AnonymBruker Skrevet 22. juni 2013 #1 Skrevet 22. juni 2013 Føler du at du kan være deg selv 100% når du er med dine foreldre? Hvor gammel er du? Jeg innså det nå for noen dager siden at jeg ikke er meg selv helt i selskap med de. Er i begynnelsen av tjueåra. Anonymous poster hash: b3bf8...133
Eneri Skrevet 22. juni 2013 #2 Skrevet 22. juni 2013 Jepp, det kan jeg og jeg kan ikke huske at det noen gang har vært annerledes. Har et nært og godt forhold til foreldrene mine, selv om jeg ikke betror dem alt mulig om meg og mitt liv. Jeg er nå 40 år. 1
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2013 #3 Skrevet 22. juni 2013 Nei. Er 20. Snakker ikke om personlige tanker eller følelser med dem eller andre. Anonymous poster hash: 5aba8...cfe 3
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2013 #4 Skrevet 22. juni 2013 Nei, 24 år og hankjønn Anonymous poster hash: 5479a...ae2 1
Gjest Blomst83 Skrevet 22. juni 2013 #6 Skrevet 22. juni 2013 (endret) Ja det kan jeg.Er 30. Edit:Men kun med mamma.Har bare kontakt med pappa på det økonomiske plan. Endret 23. juni 2013 av Blomst83
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2013 #7 Skrevet 22. juni 2013 Nei, jeg setter jo på en annen rolle enn med venner. Også med venner har jeg forskjellige roller; noen kan man snakke veldig intimt og inngående med, andre vet man har helt andre grenser. Man er jo forskjellige personer selv om man er i familie, og aldersforskjellen er jo større enn med andre man omgås. Så utvikler man seg mye i 20årene og kan fort få et annet syn på ting enn man hadde i tenårene - blant annet er man mer høflig og ber kanskje ikke foreldre dra en viss plass eller er "dum og teit assåååååå" slik en sint tenåring kan gjøre Det er vel en kombinasjon av sosiale konvensjoner og at man selv forandrer seg. De blir også eldre, og merker jo endringer på barna sine og prøver kanskje føle seg frem med kommunikasjon. Anonymous poster hash: e8e73...0f4 1
Gjest Spiderpig Skrevet 22. juni 2013 #8 Skrevet 22. juni 2013 Mamma har jeg hatt et ganske anstrengt forhold til og jeg klarer overhode ikke være meg selv med henne. Var noen år jeg ikke pratet med henne overhode. Pappa er jeg meg selv med, men det tok litt tid etter en dum oppvekst. Er i tyveårene. 1
Gjest oreokaka Skrevet 22. juni 2013 #9 Skrevet 22. juni 2013 Nei. Har et godt forhold til de, men kan absolutt ikke være meg selv med de.
Sheltay Retrac Skrevet 22. juni 2013 #10 Skrevet 22. juni 2013 Er 31 år og helt avslappet og meg selv med mamma og pappa. 1
LillaFrosk Skrevet 22. juni 2013 #11 Skrevet 22. juni 2013 Jeg er 20, og ja, jeg føler jeg kan være meg selv med dem. Det er ikke slik at jeg forteller dem absolutt alt av ting, men jeg kan fortelle dem ganske mye, og trenger ikke spille en rolle med en gang jeg går inn i deres hus. 1
Gjest Murica Skrevet 22. juni 2013 #12 Skrevet 22. juni 2013 Har heldigvis alltid kunne være meg selv med alle mine foreldre.
Gjest Valiumsjunkie Skrevet 22. juni 2013 #13 Skrevet 22. juni 2013 Ja, jeg er bortskjemt til tusen med gode foreldre som er veldig åpne og trygge, jeg kan være meg selv og vite at jeg er elsket.
Maria12345 Skrevet 22. juni 2013 #14 Skrevet 22. juni 2013 Føler du at du kan være deg selv 100% når du er med dine foreldre? Hvor gammel er du? Jeg innså det nå for noen dager siden at jeg ikke er meg selv helt i selskap med de. Er i begynnelsen av tjueåra. Anonymous poster hash: b3bf8...133 Jeg er helt meg selv med mamma, og sånn halvveis med pappa. Er 18 år.
Gjest Cathleen Skrevet 22. juni 2013 #15 Skrevet 22. juni 2013 (endret) På noen måter ja, på andre måter nei. Jeg føler ikke at det er noe jeg må skjule for foreldrene mine, vi har et godt og nært forhold, men det er klart at det er sider som er veldig synlige for samboere/venninner som jeg ikke nødvendigvis viser dem - på samme måte som at de nok har en mamma/pappa-rolle overfor meg. Men alt i alt er jeg nok meg selv, men jeg har et filter, som jeg også har overfor venninner og andre bekjente. Den eneste jeg føler at jeg kan fortelle absolutt alt til er kæresten min:-) Endret 22. juni 2013 av Cathleen 1
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2013 #16 Skrevet 22. juni 2013 Jeg er 25, og kan stort sett være meg selv sammen med min mor. (Foreldrene mine er for øvrig i 50-årene.) Overhodet ikke sammen med min far. Han er ikke interessert i å snakke med meg om noe som strengt tatt ikke er nødvendig. Han stiller aldri (oppfølgings-)spørsmål om noe, spør aldri hvordan jeg eller sønnen min har det. Og så videre i det uendelige... Anonymous poster hash: bf753...463 1
Madsam Skrevet 22. juni 2013 #17 Skrevet 22. juni 2013 (endret) Jeg er 23 år og fikk beskjed av min mor og ikke være meg selv når jeg var rundt henne. så jeg var meg selv heletiden, men etter den beskjeden (2 år siden) så er jeg mer eller mindre en nikkedukke når jeg er med henne Min far derimot kan jeg ringe å spørre om han kan passe mitt barn! Fordi jeg har behov :O Endret 22. juni 2013 av Madsam
Noteknekk Skrevet 22. juni 2013 #18 Skrevet 22. juni 2013 Jeg har et veldig nært forhold til mine foreldre og kan absolutt være meg selv sammen med dem ja. Er forresten 23. 1
meta2 Skrevet 22. juni 2013 #19 Skrevet 22. juni 2013 Kan være helt meg selv sammen med de, og jeg er 44 år
Stinelin Skrevet 22. juni 2013 #20 Skrevet 22. juni 2013 (endret) Nei. Faren min er død, hadde best kontakt med han. Jeg og mamma kan bare snakke om ufarlige temaer, ellers smeller det ganske fort. Vi er på ulik planet når det gjelder religion, interesser og holdninger til det meste. Det er nærmest umulig å være hos henne uten barnet mitt, han er liksom bufferen som gjør at det blir fred, selv om hun alltid prøver å fyre opp til diskusjon da også. Er 32 år. Endret 22. juni 2013 av Stinelin
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå