Myomer/muskelknuter i livmor, kan disse "dø"?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en kvinne på 40 år som for ca 5 år siden fikk konstatert at jeg hadde 5 myomer/muskelknuter i livmora. Dette var i forbindelse med undersøkelse pga veldig kort menstruasjonssyklus, men myomene ble ikke sett på som en årsak til dette. Jeg hadde ingen plager av disse, og har ikke undersøkt dette siden.

Det siste året- halvannet har jeg som regel hatt en dag i menstruasjonsperioden der jeg har hatt styrtblødninger; altså at jeg på veldig kort tid kan ha blødd ut en tampong som var nyinnsatt+bind+truse og bukse. Jeg har ikke smerter.

For en uke siden fikk jeg menstruasjon som vanlig, men i stedet for at den var ferdig etter 4-5 dager tok blødningene seg plutselig veldig opp og jeg har hatt 2 dager med styrtblødninger, uten særlig blødning om natta. Fremdeles ikke smerter.

Det jeg lurer på, er om det f.eks kan skje at en muskelknute "dør" og på en måte støtes ut av livmora og blør ut? Blødningene har vært rødsvarte, og liksom litt tykke og slimete i konsistensen (beklager detaljer!!)

Kan noen hjelpe meg med erfaringer og info? For ordens skyld; det er ingen mulighet for at dette er en spontanabort. Jeg bruker heller ingen hormonprevensjon.

Anonymous poster hash: 65fc1...9b4

[AnonymBruker]

Da jeg hadde myom i livmora blødde jeg mye. Blødningene økte etterhvert som lykken vokste. Blødde etterhvert hele måneden, men værst rundt mens. Tykt, mørkt blod. Mistet veldig mye blod, så den ble operert ut og bort.

Kanskje det er dine som har begynt å lage trøbbel? Jeg tror ikke de skrumper inn før ved overgangsalder.

Håper du finner ut av det.

Anonymous poster hash: 06ba4...aa6

[Smula]

Lykken = myom.... Autokorrekt fra helvete

[Eriks]

Myomene dør nok ikke bare av seg selv, nei. (Edit: Der tok jeg visst jeg feil, men symptomene kommer som regel ikke av dette.) Du får snakke med legen.

Endret 23. juni 2013 av Eriks

[Gjest Gjest]

Ts her. Takk for svar. Ja, kanskje har myomene bare vokst slik at de først nå skaper trøbbel. Har hørt om "infarkt" i disse myomene, som jeg forstår kommer av at de ikke lengre får nok blodtilførsel, tenkte om det kunne være noe slikt som har skjedd. Jeg har bestilt meg legetime, men lang ventetid når man er litt engstelig. Hvis blødningene ikke roer seg skal jeg insistere på en akuttime, selv om en evt gu ikke lyder så fristende MENS man blør :-( Skal få sjekket blodprosenten også.

Du som har operert bort myomet; gikk de gjennom buken eller kunne du operere via vagina for å få den bort? Så vidt jeg husker fra 5 år tilbake, nevnte gynekologen som undersøkte meg en metode som ble brukt på kvinner eldre enn jeg var da. Det var en ballong som ble ført inn i livmora og som på en måte brant bort muskelknutene. Er det dette du har fått gjort?

Jeg vil ikke ha flere barn, så evt problemer med å bli gravid bekymrer meg ikke. Men lurer veldig på om det å få brent bort livmorslimhinna på noen måte påvirker sexlivet ved at man f.eks føler seg øm eller det blir smertefullt med støt mot livmortappen.

[AnonymBruker]

Myomer på stilk kan dø dersom de vris rundt sin egen stilk (såkalt torkvering). Andre typer myomer skal mye til før de dør av seg selv men de kan vokse seg så stor at de får dårlig blodtilførsel og gi smerter, noe som bør sjekkes av lege da det kan gi alvorlig infeksjon.

Dersom man har et myom inni livmorhulen eller rett under livmorslimhinnen (som buler inn i livmoren) og får myomet embolisert operativt kan man oppleve at deler av myomet støtes ut av skjeden. Også sånne tilfeller må sjekkes av lege på grunn av infeksjonsfaren.

Jeg tror heller du opplever klumper med koagulert blod på grunn av større mensblødninger enn før. Et typisk symptom på myomer.

