Sjalu samboer

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke mine arme råd lenger.. Dette er slitsomt

Jeg har vært samboer på 4 året med verdens snilleste mann, men det er et stort problem! Hans sjalusi....

Jeg kan ikke snakke til andre gutter, selv om det i settingen er normalt/ høflig.

Han sjekker sms mine, Facebook ol. Jeg har ingenting å skjule, men jeg må på en måte stå til rette for det andre gjør. Som at jeg fikk en bursdagshilsen på sms fra en jeg hadde ett kort forhold til for mange år siden.

Jeg kan ikke legge til tidligere skolevenner, som er gutter, på Facbook. Eller fedre til barn i klassen til barna mine.

Jeg er introvert, som gjør at jeg iblant sitter i mine egne tanker, da blir jeg beskyldt for at det er noe galt eller at jeg er sur.

Han baksnakker alle gutter i nærheten. "Han er stygg.. ""Han tror han er noe..."osv.

Han blir fort sur hvis jeg ser i retning av en mann, selv om det ikke er mannen jeg ser på..

Hvis andre menn ser på/ snakker til meg blir han sur. Han er overbevist om at de er " ute" etter meg...

Huff, dette er slitsomt, føler jeg må passe hvert eneste skritt jeg tar. Jeg er av natur litt distre og ubetenksom, så for meg må jeg gå å konsentrere meg hele tiden for å ikke gjøre noe som kan utløse følelsene hos han.

Kan legge til at han er en utrolig snill og omtenksom person. Han har masse gode egenskaper. Han er kjekk og ser bra ut på alle måter...

Men... Jeg orker snart ikke mer. Vi kommer ofte opp i konflikter og krangler pga dette, og han kan furte i timesvis.

Jeg er av typen som tenker at man har ett liv, og i det skal man ha det så bra man kan få... Livet er for kort til å kaste bort på bagateller og problemer man skaper selv.

Tenker også at folk ikke kan forandre seg, det krever i såfall en stor dose selvinnsikt og hardt arbeid. Han har alltid unnskyldninger for oppførselen sin, nekter eller angriper meg verbalt hvis jeg tar dette opp med han. Så derfor tror jeg det er lite han/ vi kan gjøre med dette.

Noen som vet råd?

Anonymous poster hash: 30298...4f1

[Pria]

Ikke noe annet råd enn at du kaster bort livet ditt på en usikker liten gutt. Noen mann er han ikke.

[AnonymBruker]

Ja

Ikke noe annet råd enn at du kaster bort livet ditt på en usikker liten gutt. Noen mann er han ikke.

Ja, det er det jeg er redd for..

Bare så synd han er perfekt på alle andre måter.

Anonymous poster hash: 30298...4f1

[absinthia]

Dersom han ikke vil innse problemet, gå i terapi eller ta tak i det på en annen måte, synes jeg at du bør vurdere forholdet svært nøye. Min eks hadde slike tendenser uten at sjalusitendensene var absolutt like utpreget som det ser ut til at din kjæreste har, men jeg oppdaget at jeg ble ganske skadd og isolert av det. Slike menn vokser det ikke av seg, med mindre de jobber knallhardt med saken og det er det bare et mindretall som gjør - for det er jo alltid dama og/ eller de andre mennene som har et problem - ikke dem selv.

[Yesterday]

Ta en skikkelig prat med han, fortell alt hva du føler og si at dette holder på å ødelegge forholdet. Kanskje han åpner øynene sine da. Vil han ikke skjerpe seg, eller ikke klarer det, så vurder om du orker å ha det sånn her. Som absinthia sier at vokser man ikke av seg sånne ting, det er vanskelig å endre personligheten til en voksen. Jeg har ikke opplevd en slik sjalu fyr selv, men har opplevd dvs slitsomme uvaner i personligheten som jeg ikke har kunnet leve med. Klart det er vanskelig med et brudd etter 4 år, men vil du leve resten av livet ditt i dette forholdet hvis han ikke endrer seg? Noe han neppe klarer

[AnonymBruker]

Been there, done that... For alt i verden, ikke la han ødelegge livet ditt.

JEg var sammen med en i 3 r. Og han var akuratt på samme måte. Han var grei, omtenksom osv, men kunne ikke fordra andre gutter jeg hadde kontakt med.

JEg følte meg isolert fra alt i disse 3 årane. Skulle jeg på jentekveld måtte jeg hele tiden fortelle hvem som var der, kom det en gutt innom så kom han med en gang. Hele tiden måtte jeg forklare meg hvis jeg fikk en SMS eller melding på nett.

