Snusfornuftig økonomi

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne med dette, men jeg er så snusfornuftig økonomisk at jeg ikke føler jeg nyter livet. Jeg går glipp av det.

Jeg vokste opp under fattigdomsgrensen og har vært økonomisk selvstendig siden jeg var 14. Mao: har jeg levd å det absolutt minimale, spart alt som kunne spares fordi jeg måtte betale for alt selv gjennom oppveksten; mat, klær, leie, lege, medisiner osv. Så har jeg spart opp en buffer, som jeg så har måttet bruke i perioder det har vært ekstra trangt, f.eks. mellom jobber, eller om foreldrene mine har hatt behov for hjelp osv. Så jeg har bygget opp, for så å slite ned, bygge opp på nytt, slite ned. Gjenta.

Nå har jeg derimot en helt ok utdannelse(hadde mareritt i starten om lånet jeg tok opp) og tjener litt over 400k i året. Mye penger for noen som har vokst opp som meg. Dessverre sitter det i meg enda å spare hver krone som kan spares. Jeg går ikke på kino, kafe, røyker eller drikker ikke, reiser ikke(selv om jeg alltid har hatt lyst til det), spiser ute osv. Dette er ikke ting jeg MÅ ha for å leve, og det sitter i meg enda at om jeg ikke trenger det for å leve så må jeg ikke ha det. Men... skal hele livet mitt bare bestå av å spare? Hva med alt jeg har hatt lyst til å gjøre men som økonomien aldri har tillatt? Jeg har jo penger til det nå, men de sparer jeg jo.

For en stund siden måtte jeg investere i et par pensko fordi jeg ble invitert i bryllup(fikk heldigvis låne kjole). De kostet 1000 kroner(måtte i en dyr butikk pga. jeg har så liten skostørrelse.) Fikk hjertebank og kaldsvettet på tur hjem med dem fordi jeg hadde brukt så mye penger! Men da jeg måtte ha nye briller til 4000 gikk det helt greit, fordi jeg MÅTTE ha nye briller, de gamle datt fra hverandre. Og jeg ser så dårlig at jeg er helt hjelpeløs uten. Så det er ikke nødvendigvis prisen på noe som teller hvor ubehagelig det er når jeg bruker penger, men hvor mye jeg trenger noe.

Jeg høres jo ut som verdens verste gjerrigknark og jeg må komme meg ut av dette mønstret! Men samtidig er jeg livredd for å gå helt overboard og gå i luksusfellen om jeg setter av penger til å bruke på det jeg vil hver mnd.

Er jeg gal?

Anonymous poster hash: 7bdeb...82d

Anonymous poster hash: 7bdeb...82d

[Gjest Sitronmelisse]

Start med å gå på kino. Eller start med å reise - dra et sted du virkelig har lyst til å reise. I Norge eller utlandet. Det er viktig å utvide horisonten og tenkemåten! Bare gjør det! Nå!

[AnonymBruker]

Langt fra gal, men kanskje litt miljøskadet?

Så flott at du har klart å skape deg en økonomisk god (nok) tilværelse med den bakgrunnen! Synes du skal gi deg selv et godt klapp på skulderen for det alene.

Når det kommer til å lære seg å unne seg ting uten å ta helt av, er jeg enig med brukeren over. Begynn i det små.

Med din bakgrunn tror jeg ikke faren for å havne i luksusfellen er overhengende stor.

Anonymous poster hash: e1221...45a

[pusekatta]

Er det lov å be om en liten oversikt over økonomien din/ hvordan du bruker pengene dine? Lettere å gi råd da synes jeg. Jeg synes kanskje du skulle begynne i det små, og legge av en liten sum hver måned som du kan bruke til noe du har lyst til. Du skal også bestemme deg for å ikke få dårlig samvittighet for dette.

[Serafina.]

Det har nok vært fornuftig av deg å være sparsommelig når du har måttet klare deg selv. Det er imponerende. Jeg tro heller ikke du kommer til å havne på Lususfellen hvis du løser litt opp og begynner å unne deg ting som i dine øyne ikke er livsnødvendige, men noe du ar lyst til.

Jeg ser på kino, reiser og spise ute i ny og ne som livskvalitet og "nødvendig".

Fortsett med sparing, men tenk på at noe av sparepengene skal brukes til fornøyelser og noe spares som buffer. Begynn å bruk penger på det du ønsker deg mest, enten det er kino eller reise. Du sier du ønsker å reise, og det vil gi deg flotte minner og opplevelser. Jeg unner deg virkelig noen nye opplevelser fremover.

[Cata]

Å som jeg kjenner meg igjen. Jeg vokste riktignok opp over fattigdomsgrensa (tror jeg i allfall), men det var sjelden en krone til overs når hus og regninger var betalt. Dermed lærte jeg meg å spare fra barndommen av. Det fortsatte i grunnen etter jeg begynte å jobbe for min første skikkelige jobb var ikke veldig godt betalt og jeg kostet på meg å kjøpe bil. Dermed ble det fremdeles ganske magert. Deretter mistet jeg jobben og valgte å ta noe videreutdannelse, med det resultat at da jeg ble gående arbeidsledig noen måneder etter endt studie så var det fint lite dagpenger å få. Dermed røyk store deler av sparekontoen.