Jeg hadde ett stort myom (16 x 10 cm) og fikk mitt embolisert (kuttet blodtilførsel ved hjelp av små partikler i blodårene til myomet). Det var et veldig greit inngrep som ga meg et bittelite arr i lysken. Det ble feber og en del smerter i ettertid men jeg kom meg fort. Bakdelen med den type inngrep er at man ikke er garantert et godt nok resultat. Fordelen er at man slipper narkose, får ingen synlige arr og beholder livmoren. Nå venter jeg i spenning på å se om den krymper. Det får jeg vite om noen måneder når jeg skal til ny MR-røntgen.

Anonymous poster hash: aca9f...e5a

[Gjest Gjest]

Ts her. Takk igjen for svar. Jeg har lest litt, og funnet ut at det er to alternativer til å fjerne myomer uten å måtte ta hele livmora. Den ene som beskrevet over her, den andre ved å "brenne vekk" livmorslimhinne og myomene som er inni livmora. Det siste høres mer drastisk ut enn det første. Jeg får avvente legetimen min og evt henvisning til gynekolog for vurdering. Har ikke lyst til å måtte ta livmora, vil i alle fall prøve andre inngrep først.

Lykke til i MR til deg over her, håper myomet har krympet til ingenting!!

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar. Ja, kanskje har myomene bare vokst slik at de først nå skaper trøbbel. Har hørt om "infarkt" i disse myomene, som jeg forstår kommer av at de ikke lengre får nok blodtilførsel, tenkte om det kunne være noe slikt som har skjedd. Jeg har bestilt meg legetime, men lang ventetid når man er litt engstelig. Hvis blødningene ikke roer seg skal jeg insistere på en akuttime, selv om en evt gu ikke lyder så fristende MENS man blør :-( Skal få sjekket blodprosenten også.

Du som har operert bort myomet; gikk de gjennom buken eller kunne du operere via vagina for å få den bort? Så vidt jeg husker fra 5 år tilbake, nevnte gynekologen som undersøkte meg en metode som ble brukt på kvinner eldre enn jeg var da. Det var en ballong som ble ført inn i livmora og som på en måte brant bort muskelknutene. Er det dette du har fått gjort?

Jeg vil ikke ha flere barn, så evt problemer med å bli gravid bekymrer meg ikke. Men lurer veldig på om det å få brent bort livmorslimhinna på noen måte påvirker sexlivet ved at man f.eks føler seg øm eller det blir smertefullt med støt mot livmortappen.

Min satt så langt ned at de fjernet den via vagina. Den var veeeeeldig stor.

Og nei, det er ikke gøy med underlivsundersøkelser når man blør. Og jeg blødde mye. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke tok kontakt med lege mye tidligere. Slikt går utover sexliv og sosialt liv, hvertfall med de blødningene jeg hadde på slutten der. Sjekk deg så fort du har mulighet til det!!!

Anonymous poster hash: 06ba4...aa6

[AnonymBruker]

Ts her. Takk igjen for svar. Jeg har lest litt, og funnet ut at det er to alternativer til å fjerne myomer uten å måtte ta hele livmora. Den ene som beskrevet over her, den andre ved å "brenne vekk" livmorslimhinne og myomene som er inni livmora. Det siste høres mer drastisk ut enn det første. Jeg får avvente legetimen min og evt henvisning til gynekolog for vurdering. Har ikke lyst til å måtte ta livmora, vil i alle fall prøve andre inngrep først.

Lykke til i MR til deg over her, håper myomet har krympet til ingenting!!

Takk for det! Jeg tviler vel på at jeg er så heldig men jeg håper på 60% krymping

Har du myomer kun inni livmoren eller også i livmorveggen og/eller utenpå livmoren? Selv om embolisering enda er litt lite utprøvd i forhold til langtidsresultater viser det seg at man dreper alle myomene som er i/på livmoren. Ved kirurgiske metoder fjernes bare de synlige og sjansen for tilbakefall er større. Har du ikke vurdert å prøve embolisering?