Det gikk såpass langt at han nektet meg kontakt med noen. Han ville hente meg på skolen slik at jeg ikke fikk snakke me gutter i det hele tatt...

Jeg klarte heldigvis tenke klart og fikk dumpet han.

De kan være verdens snilleste og alt det her. Men sykelig sjalusi er livsfarlig!

Sorry for å si det, men hvis han ikke blir bedre bør du rett og slett dumpe han

Lykke te!

Anonymous poster hash: 2080f...bd4

[Grønt blad]

Dette høres ikke bra ut, og det er ikke et sunt forhold.

Huff, dette er slitsomt, føler jeg må passe hvert eneste skritt jeg tar. Jeg er av natur litt distre og ubetenksom, så for meg må jeg gå å konsentrere meg hele tiden for å ikke gjøre noe som kan utløse følelsene hos han.

Du skal ikke måtte gå rundt å hele tiden passe på hva du gjør i frykt for å utløse ekstreme sjalufølelser hos ham. Over lengre tid gjør det at man blir helt utslitt, psykisk nedbrutt og går inn i en ond sirket der ting bare blir verre.

Det virker heller ikke som han har selvinnsikt, spesielt når han nekter eller heller angriper deg verbalt.

Det virker som du egentlig har bestemt deg, og ønsker å høre at du reagerer riktig. Det gjør du. Som et siste desperat forsøk kan du ta en ny prat med ham. På forhånd kan du f.eks. vise ham det du har skrevet (kopier over i et Word-dokument og skriv ut hvis du er redd han vil fokusere på at du har lagt det ut på et åpent forum i stedet for å ta det opp med ham). Det gjør at han vil få muligheten til å tenke gjennom saken. Ta ev. samtalen på familievernkontoret. Still et ultimatum der han må endre seg, hvis ikke så går du. Vær også hard, og inngå ikke kompromiss. Han kan kun endre seg dersom han erkjenner at oppførselen hans er ugrei, har et dypt ønske om å endre seg og jobber hardt og får hjelp over mange år til å få til en endring.

Dersom du ikke orker dette, skjønner jeg deg godt. Det krever at du er sterk, utholdende og svært tålmodig, og det er ikke garantert at det vil bli gode resultater. Jeg skjønner deg hvis du velger å gå nå.

Uansett hva du velger ønsker jeg deg lykke til!

[AnonymBruker]

Dersom han ikke vil innse problemet, gå i terapi eller ta tak i det på en annen måte, synes jeg at du bør vurdere forholdet svært nøye. Min eks hadde slike tendenser uten at sjalusitendensene var absolutt like utpreget som det ser ut til at din kjæreste har, men jeg oppdaget at jeg ble ganske skadd og isolert av det. Slike menn vokser det ikke av seg, med mindre de jobber knallhardt med saken og det er det bare et mindretall som gjør - for det er jo alltid dama og/ eller de andre mennene som har et problem - ikke dem selv.

Ja, det er sånn jeg tenker også..

I begynnelsen tenkte jeg at han bare var usikker fordi vi ikke kjente hverandre så godt. Eller han brukte det som unnskyldning... Og jeg kjøpte den!

Jeg synes til og med synd på han i perioder for å gå rundt å ha disse følelsene. Må være fælt å gå rundt å se alle menn som fiender.

Han vil ikke at jeg skal dra på butikken eller til byen alene.. Gjør jeg det, blir jeg kryssforhørt i mange timer etterpå. Om jeg møtte noen " kjente", snakket med noen ol.

Han liker ikke at jeg er for pyntet, har for kort kjole fordi han mener at det tiltrekker oppmerksomhet fra andre menn. Selv mener jeg at jeg pynter meg for meg selv, og synes det er gøy med sminke, mote ol.

Kan legge til at vi ikke er veldig unge heller, vi har begge barn fra tidligere forhold, men jeg føler det blir ofte fjortisdrama ut av ting...

Mange sier at et forhold krever hardt arbeid fra begge parter, men hvor mye skal man egentlig jobbe med et forhold? hvor mye skal man akseptere?

