Hva kan man kreve hvis kjæresten blir invitert på middag?

[pressplay]

Inspirert av en annen tråd tar jeg å trekker ut spørsmålet mitt i den tråden og lager en ny ang. emnet.

Der ble det nevnt at kvinner ofte får bl.a middagsinvitasjoner på tomannshånd av andre menn selv om de er i et forhold. Da lurer jeg som mann hva dere kvinner mener er godtatt reaksjon på dette uten å være for kontrollerende? Jeg mener at det ikke passer seg å gå på middag på tomannshånd med en av det annet kjønn når man er i et forhold, spesielt hvis dette bare er en bekjent, kollega eller en man nylig har truffet og ikke en skikkelig venn. Jeg ser at det kan være litt gråsoner, men jeg tenker hovedsakelig på invitasjon som kommer helt ut av det blå og da fra en person kjæresten ikke har hatt mye med å gjøre.

- Kan man kreve at kjæresten takker nei til invitasjonen?

- Kan man kreve at kjæresten forteller vedkommende at slik ikke sømmer seg?

- Er det Ok å selv ta kontakt med mannen og fortelle at man vil ha seg frabedt slik?

- Er det annet man kan/bør gjøre?

Hvor går grensen for å være kontrollerende og rettmessig sette foten ned?

Edit:
Dette kan også være andre veien, at mannen får middagsinvitasjon fra damer.

Endret 23. juni 2013 av pressplay

[Snipa]

At det var???

Hvis det var du og jeg som var kjærester, skulle du altså da kontakte eventuelle menn som ba meg på middag og be dem holde seg unna?

Du tror ikke jeg ville klare å håndtere slkt selv? At jeg selv ville være i stand til å vurdere om dette var en invitasjon jeg burde si nei til?

Jeg aner ikke hvilken tråd du drar dette ut fra, så tar forbehold om at det er sammenhenger her jeg ikke har fått med meg.

[LillaFrosk]

Nå er jeg litt usikker på hva du mente.. Men.. Vel.. Jeg er litt for det å finne seg kjærester med omtrentlig like verdier og syn på ting, og som en vet ikke ville gjort noe en selv ville vært totalt i mot.

Dvs, hadde en eller annen fyr jeg nettopp hadde møtt invitert meg på middag (bare oss to), mens jeg var i et forhold, så hadde jeg foretrukket at kjæresten min hadde stolt på at jeg hadde takket nei på egen hånd.

Jeg ville ikke satt pris på at denne kjæresten hadde kommet meg i forkjøpet, ved å fortelle meg at "du får ikke lov til å takke ja", eller ved å ringe fyren for å fortelle at det er uakseptabelt. Det hadde dog vært greit om han hadde sagt at han ikke ville likt det om jeg dro for å spise middag med denne fyren - men lot valget til syvende og sist falle på meg. Så kan jeg få ta det riktige valget alene.

[pressplay]

Hvis det var du og jeg som var kjærester, skulle du altså da kontakte eventuelle menn som ba meg på middag og be dem holde seg unna?

Det er synspunkter på dette jeg er ute etter.

Generelt som mann så ville jeg synes det er naturlig å forsvare sitt eget territorium (nei kjære kvinner, jeg mener ikke at kvinner er mannens eiendom) menn som la seg ut etter kjæresten min. Har ikke jeg som kjæreste/samboer/ektefelle noe rett til å sette ned foten ovenfor andre menn eller skal man passivt sitte og se på at andre menn prøver seg?

[pressplay]

Jeg ville ikke satt pris på at denne kjæresten hadde kommet meg i forkjøpet, ved å fortelle meg at "du får ikke lov til å takke ja", eller ved å ringe fyren for å fortelle at det er uakseptabelt. Det hadde dog vært greit om han hadde sagt at han ikke ville likt det om jeg dro for å spise middag med denne fyren - men lot valget til syvende og sist falle på meg. Så kan jeg få ta det riktige valget alene.

Hva om du hadde takket ja til invitasjonen? Har man som partner ingenting man skulle sagt? Kan man ikke kreve/forlange at den andre endrer valget sitt?