Jeg ble anbefalt å fjerne livmoren eller til nød fjerne myomet kirurgisk (myomektomi), mens embolisering var de veldig negative til. Jeg ønsker ikke å fjerne livmoren, og ble også advart om at ved myomektomi kunne jeg risikere store blødninger og ende opp med full hysterektomi, så jeg bestemte meg for å prøve embolisering. Jeg måtte reise til et sykehus i et annet fylke men angrer ikke. Funker det ikke har jeg ihvertfall prøvd, og jeg har fremdeles livmoren min intakt

Anonymous poster hash: aca9f...e5a

[Gjest Gjest]

Ts her. Jeg har ikke tenkt så mye på fjernings-metode, annet enn at jeg vil unngå å fjerne livmora. Grunnen til at jeg har tenkt mest på metoden med å brenne vekk livmorsliimhinna, er at det var metoden som gynekologen nevnte da jeg for ca 5 år siden fikk konstatert myomer. Jeg hadde ikke engang hørt om muskelknuter i livmora, og lang mindre hva man gjør for å fjerne dem. Dette med embolisering har jeg nå lest om og fått litt beskrevet fra deg over her, absolutt et alternativ for min del ja! Så vidt jeg oppfattet er de 5 muskelknutene inni livmora, ble oppdaget ved ultralyd.

Har gitt meg selv lov til å vente noen dager til før jeg evt ber om akuttime, har uansett fått en time hos legen om to uker. Det virker som blødningene har roet seg ned nå, satser på at jeg kan ta en gu uten å ha blødninger mens jeg undersøkes.

Jeg forstår absolutt det som sies med at det går ut over sosialt liv; så langt har jeg ikke tenkt å la det gå. Foreløpig har jeg "bare" måttet være ekstra påpasselig med å skifte tampong ofte og bruke bind i tillegg, samt at jeg tidvis har hatt skifteklær liggende i bilen.. Hm,,, ser jo selv nå at det begynner å bli et pes med menstruasjonen utover det med litt kort syklus.

[AnonymBruker]

Nei det er ikke bare bare å skulle velge metode for fjerning. Legene er uenige om hva som bør velges og blir ofte også farget av sin egen kunnskap eller mangel på kunnskap. Bare fortsett å les litt om de forskjellige metodene og gjør deg opp din egen mening om hva du føler funker best for deg. Jeg har erfart at gynekologer flest er i overkant opptatt av å foreslå fjerning av livmor. Men dette varierer nok etter hvor man bor og hvilket sykehus man bruker.

Uansett hva du velger, ønsker jeg deg lykke til! Myomer er ikke noe gøy å ha og livmoren er verdt å beholde selv om man ikke har barneønske, synes jeg. Hadde vært spennende om du holder oss oppdatert på ditt valg og resultatet av dette.

Anonymous poster hash: aca9f...e5a

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja, jeg kan vel risikere å komme ut for en livmor-fjerner av en gynekolog. Jeg bor på et lite sted, og vet at den gynekologen som nevnte det alternativet med å brenne bort livmorslimhinnen er sluttet. Men jeg har stor tro på kvinnelig gynekolog som har vært her i mange år, tror hun er rimelig oppdatert på alternative løsninger. Betyr ikke dermed at all slik kirurgi/inngrep gjøres her lokalt, så det vil vise seg hva som tilbys.

Kan gjerne holde dere oppdatert, selv om det nok kommer til å ta sin tid før jeg får komme på sykehuset til gynekologen nå som ferietida starter. Fint å få høre fra en del andre hva slags hjelp de har fått.

Har absolutt ikke noen intensjon om å få flere barn, men vil ikke operere bort livmora. Hører skrekkhistorier om at siden den er med på å holde andre indre organer på plass, så risikerer man prolapser både her og der om man tar bort den fysiske oppstøttingen livmora gir :-(

Anonymous poster hash: e8f34...d93

[AnonymBruker]

Jeg har også hørt mange skrekkhistorier, men så hører man jo også om damer som er storfornøyd med livet etter hysterektomien. Det jeg er redd for er at alle disse glade og fornøyde damene for det første var så plaget på forhånd at hysterektomien ble en lettelse selv med ettervirkninger, og for det andre at de har uttalt seg kort tid etter inngrepet. Det er vel lenge etter hysterektomien at ting kan begynne å sige ned eller tyte ut og dessuten har jeg hørt om damer som mister litt følelsen i forbindelse med sex etter hysterektomi.

Uansett så tenker jeg at så lenge livmoren fungerer og er frisk (det synes jeg den er så lenge svulsten er godartet) bør den beholdes. Men jeg har selvsagt forståelse for dem som blir så lei at de bare ønsker å fjerne den. Man er jo forskjellig.