Anonymous poster hash: 30298...4f1

[AnonymBruker]

Ta en skikkelig prat med han, fortell alt hva du føler og si at dette holder på å ødelegge forholdet. Kanskje han åpner øynene sine da. Vil han ikke skjerpe seg, eller ikke klarer det, så vurder om du orker å ha det sånn her. Som absinthia sier at vokser man ikke av seg sånne ting, det er vanskelig å endre personligheten til en voksen. Jeg har ikke opplevd en slik sjalu fyr selv, men har opplevd dvs slitsomme uvaner i personligheten som jeg ikke har kunnet leve med. Klart det er vanskelig med et brudd etter 4 år, men vil du leve resten av livet ditt i dette forholdet hvis han ikke endrer seg? Noe han neppe klarer

Been there, done that... For alt i verden, ikke la han ødelegge livet ditt. JEg var sammen med en i 3 r. Og han var akuratt på samme måte. Han var grei, omtenksom osv, men kunne ikke fordra andre gutter jeg hadde kontakt med. JEg følte meg isolert fra alt i disse 3 årane. Skulle jeg på jentekveld måtte jeg hele tiden fortelle hvem som var der, kom det en gutt innom så kom han med en gang. Hele tiden måtte jeg forklare meg hvis jeg fikk en SMS eller melding på nett. Det gikk såpass langt at han nektet meg kontakt med noen. Han ville hente meg på skolen slik at jeg ikke fikk snakke me gutter i det hele tatt... Jeg klarte heldigvis tenke klart og fikk dumpet han. De kan være verdens snilleste og alt det her. Men sykelig sjalusi er livsfarlig! Sorry for å si det, men hvis han ikke blir bedre bør du rett og slett dumpe han Lykke te! Anonymous poster hash: 2080f...bd4

Dette høres ikke bra ut, og det er ikke et sunt forhold.

Du skal ikke måtte gå rundt å hele tiden passe på hva du gjør i frykt for å utløse ekstreme sjalufølelser hos ham. Over lengre tid gjør det at man blir helt utslitt, psykisk nedbrutt og går inn i en ond sirket der ting bare blir verre.

Det virker heller ikke som han har selvinnsikt, spesielt når han nekter eller heller angriper deg verbalt.

Det virker som du egentlig har bestemt deg, og ønsker å høre at du reagerer riktig. Det gjør du. Som et siste desperat forsøk kan du ta en ny prat med ham. På forhånd kan du f.eks. vise ham det du har skrevet (kopier over i et Word-dokument og skriv ut hvis du er redd han vil fokusere på at du har lagt det ut på et åpent forum i stedet for å ta det opp med ham). Det gjør at han vil få muligheten til å tenke gjennom saken. Ta ev. samtalen på familievernkontoret. Still et ultimatum der han må endre seg, hvis ikke så går du. Vær også hard, og inngå ikke kompromiss. Han kan kun endre seg dersom han erkjenner at oppførselen hans er ugrei, har et dypt ønske om å endre seg og jobber hardt og får hjelp over mange år til å få til en endring.

Dersom du ikke orker dette, skjønner jeg deg godt. Det krever at du er sterk, utholdende og svært tålmodig, og det er ikke garantert at det vil bli gode resultater. Jeg skjønner deg hvis du velger å gå nå.

Uansett hva du velger ønsker jeg deg lykke til!

Takk for svar!

Jeg skal gi det et siste forsøk å prate med han om dette. Men det er ikke lett når han nekter, vrir på ting eller angriper meg (snur situasjonen)

Har tatt dette opp utallige ganger før, og jeg er normalt ikke en person som lar meg pille på nesen.

Når jeg har presset han til det ytterste og truet med brudd pga av dette, lover han bot og bedring. Men det holder sjeldent mer enn en uke.

Alle disse kranglene gjør nesten så vi lever i et fiendeforhold. Jeg er sint inne i meg på han for hvordan han behandler meg, samtidig som jeg er villig til å tilgi og har håp om forandring. Han er sint på meg for at han merker noe er galt, men skjønner ikke at han selv er skyld i dette.

Er ikke akkurat sjelevenner for å si det sånn. De siste feriene vi har hatt, bare oss to, har ofte inneholdt mye krangling. Man kommer ikke nær hverandre på denne måten.. Jeg har forsøkt forklare han dette, men han bare kverulerer..

Jeg trenger nok ikke måtte vise han denne tråden. Sletter jeg ikke loggen vil han garantert finne den ved snokingen sin.. Og sletter jeg loggen får jeg bråk, for da skjuler jeg noe... Og da må jeg fortelle det uansett! :S

Anonymous poster hash: 30298...4f1

[Grønt blad]

*snip*

Mange sier at et forhold krever hardt arbeid fra begge parter, men hvor mye skal man egentlig jobbe med et forhold? hvor mye skal man akseptere?