[Gjest Vampen]

Jeg skjønner egentlig ikke helt problemstillingen. Om en fyr hadde bedt meg på middag, så tror jeg at jeg er oppegående nok til å avgjøre om det er "passende" eller ikke selv. Uten at kjæresten må sette ned foten og kreve noe som helst.

[Noteknekk]

Nei jeg syns ikke at man kan kreve og forlange på den måten du beskriver. Men man kan forvente, og gi uttrykk for, hva man syns er greit og ikke greit, men til syvende og sist stole på at kjæresten selv tar det rette valget overfor den aktuelle situasjonen.

[Miamaia83]

- Kan man kreve at kjæresten takker nei til invitasjonen? Ja, men synes kjæresten burde selv forstå at man burde takke nei.

- Kan man kreve at kjæresten forteller vedkommende at slik ikke sømmer seg? Ja, men synes kjæresten selv burde forstå at det ikke sømmer seg.

- Er det Ok å selv ta kontakt med mannen og fortelle at man vil ha seg frabedt slik? Unødvendig om partneren selv sier i fra.

- Er det annet man kan/bør gjøre?

[Gjest Lille-pus]

Den dag min daværende tenker ringe en av mine forretningsforbindelser for å si at jeg ikke få lov å gå ut og spise meiddag ved vedkommende, på en bedre restaurant, sammen med andre mennesker som også spiser middag der den kvelden....

Den dagen tror jeg det kommer til en meget alvorlig samtale i forholdet. En meget alvorlig samtale.

Forretningsmiddag er business, og de foregår på kvelden, og man bør helst si 'ja' og se både veldig pen og veldig profesjonell ut.

- og ikke på blanke møkka om man engang bør tenke nabotanken til idèen om å innlede noe som helst erotisk med noen man enten har inngått kontrakt med eller er i forhandlinger med.

Det samme gjelder selvsagt for en daværende mann, - det er noe med å kjenne hverandre, ha tillit, bekrefte tillit.

Endret 23. juni 2013 av Lille-pus

[LittDiva]

Enig med pus. Har en jobb hvor jer pent nødt til å spjåke meg opp både innlands/ utlands. Med e n , to tre eller flere av samme eller motsatt kjønn.

Mine tanker kunne ikke vært fjernere fra sex eller noe som ligner på .

Og om min mann skulle i det hele tatt nevnt dette som problem , vel , som sagt - enig med pus.

[Gjest Gjest]

Inspirert av en annen tråd tar jeg å trekker ut spørsmålet mitt i den tråden og lager en ny ang. emnet.

Der ble det nevnt at kvinner ofte får bl.a middagsinvitasjoner på tomannshånd av andre menn selv om de er i et forhold. Da lurer jeg som mann hva dere kvinner mener er godtatt reaksjon på dette uten å være for kontrollerende? Jeg mener at det ikke passer seg å gå på middag på tomannshånd med en av det annet kjønn når man er i et forhold, spesielt hvis dette bare er en bekjent, kollega eller en man nylig har truffet og ikke en skikkelig venn. Jeg ser at det kan være litt gråsoner, men jeg tenker hovedsakelig på invitasjon som kommer helt ut av det blå og da fra en person kjæresten ikke har hatt mye med å gjøre.

- Kan man kreve at kjæresten takker nei til invitasjonen?

Nei. Spørre, kanskje, om det er en helsikkes god grunn bak.

- Kan man kreve at kjæresten forteller vedkommende at slik ikke sømmer seg?

Samme som over.

- Er det Ok å selv ta kontakt med mannen og fortelle at man vil ha seg frabedt slik?

Det hadde endt opp med et svært stygt brudd om jeg hadde hatt en mann som gjorde noe slikt med mindre jeg hadde bedt om det. Jeg er ikke hans eiendom, og å bli behandlet som det er noe jeg ikke reagerer positivt på.

- Er det annet man kan/bør gjøre?

Snakke med folk før en blir sammen, for å finne ut om en har kompatible liv, og holdninger på dette.

Hvor går grensen for å være kontrollerende og rettmessig sette foten ned?

For min del? En god del hakk før dette du beskriver her.

Edit:

Dette kan også være andre veien, at mannen får middagsinvitasjon fra damer.

