Mannen innrømmet langvarig utroskap.

[Gjest sliten]

Mannen min og jeg har vært gift i ca ti år, og har flere barn sammen. Forholdet vårt har vært bra med masse nærhet på alle måter.

For et par år siden begynte mannen min å trene en hel masse, og ble fraværende og veldig annerledes i forhold til meg. Han hadde mye kontakt med en mye yngre kvinnelig kollega... så jeg fattet mistanke ganske raskt.

Da mannen min var ute en kveld sjekket jeg mail og facebooken hans.. og fant noen småflørtete meldinger mellom mannen min og denne kollegaen.

Jeg ringte mannen min som nektet for alt inntil jeg sa jeg hadde det svart på hvitt. Mannen min lovte å droppe personlig kontakt med henne, og slettet henne fra Facebook.

Klart jeg stolte ikke helt på at han ikke hadde fortsatt kontakten, men han stilte mail og facebook åpen for meg... om enn ganske irritert. Jeg var usikker fordi mannen min fortsatt virket irritabel, fraværende og trente veldig mye.

Etter et par måneder sa mannen min at han ikke hadde følelser for meg lenger, og ville skilles. Jeg ble dypt fortvilet og ba han om å tenke seg godt om... Og fikk overtalt han til å prøve litt til for å se om følelsene kom tilbake.

Enda et par måneder senere virket mannen min mer på vei tilbake til meg, og begynte å si at han ikke kunne se for seg et liv uten meg og ungene igjen. Det ble sommerferie, og vi hadde det enormt bra sammen. Han sa at han så hvor mye kontakten med kollegaen hadde ødelagt mellom oss, og at han nå så hva han hadde og hva som var viktig for han. Høsten kom og vi var fortsatt nær og alt var bra før jeg merket at han distanserte seg litt igjen.... Slettet logger, trente, overtid osv... Jeg spurte masse ang kollegaen men han beyrdet at det var et tilbakelagt kapittel og at det med henne uansett aldri hadde vært noe mer enn litt småflørting som ble stoppet før det utviklet seg.

Litt over ett år etter jeg først fattet mistanke var mannen min helt tilbake til slik jeg kjente han. Forholdet vårt var igjenveldig nært og godt, og kollegaen ble bare redusert til et vondt minne.

De par årene som har gått siden den episoden har vært ganske vanskelig for meg fordi jeg aldri helt forstod hva som skjedde. Jeg forstod ikke hvorfor mannen min var så fraværende; og til og med ville skilles på et tidspunkt bare pga en liten flørt. .. Så det har lagt i bakhodet mitt hele veien.

Vi har hatt et par timer i familieterapi, hvor jeg igjen dro frem den perioden som noe jeg ikke helt klarte å forsone meg med.. Og hvor mannen min igjen sa at det ikke hadde vært noe mer enn litt flørt.

Jeg fortalte at dette var noe som gjorde meg enormt usikker, om en liten flørt kunne gjøre så stor skade på ekteskapet vårt.

Da la mannen min kortene på bordet. .. Han hadde hatt et forhold til kollegaen som hadde vart i langt over et år. De hadde kysset hver dag på jobb, hadde hatt sex, sagt de var glad i hverandre, hatt masse sms og chat kontakt. . Osv osv..

Sommeren han var så nær meg midt oppi det hele var kun fordi hun hadde hatt en kjæreste en kort periode... Og han kunne de ikke svikte ...

Mannen min angrer dypt, svarer på alt jeg ønsker og viser på alle måter at han elsker meg og vil være med meg. Jeg elsker han også. .. men jeg er totalt ødelagt og i sjokk.

Jeg visste jo det var noe.. men ikke at det var så mye og så lenge. Det værste er ikke sexen, men intimiteten, kyssene og følelsene.. og så klart.. alle løgnene.

.

Jeg elsker mannen min, og vil legge dette bak meg... Men hvordan i all verden skal jeg klare det? Hvordan skal jeg noensinne klare å føle meg trygg igjen? Og hva skal kunne stoppe han i å være utro igjen når han ser hvor lett det er å skjule det?

Det hadde bare vært så mye lettere å skulle takle en one night stand.. men her må jeg takle at mannen min hadde en langt kjærlighetsforhold...

Jeg er helt knust...

