. Det har fungert veldig fint for min del, og det er en god måte å løse situasjonen din på.

Ang NAVstøtte har jeg ikke mottatt det selv, men vet at det tok en venninne 4 mnd å få innvliget overgangsstønad for tre år siden, og jeg mener de fortsatt opererer med 3-6 mnd ventetid, men du vil få etterbetalt fra datoen du søkte.

[Gjest Marmot]

Du får etterbetalt fra den datoen du søkte ja. Om du søkte før du ble separert eller hadde fått meklingsattest fra FVK om dere var samboere, vil du få etterbetalt fra separasjonsmåneden/meklingsmåneden.

Desentraliserte studier er nok kjempelurt.