Anonymous poster hash: 30298...4f1

Stikkordet her er "begge parter". Det hjelper ikke at den ene arbeider hardt, dersom den andre ikke gjør det, og i dette forholdet virker seg det eneste han jobber hardt med er å kryssforhøre deg og passe på at du ikke har sett på en annen mann eller at et annen mann har sett på deg.

[Yesterday]

Takk for svar!

Jeg skal gi det et siste forsøk å prate med han om dette. Men det er ikke lett når han nekter, vrir på ting eller angriper meg (snur situasjonen)

Har tatt dette opp utallige ganger før, og jeg er normalt ikke en person som lar meg pille på nesen.

Når jeg har presset han til det ytterste og truet med brudd pga av dette, lover han bot og bedring. Men det holder sjeldent mer enn en uke.

Alle disse kranglene gjør nesten så vi lever i et fiendeforhold. Jeg er sint inne i meg på han for hvordan han behandler meg, samtidig som jeg er villig til å tilgi og har håp om forandring. Han er sint på meg for at han merker noe er galt, men skjønner ikke at han selv er skyld i dette.

Er ikke akkurat sjelevenner for å si det sånn. De siste feriene vi har hatt, bare oss to, har ofte inneholdt mye krangling. Man kommer ikke nær hverandre på denne måten.. Jeg har forsøkt forklare han dette, men han bare kverulerer..

Jeg trenger nok ikke måtte vise han denne tråden. Sletter jeg ikke loggen vil han garantert finne den ved snokingen sin.. Og sletter jeg loggen får jeg bråk, for da skjuler jeg noe... Og da må jeg fortelle det uansett! :S

Anonymous poster hash: 30298...4f1

Ut fra det du skriver her, dump han! Pleier ikke å si direkte at folk skal dumpe han/henne, men han her høres ikke god ut Du fortjener et godt forhold, ikke en fyr som ødelegger deg

[Gjest Gjest]

http://www.dagbladet.no/2011/05/20/tema/helse/klikk/samliv/16600468/

Reis fra ham. Det er ikke verdt et liv å leve slik.

[Steinar40]

Hvis TS hadde vært smart så hadde hun prioritert å ha venninner.

Og jeg må bare si at jeg lurer på hvorfor hun ikke gjør det?

[AnonymBruker]

http://www.dagbladet.no/2011/05/20/tema/helse/klikk/samliv/16600468/

Reis fra ham. Det er ikke verdt et liv å leve slik.

Jeg tror han er en sterk 1, med ett snev av 3 utfra artikkelen.

Hvis TS hadde vært smart så hadde hun prioritert å ha venninner.

Og jeg må bare si at jeg lurer på hvorfor hun ikke gjør det?

Han misliker mine venninner, kollegaer også.. Føler jeg må forsvare at jeg skal omgåes de, og da blir det til at jeg ikke orker.

Han har lest det jeg har skrevet her, og som jeg trodde kom unnskyldningene, vridingene, fornektelsen.

Han så tilfeldigvis at jeg var på kvinneguiden ( han liker ikke at jeg er her, fordi her er det bare tapere) og det tok han ca 5 min å finne denne tråden...

Anonymous poster hash: 30298...4f1

[Gjest Gjest]

TS: Gi det en sjanse til. Insister på parterapi, men går ikke det, så kom deg ut av dette før dere eventuelt får barn. I beste fall ender dere opp med barn som knapt tør gjøre noe "galt" for da blir de skjelt ut, og som knapt lærer tenke selv før de flytter ut. I verste fall ender det med forskjellsbehandling, med en jente som er overkontrollert pga at hun må skjermes fra alt, og en gutt som slipper unna med alt pga at "gutter er gutter, og kan ikke styre seg selv".

[Yesterday]

Han lar deg ikke ha venninner? (siden du må forsvare vennskapene) Unnskyld meg men det virker som at han vil at du skal være ensom og avhengig av han, sånn at han kan oppføre seg som han vil og få din tilgivelse uansett. Jeg hadde ikke gitt han flere sjanser siden dere ikke har barn, hadde dere hatt barn så kunne dere prøvd terapi for barna sin skyld. Nei kom deg ut av dette!

[AnonymBruker]

Jeg trenger nok ikke måtte vise han denne tråden. Sletter jeg ikke loggen vil han garantert finne den ved snokingen sin.. Og sletter jeg loggen får jeg bråk, for da skjuler jeg noe... Og da må jeg fortelle det uansett! :S

Anonymous poster hash: 30298...4f1

Snoker han på loggen etter deg?????