[TheHairyToothfairy]

kan du kanskje se det litt andre veien? om det på en måte ikke er litt bedre at den sexen som var der tross alt var ektefølt og ikke bare et plutselig uoverveid behov?

jeg tror oppriktig at mange mennesker ikke er i stand til å takle et helt liv uten at følelser går litt over styr med feil personer, og jeg synes også dette er trist. skjønner godt det du sier om følelse av trygghet som er tapt - men han kom tross alt tilbake. han er hos deg. du har ikke tapt ham.

kanskje det har vært den ene lille prøvelsen dere trengte for å fremover være sikre?

det jeg kjenner jeg blir litt nysgjerrig på er hva denne "kjærligheten" til den andre kvinnen bunnet i. mystikk? seksuell spenning? selvbekreftelse? har du prøvd å pirke litt i dette sammen med mannen din? kan det være noe så enkelt/vanskelig som at hans seksuelle behov/drømmer på et tidspunkt har vært noe mer enn det parforholdet han hadde klarte å dekke? i så fall, er det da mulig at denne kjærligheten som er omtalt til den andre personen kun var et påskudd for ham til å få akkurat denne tilfredstillelsen?

det er lett å filosofere veldig mye over dette siden jeg ikke kjenner til begge sider av saken. jeg forstår dog din fortvilelse veldig godt, og jeg vil også berømme dere for å faktisk ha klart å holde sammen. det at du vil legge deg bak deg og fremdeles elsker ham, det er en god ting.

men jeg tror også dere begge skal være klar over at dere kommer til å trenge mye kommunikasjon. om du klarer, vær forsiktig med å dømme ham for mye. ikke overdriv skammen hans, for da kan jeg garantere at dere mister hverandre.

gjort er gjort, spist er spist og pult er faktisk pult. tenk fremover, og elsk hverandre.

[Havbris]

Denne veien må dere gå sammen, og det kan bli mange steg frem og menge steg tilbake. Og du må vite at det kan ta lang tid før du kjenner deg trygg igjen. Han må også være forberedt på gjentattet utspørringer. Men jeg råder deg å ikke be om for mange detaljer - det strør bare salt i et åpent sår og kan gi deg "bilder" som det er du selv som skaper, men som ikke nødvendivs stemmer med virkeligheten.

[Gjest sliten]

Ts her...

Jeg viste han innlegget mitt og svarene. Han sier at det var pga selvbekreftelse, og det at hun var så ung. Nå er vi ikke SÅ enormt gamle selv ( midten av 30-årene og hun begynnelsen av 20-årene) men det var visst spennende å ha draget på ei somvar så ung.

[Gjest sliten]

Ts igjen...

Når det gjelder behov som ikke dekkes kan det jo selvfølgelig hende, men jeg er den som er mest frempå og finner på mest når det gjelder sex. .. Jeg har vel sagt jeg er med på alt... Så det gjør det enda vanskeligere å forstå. .

[Alina X]

Ja,gå videre,men ikke klag om 5 pr nå han puler på ei ny en;-)

[Alina X]

År ikke pr.

[Gjest]

Anger hadde nok ikke spilt noen rolle for meg. En ting er å drite seg ut, men å gå bak ryggen over lenger tid som dette er så utrolig respektløst. Jeg hadde ikke klart å tilgi en såpass kalkulert handling. Han visste hva han drev med.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg, bare at jeg oppdaget forholdet mens det ennå pågikk. Vi bestemte oss for å prøve å redde ekteskapet.

Det gikk ikke. Jeg klarte ikke å komme meg over utroskapen, og som du sier, så var ikke det verste at han hadde hatt sex med en annen, men alle løgnene. Jeg klarte ikke å stole på ham og jeg ble kontrollerende og grusom. Jeg brukte utroskapen mot ham, både når det var fortjent og når det ikke var fortjent.

Egentlig tror jeg at det holdt på å klikke for meg. Jeg ble en person med nedrige egenskaper jeg ikke visste at jeg hadde. Til slutt, da det nesten bare var forakt igjen for ham, ba jeg ham om å flytte ut. Jeg er glad for at vi forsøkte å redde ekteskapet, men også glad for at jeg til slutt klarte å bryte.

Han har i dag ny samboer, som jeg vet han har vært utro mot.

Anonymous poster hash: a43da...f38

[TheHairyToothfairy]

Ts igjen...

Når det gjelder behov som ikke dekkes kan det jo selvfølgelig hende, men jeg er den som er mest frempå og finner på mest når det gjelder sex. .. Jeg har vel sagt jeg er med på alt... Så det gjør det enda vanskeligere å forstå. .

Det kan allikevel være slik at han føler det er flaut eller vanskelig å komme med forslag selv. Du får ta og utfordre ham litt, da. Ta igjen nå. Kreve av ham der også.

Og, drit i de som kommer med disse "en gang utro, alltid utro"-frasene. De er litt for lettvindte og folk flest glemmer at folk flest er forskjellige. Vi/de kjenner ikke din mann. Du uttrykker at han har følt anger og er fast tilbake hos deg. Jeg velger å tro godt om ham og dere.

[AnonymBruker]

Ts igjen...

Når det gjelder behov som ikke dekkes kan det jo selvfølgelig hende, men jeg er den som er mest frempå og finner på mest når det gjelder sex. .. Jeg har vel sagt jeg er med på alt... Så det gjør det enda vanskeligere å forstå. .