Anonymous poster hash: aca9f...e5a

[AnonymBruker]

Hei igjen, Ts her.

Nå har jeg vært hos legen. Hadde en vanlig mens som så bare "fortsatte" etter at den normalt skulle vært ferdig med styrtblødninger i 4 dager, for så å avta igjen til "vanlig" mensblødning. Blødde i 12 dager i strekk. Så et oppholdt på 5 dager, før jeg plutselig hadde en dag med blødning igjen.

Legetime i dag. Fastlegen min har henvist meg til gynekolog på sykehuset for å få sjekket om muskelknutene i livmora har vokst så de kan være forklaringen på økt blødning, men hun syntes egentlig det var tidlig å trekke en slik konklusjon etter kun "en langtidsblødning" .Men henvisning fikk jeg uansett.

Så ble det tatt celleprøver, og hun klemte for å sjekke om hun kjente noen muskelknuter, og iallefall en var så stor at hun kunne kjenne den. Denne legen har ikke ultralydapparat på sitt kontor, så slik undersøkelse får jeg ikke før hos gynekolog.

Fastlegen nevnte fjerning av livmora som vanligste behandlingsmåte ved muskelknuter som ga trøbbel. Jeg nevnte metoden gynekologen sa til meg to 4-5 år siden; å føre inn en ballong med varmt vann i livmora som så brenner vekk livmorslimhinna og muskelknuter. Til dette svarte fastlegen at muskelknuter IKKE forsvinner ved denne metoden; den hjelper kun hvis fortykket livmorslimhinne gir økte blødninger og metoden fjerner kun livmorslimhinnen. Muskelknutene blir igjen.

Så skrev hun ut info til meg som jeg i grunnen allerede har lest. Her sto beskrevet om embolisering som en litt ny, men nyttig metode som i alle fall i de fleste tilfeller kunne gjøre at kvinner fikk utsatt eller slapp fjerning av livmor. Det stod også om innsetting av hormonspiral som metode, siden "det ofte fører til at kvinner mister menstruasjonen. " Vel, dette er ikke min erfaring etter å ha prøvd hormonspiral for noen år siden etter begge mine svangerskap. Begge gangene hadde jeg vanlig menstruasjon i tillegg til småblødninger nesten hver eneste dag. Den ene gangen holdt jeg ut i to år før jeg tok ut spiralen, den andre gangen ga jeg meg etter halvannet år. Det sto også nevnt at man i noen tilfeller klarte å operere ut bare muskelknutene uten å ta hele livmora.

Må bare smøre meg med tålmodighet og vente på time hos gynekolog på sykehuset, kanskje jeg da får flere svar. I mellomtiden håper jeg at jeg slipper flere slike "lange menstruasjoner inkludert dager med styrtblødninger". Den etterpåblødningen jeg hadde på en dag mente legen kunne være en mellomblødning i forbindelse med eggløsning. Det har jeg aldri hatt før, men det kan nok stemme utfra syklus og det faktum at jeg hadde migrene den dagen noe som er vanlig for meg rundt eggløsning og ved menstruasjonsstart.

Jeg glemte helt å be om å få sjekket blodprosent/jernlagre. Er det slik at noen av dere som har vært plaget med muskelknuter/store blødninger også opplever å ha blitt "blodfattig"?

Anonymous poster hash: e8f34...d93

[AnonymBruker]

Det er mange som har muskelknuter som gir store blødninger, som har lav blodprosent ja.

Anonymous poster hash: aca9f...e5a

[AnonymBruker]

^{Hei Ts her med en liten oppdatering.}

^{I uka som gikk ble blødningene betydelig forverret, jeg var rett og slett redd over hvordan det fosset ut, selv da jeg lå helt rolig i senga. Det gikk gjennom tampax, bind og truse på halvannen time, og slik holdt det på i flere timer. Ferien ble avbrutt og jeg reiste hjem. Kontaktet gynekologisk poliklinikk for å høre om den timen jeg hadde fått der først 18. september kunne fremskyndes siden det nå var verre. Men da måtte jeg gå via fastlege for å få henne til å oppgradere det til akuttilstand, siden de hadde få på jobb pga ferie. Jeg fikk akuttime hos lege i går og hun fikk meg inn på gynekologisk poliklinikk til sjekk med en gang. Veldig fornøyd og lettet over det!}