Anonymous poster hash: 2080f...bd4

[Gjest Gjest]

Jeg tror han er en sterk 1, med ett snev av 3 utfra artikkelen.

Han misliker mine venninner, kollegaer også.. Føler jeg må forsvare at jeg skal omgåes de, og da blir det til at jeg ikke orker.

Han har lest det jeg har skrevet her, og som jeg trodde kom unnskyldningene, vridingene, fornektelsen.

Han så tilfeldigvis at jeg var på kvinneguiden ( han liker ikke at jeg er her, fordi her er det bare tapere) og det tok han ca 5 min å finne denne tråden...

Anonymous poster hash: 30298...4f1

Definer "tapere". Alle som ikke mener akkurat det samme som han? Og ikke ser verden nøyaktig slik som han gjør?

Og han tar ikke til seg et eneste ord av det som blir sagt her, hverken fra deg eller andre? Hvem er taperen....? Han er ikke en ener, han er en treer i artikkelen. Skremmende.

[AnonymBruker]

TS: Gi det en sjanse til. Insister på parterapi, men går ikke det, så kom deg ut av dette før dere eventuelt får barn. I beste fall ender dere opp med barn som knapt tør gjøre noe "galt" for da blir de skjelt ut, og som knapt lærer tenke selv før de flytter ut. I verste fall ender det med forskjellsbehandling, med en jente som er overkontrollert pga at hun må skjermes fra alt, og en gutt som slipper unna med alt pga at "gutter er gutter, og kan ikke styre seg selv".

Jeg føler det egentlig mest at han trenger terapi, for å bli kvitt denne tankegangen. Jeg har sagt som ultimatum at vi skal gå i parterapi hvis vi skal fortsette forholdet.

Men på en annen side har jeg vel sagt det sånn ca to- tre ganger hvert år...

Han lar deg ikke ha venninner? (siden du må forsvare vennskapene) Unnskyld meg men det virker som at han vil at du skal være ensom og avhengig av han, sånn at han kan oppføre seg som han vil og få din tilgivelse uansett. Jeg hadde ikke gitt han flere sjanser siden dere ikke har barn, hadde dere hatt barn så kunne dere prøvd terapi for barna sin skyld. Nei kom deg ut av dette!

Jeg føler det sånn. Han sier at han må bare vite at han er nr 1 i mitt liv.. Jeg tenker sånn at hvis vi villet hatt noen andre så hadde vi vel ikke vært sammen..

Snoker han på loggen etter deg????? Anonymous poster hash: 2080f...bd4

Det gjør meg egentlig ingenting for jeg har ikke noe å skjule. Men det er slitsom å måtte stå til rette for hva andre gjør, eller gammelt grums som skjedde lenge før vi ble sammen..

Eller at han sletter mine bilder på min Facebook fordi han synes jeg var fin på de og ikke vil at andre skal synes jeg er pen...?!

Føler jeg blir innvandert. Sender ikke akkurat bra signaler til barna heller om respekt ol.

Definer "tapere". Alle som ikke mener akkurat det samme som han? Og ikke ser verden nøyaktig slik som han gjør?

Og han tar ikke til seg et eneste ord av det som blir sagt her, hverken fra deg eller andre? Hvem er taperen....? Han er ikke en ener, han er en treer i artikkelen. Skremmende.

Han ser bare verden i svart hvit, feil eller rett.. Hehe..

Anonymous poster hash: 30298...4f1

[pusekatta]

Det du beskriver er jo et tilfelle av sykelig sjalusi. Vil du virkelig leve slik? Du lever med et menneske som overvåker deg og styrer livet ditt, og du må gå på nåler for å ikke "utløse" noe som helst. Situasjonen du beskriver er ikke normal, og det er heller ikke greit. Partneren din er virkelig nødt til å jobbe med seg selv, han hadde sikkert ikke hatt vondt av terapi, for dette er ikke noe greit for noen.

Du kan ikke snakke med andre gutter/menn i en helt normal/høflig setting. Ser du ikke selv hvor sykt det er? Det er normalt å bagatellisere en situasjon som man står midt oppe i, men for utenforstående er ikke dette hverken OK, eller normalt. Det ser du sikkert på svarene du får. Du må nødt til å ta tak i dette før han får isolert deg helt. Fortell det til noen, venninner eller foreldre, slik at de kan få åpnet øynene dine.