Dette er nok langt mer "komplisert" enn deg; utroskap handler sjeldent om partnerens mangler. Det handlet her heller ikke bare om sex.

Og vi kan alle bli betatt/forelsket/få lyst på andre i løpet av et samliv - forskjellen er at han jo har holdt det gående i ett år.

Uansett så har han n¨å lagt alle kort på bordet - uten at han ble fersket. Han vet jo at risikoen er at du forlater ham, men av en eller annen grunn forteller han alt. Han forteller deg tilogmed årsaken til denne sommeren - noe han vet kommer til å gjøre det usannsynlig fristet til å bryte alt med ham tvert.

Jeg tror ham ikke helt på dette bekreftelsesbehovgreiene alene, det er hardt å innrømme ovenfor andre at man faktisk har vært forelsket.

Eventuelt at man har vært så idiot for noe som bare var tiltrekning - vet ikke hva som er verst å skulle formidle egentlig.

Jeg hadde uansett ikke kjøpt en "jeg legger meg flat jeg er den verste i verden" holdning, jeg ønsker å se at man klarer reflektere rundt dette med følelser for andre - at det kan være utfordrende å være monogam i årevis - at man har tenkt mye rundt dette med livslangt forhold og samliv, og realismen i det.

Uten det skjer det jo bare gjentakende ganger.

Anonymous poster hash: 10629...1de

[bebisss]

Godt han endelig la kortene på bordet, og derfra burde han alltid være ærlig, det blir vanskelig for ham å legge kort på bordene igjen hvis han gjør dette enda engang.

Jeg selv var utro i ett forhold, grunnen var at det var spennende og han jeg var utro med var attraktiv og veldig kjekk å være med, jeg fortalte dette til kjæresten som gav meg en til sjangse, men jeg var utro igjen med samme mann, jeg klarte ikke slutte med ham, men jeg slo opp med kjæresten kort tid etter utroskapen.

Men jeg fikk ny type senere, og jeg bestemte meg for aldri å være utro igjen, heller gjøre det slutt før jeg føler lysten for ett annet menneske.

Jeg er enig i jackpreacher, det er vanskelig å ha ett så langt forhold med en person uten at følelsene av og til går litt utav styr, men da må du hvertfall klare å styre deg selv.

Dette kan bli veldig vanskelig for deg, og du vil alltid sitte med spørsmål som du vil ha svar på. Jeg ville ikke ha tilgitt dette, dette her var litt for ekstremt for hva jeg kan tilgi.

[Glis**_**]

Jeg mener utroskap er så uakseptabelt som det går ann å få det til. Ingen unnskyldning for det og det er rett og slett feigt endten man har ett dårlig sexuelt forhold til sin kone eller at de har sklidd litt fra hverandre.... Det er noe av det mest nedverdigende du kan utsette din partner for i mine øyne. Så mitt råd, gi slipp og kom deg videre. Høres sikkert veldig lett for meg å si, men for meg er det ingen tolleranse for slike ting..

Klem til deg TS

[AnonymBruker]

_{Føler med deg, dette du opplever er et sant helvete. Fikk helt vondt i magen av det du skriver.}

_{Har opplevd det selv, prøvde å tilgi, funket ikke. Jeg kommer aldri til å tilgi utroskap igjen. Det har noe å gjøre med at personen faktisk er i stand til å holde deg for narr over en lengre periode, det viser fullstendig mangel på respekt. Et menneske som kan gjøre dette mot meg vil jeg ikke ha i livet mitt.}

_{Alle respekt til de som velger å prøve igjen og klarer det. Jeg klarer det ikke.}

_{Ønsker deg uansett lykke til.}

Anonymous poster hash: 62afa...61a

[Gjest sliten]

Ts her...

Takk for masse svar! Det er ingen lett situasjon nei... Og klart lurer jeg på om vi virkelig klarer å kjempe oss igjennom

dette her. Men, nå elsker jeg mannen min veldig veldig høyt og forholdet vårt både før og etter dette var veldig bra.

Det som gjør meg litt ekstra bekymret denne helgen er at vi har kranglet en del...

Begge har vært slitne. Han har vært

irritabel og jeg har vært trist... fantastisk kombinasjon!

Når han blir irritert over ting som ikke har

med denne utroskapen å gjøre blir jeg

livredd for at det betyr at han ikke føler nok

for meg. Jeg blir masete og han blir mer irritert. Han sier han skal svare på og gjøre alt når det gjelder utroskapen, men at han fortsatt kan bli irritert over vanlige ting.. Jeg er forsåvidt enig i det, men jeg blir bare så mye mer redd når vi krangler nå enn hva jeg vanligvis gjør.. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å forstå hvor ille krangling er for meg nå for tiden...