[smilo]

Jeg anser meg selv som mer enn voksen nok til å selv ta ansvar for hvorvidt en middagsinvitasjon er passende eller ikke. Hvis en mann skulle føle at mitt svar ikke er greit nok, så er det helt i orden å ta en samtale om dette, men ut over det så er det jeg som tar valgene. Den dagen jeg takker ja til en middagsinvitasjon fra en mann som ikke er jobbmessig eller i vennesonen da er nok mitt forhold på tur over i fortiden. Og om en slik invitasjon hadde ført til at mannen takket nei på mine vegne så ville nok forholdet vært over enda tidligere.

[AnonymBruker]

Synes ikke det skal være rett at partneren skal bestemme over meg. Dersom dette er en relasjon eks. kollega, så hvorfor skulle det gjøre noe? Så lenge denne andre personen vet at du har kjæreste, og at du ikke er intressert i noe romantisk forhold (enten om du har gitt uttrykk for det, eller ikke), men heller kanskje et vennskap, så ser jeg ingenting galt i det.

Jeg hadde senest en middag hos meg med en av mine venninners venner (han er vel strengt tatt en av mine venner også), som takk for at han hjalp meg å bære noen tunge ting og sette sammmen noen møbler. Vanligvis ville jeg bedd kjæresten min om å gjøre det, men han har dratt hjem for sommeren.

Anonymous poster hash: 26b02...034

[Silfen]

Du feilet med en gang du begynte å snakke om krav.

[Gjest Bleach]

-

Endret 30. juli 2013 av Bleach

[Gjest Maria_Marihøne]

Hadde en mann bedt meg med på middag hadde jeg selvfølgelig takket nei og sagt jeg er gift. Og det hadde vært enden på den samtalen. Mannen min hadde ikke tenkt å kreve noe som helst. Vi vet begge hvor våre grenser går.

Hadde han tatt kontakt med mannen som spurte hadde jeg fått sjokk tror jeg. Det er det absolutt ingen grunn til.

[AnonymBruker]

Jeg mener at man må være veldig usikker på seg selv når man skal begynne og nekte partneren ting

Anonymous poster hash: 45166...09a

[AnonymBruker]

Du burde ha skrevet som kvinne da ville kvinnene her svart at ja du kan forlange det.

Anonymous poster hash: 45166...09a

[AnonymBruker]

Generelt som mann så ville jeg synes det er naturlig å forsvare sitt eget territorium (nei kjære kvinner, jeg mener ikke at kvinner er mannens eiendom) menn som la seg ut etter kjæresten min. Har ikke jeg som kjæreste/samboer/ektefelle noe rett til å sette ned foten ovenfor andre menn eller skal man passivt sitte og se på at andre menn prøver seg?

Nei, du har et utdatert og sjåvinistisk syn på kvinner. I 2013 forventes det at du stoler på partneren sine avgjørelser, eller bryter forholdet. Å ta kontakt med eventuelle beilere er så langt over streken at jeg hadde funnet det skremmende at du i det hele tatt tenkte tanken, siden det vitner om et overdrevent kontrollbehov og alle de tingene som følger med det.

Anonymous poster hash: c7e89...6cb

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner egentlig ikke helt problemstillingen. Om en fyr hadde bedt meg på middag, så tror jeg at jeg er oppegående nok til å avgjøre om det er "passende" eller ikke selv. Uten at kjæresten må sette ned foten og kreve noe som helst.

For meg er det helt naturlig at partneren sier hva han/hun mener om dette.

Når det er sagt, så blir hele problemstillingen bare hypotetisk for min del, da det ALDRI ville vært aktuelt for meg å dra ut på en middag på tomannshånd med en annen mann når jeg er i forhold, uavhengig av hva mannen min hadde sagt eller ikke sagt. Det er respektløst overfor partneren.

Hadde mannen min dratt ut på middag med en annen kvinne, som i realiteten ikke er noe annet enn en date, hadde jeg gjort det slutt på flekken. Det er på grensen til utroskap.

Jeg snakker her selvsagt om ting som skjer på fritiden og som ikke er gjennom jobb. Det er jo noe helt annet om det er en jobbmiddag hvor f.eks. mannen min spiser middag med en kollega i hotellrestauranten etter et møte, men jeg forventer også her at det er profesjonelle forhold og ikke "romantiske" omgivelser.