^{Ble tatt innvendig ultralyd. Ny celleprøve fra livmorhals ble tatt, siden fastlegen var usikker på om den hun hadde tatt ble brukbar pga den var så blodblandet. Så fant de ikke muskelknuter av betydning i allefall., gynekologen var uforstående da jeg forklarte at jeg i 2009 hadde fått beskjed om 5 muskelknuter i livmora. Hun sa hun så ingen slike, mulig det var noen bittesmå der, men de kunne ikke gi slike plager i såfall. De fant noe de tror er en polypp og gikk inn i livmora og tok prøve av denne (aaaauuuu!!). De målte tykkelsen på livmorslimhinna, den var 13 mm noe jeg forsto var i øvre sjikt av normalen.}

^{Så fikk jeg tabletter som skal stoppe blødningene, disse skal jeg ta ti dager, så holde opp i påvente av menstruasjon som skal komme 2-5 dager etter avsluttet tablettkur, og så skal jeg på dag 16 etter første menstruasjonsdag begynne på ny tidagerskur med tabletter. Slik skal jeg fortsette i 3-4 måneder for så å få ny kontroll. Jeg forstår det slik at de har en teori om at dette er hormonelt betinget, og at de avventer tablettkur før de evt ser på om utskraping er aktuelt.}

^{Håper dette vil hjelpe meg. Er det noen andre som har blitt satt på tablettene ved navnet Provera 10 mg og vil dele erfaringer? Ble skremt da jeg så over datoene jeg har blødd; i løpet av de siste 30 dagene har jeg blødd 21 av dagene. Vil ikke ha det slik!!!}

Anonymous poster hash: e8f34...d93

[Silfen]

13 mm er altfor mye når du blør, ja. Det er normalt når man er klar for befruktning. Ellers så har jeg ikke peil, lykke til, håper ting bedrer seg.

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk, Silfen for tilbakemelding. Jeg syns kanskje også 13 mm hørtes mye ut; ville trodd det var "greit" om den var så tykk på tidspunktet den var klar for å evt ta imot et befruktet egg. Antar det var derfor de mumlet litt seg imellom de to gynekologene (ei under opplæring) ang evt utskraping. For min del må de bare skrape ivei, hvis det betyr at blødningsproblemene stopper og jeg slipper det drastiske å fjerne livmora.

Krysser fingrene for disse tablettene, har ikke allverdens gode erfaringer med hormonpreparater; hormonspiral og p-piller og minipiller har alle gitt meg småblødninger hele tida samt migreneplager.

Anonymous poster hash: e8f34...d93

[Gjest Blubberella]

Da jeg hadde hormontrøbbel fikk jeg først Provera for å stoppe blødningene og så begynte jeg på p-piller for å regulere blødningene videre fremover. Proveraen fungerte veldig bra og stoppet blødningene tvert. Ei ukes tid etterpå fikk jeg mensblødning og startet på p-piller første blødningsdag. Siden har jeg gått på hormonprevensjon og aner ikke hvordan min naturlige syklus er. P-pillene ga meg veldig forutsigbar syklus men langvarige blødninger (7 dager med ganske store blødninger) og minipillene har gitt meg en helt mensfri hverdag uten blødninger så nå har jeg ikke mensen lenger. Tør nesten ikke tenke på hvordan kroppen min reagerer når jeg slutter på minipillene.

[Gjest Gjest]

Ts her.

Jeg er på dag 3 med Provera, blødningene har avtatt uten å stoppe helt. Men betydelig mindre, så antar at etpar dager til gjør susen. Gynekologen spurte meg ut om tidligere p-pillebruk; jeg har ikke behov for p-piller som prevensjonsmidler og vil nødig begynne på det igjen. Vanlige p-piller gir meg noe forhøyet blodtrykk og mer migreneplager enn jeg har i utgangspunktet. Minipiller og hormonspiral gir meg småblødninger utenom vanlig menstruasjon uansett om jeg har prøvd å holde ut så lenge som 2 år for "å se om kroppen venner seg til det". Jeg håper at denne Proverakuren skal være tilstrekkelig til å få fiksa ting, men hvis ikke antar jeg man kan f.eks fjerne livmorslimhinna ved utskraping eller annen metode.

Så fint at minipillene funker så godt på deg. Er bra når man får hjelp på en "enkel" måte og uten store doser hormoner.