Før dette var jeg blant de som sa at jeg hadde nulltoleranse for utroskap... men nå når jeg står oppi det selv er det jammen ikke lett å bare gå.

Ang sex igjen.... Jeg har kommet med haugevis av forslag, og blir stort sett nedstemt. En ting som sårer mye nå er at mannen min har mye lavere sexlyst enn jeg i utgangspunktet. .. Og så går han til andre for sex... Og ikke bare det... Ting jeg har foreslått seksuelt som han har avvist meg på er noen av de tingene han har gjort med denne andre kvinnen :-(

[bebisss]

Ts her...

Takk for masse svar! Det er ingen lett situasjon nei... Og klart lurer jeg på om vi virkelig klarer å kjempe oss igjennom

dette her. Men, nå elsker jeg mannen min veldig veldig høyt og forholdet vårt både før og etter dette var veldig bra.

Det som gjør meg litt ekstra bekymret denne helgen er at vi har kranglet en del...

Begge har vært slitne. Han har vært

irritabel og jeg har vært trist... fantastisk kombinasjon!

Når han blir irritert over ting som ikke har

med denne utroskapen å gjøre blir jeg

livredd for at det betyr at han ikke føler nok

for meg. Jeg blir masete og han blir mer irritert. Han sier han skal svare på og gjøre alt når det gjelder utroskapen, men at han fortsatt kan bli irritert over vanlige ting.. Jeg er forsåvidt enig i det, men jeg blir bare så mye mer redd når vi krangler nå enn hva jeg vanligvis gjør.. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å forstå hvor ille krangling er for meg nå for tiden...

Før dette var jeg blant de som sa at jeg hadde nulltoleranse for utroskap... men nå når jeg står oppi det selv er det jammen ikke lett å bare gå.

Ang sex igjen.... Jeg har kommet med haugevis av forslag, og blir stort sett nedstemt. En ting som sårer mye nå er at mannen min har mye lavere sexlyst enn jeg i utgangspunktet. .. Og så går han til andre for sex... Og ikke bare det... Ting jeg har foreslått seksuelt som han har avvist meg på er noen av de tingene han har gjort med denne andre kvinnen :-(

Jeg tror dette kommer til å bli verre og verre. jeg ville ikke klart å tilgi dette. Det er så mye følelser her som dere begge skal klare å styre, og da må dere jobbe med at begge deres følelser ikke går i kluss.

Jeg får så vondt av å lese innlegget ditt, jeg ville vært så knust. Tror jeg ville jobbet med å vende sorgen til sinne, tenke mer på hvor respektløst det var enn å tenke på hvordan de har kost seg. Da blir det forhåpentligvis lettere å dra, eller at jeg hadde gitt mannen en kald skulder så mannen kan kjenne litt på sin egen frykt for å miste deg.

Kan dere snakke sammen om hvordan dere ærlig talt vil ha det, og du kan fortelle hvordan du føler det uten at han skal bli irritert. Masing gjør alltid ting enda verre, kanskje du kan holde temaet ute for en liten periode så han kan selv roe seg litt ned, så blir det mindre krangling på dere, og når tiden er inne så setter dere ned og prater skikkelig sammen.

Jeg gir deg hvertfall en klem

[AnonymBruker]

Hvis dere skal ha en sjanse i havet er han bare nødt til å ta hensyn til deg nå, stagge irritasjonen sin og virkelig vise at han vil ha deg og satse seriøst på forholdet deres. Skjønner veldig godt om du sliter med å føle deg trygg på han, og det burde han også forstå. Det er naturlig at du er sårbar og overfølsom nå, at du reagerer mer på krangler og hans irritasjon enn tidligere. Du trenger sannsynligvis å bygge opp tryggheten din på han igjen, og spørsmålet er da om han er i stand/villig til å hjelpe deg med det...

Anonymous poster hash: 62afa...61a

[Gjest LonelyAngel]

Synes veldig synd på deg. Unner ingen å oppleve noe slik. Jeg synes personlig at det virker som dere har fått hverandre litt i halsen. Du er trist, han irritabel. Hva med å bo hver for dere en liten stund, slik at dere får klarne hodet litt? Eller hva om du f.eks tar deg en liten ferie med familie/venner?

Endret 23. juni 2013 av LonelyAngel

[Gjest Heartbeat]

Du måtte jo finne dette ut selv, før han til slutt innrømmet kun flørt. Etter noen år legger han kortene på bordet?

Er dette en mann du vil fortsette med? Som er utro og i tillegg lyver om det?

Det hadde stått mye mer respekt om han har vært åpen om forelskelsen fra første stund, men å gå bak ryggen på det i ett år!!

Nei, jeg ville ALDRI ha tilgitt noe slikt!

Du fortjener så uendelig mye mer enn dette, kjære deg