I likhet med deg røyker jeg ikke, drikker sjelden, går sjelden på kino og ikke ut for å spise med mindre jeg er på reise. Inntil i fjor var innholdet i klesskapet temmelig....kjedelig, kunne fint bruke 10-15 år gamle t-skjorter, f.eks. Jeg trengte jo ikke nye...

Jeg har rett og slett måttet lære meg å bruke penger. Nå har jeg bra lønn og takket være "Onkel Skrue" tendensene så begynner jeg å se enden av boliglånet. Studielån er for lengst nedbetalt. Dermed begynte jeg "aksjon sløse" for noen år siden. Jeg bestemte meg for at hvis det var noe jeg hadde lyst på så skulle jeg søren meg kjøpe det - uten dårlig samvittighet, så lenge jeg visste jeg hadde penger til regninger og sparekonto.

Det har tatt noen år, men jeg er blitt ganske flink... I vår kjøpte jeg meg faktisk ny bil uten å ha alt for nattsvart samvittighet selv om den gamle fint kunne gått i mange år til. Og i fjor sommer så begynte jeg jobben med å fornye innholdet i klesskapet, så nå kan jeg faktisk se noenlunde anstendig ut når jeg beveger meg utendørs.

[AnonymBruker]

Er det lov å be om en liten oversikt over økonomien din/ hvordan du bruker pengene dine? Lettere å gi råd da synes jeg. Jeg synes kanskje du skulle begynne i det små, og legge av en liten sum hver måned som du kan bruke til noe du har lyst til. Du skal også bestemme deg for å ikke få dårlig samvittighet for dette.

Inntekt: Ca. 30 000

BSU: 140 000

Høyrentekonto: ca 200 000

Buffer: mellom 20 og 25 000

Utgifter:

Leie: 5000(møblert så har ikke innboforsikring)

Strøm: Høyeste jeg har hatt var på 500 kroner

Telefon: ca. 250

Internett: Rundt 450 er det vel

Mat: 1200

Så har jeg ca. mellom 6-8000 i reiseutgifter i året pga. jeg reiser å besøker mine foreldre 2 ganger i året(liten plass, og bor så langt nord jeg må ta fly). Så må jeg ut med litt medisinutgifter, men det er jo bare en 200 kroner hver 2-3 mnd.

Har ikke Tv så ingen lisens eller kabel, går og sykler så ingen transport utgifter forutenom litt vedlikehold på sykkelen.

Mulig jeg har glemt noe i farta nå men uansett har jeg jo ikke allverden med utgifter og jeg har en del egenkapital.

Å som jeg kjenner meg igjen. Jeg vokste riktignok opp over fattigdomsgrensa (tror jeg i allfall), men det var sjelden en krone til overs når hus og regninger var betalt. Dermed lærte jeg meg å spare fra barndommen av. Det fortsatte i grunnen etter jeg begynte å jobbe for min første skikkelige jobb var ikke veldig godt betalt og jeg kostet på meg å kjøpe bil. Dermed ble det fremdeles ganske magert. Deretter mistet jeg jobben og valgte å ta noe videreutdannelse, med det resultat at da jeg ble gående arbeidsledig noen måneder etter endt studie så var det fint lite dagpenger å få. Dermed røyk store deler av sparekontoen.

I likhet med deg røyker jeg ikke, drikker sjelden, går sjelden på kino og ikke ut for å spise med mindre jeg er på reise. Inntil i fjor var innholdet i klesskapet temmelig....kjedelig, kunne fint bruke 10-15 år gamle t-skjorter, f.eks. Jeg trengte jo ikke nye...

Jeg har rett og slett måttet lære meg å bruke penger. Nå har jeg bra lønn og takket være "Onkel Skrue" tendensene så begynner jeg å se enden av boliglånet. Studielån er for lengst nedbetalt. Dermed begynte jeg "aksjon sløse" for noen år siden. Jeg bestemte meg for at hvis det var noe jeg hadde lyst på så skulle jeg søren meg kjøpe det - uten dårlig samvittighet, så lenge jeg visste jeg hadde penger til regninger og sparekonto.

Det har tatt noen år, men jeg er blitt ganske flink... I vår kjøpte jeg meg faktisk ny bil uten å ha alt for nattsvart samvittighet selv om den gamle fint kunne gått i mange år til. Og i fjor sommer så begynte jeg jobben med å fornye innholdet i klesskapet, så nå kan jeg faktisk se noenlunde anstendig ut når jeg beveger meg utendørs.

Åh, godt å vite jeg ikke er alene! Føler meg av og till helt skrullete, og nettopp starta i ny jobb, og da var det noen som la merke til at jeg alltid brukte samme bukse. Fy faen så flaut! Har alltid klar å skjule dette med økonomien før(eller om folk bare var uoppmerksom).

Anonymous poster hash: 7bdeb...82d

[Anglofil]

Nei, du er overhodet ikke gal, men jeg kjenner meg godt igjen. Nå var vi aldri fattige, jeg fikk reise og se verden, men jeg fikk aldri ukepenger, og ville jeg ha noe nytt så måtte jeg kjøpe det selv. Reiser var det eneste mamma og pappa var villige til å bruke penger på, foruten selvsagt bolig og mat. Klær og andre ting måtte jeg spare til, og det førte til at jeg fikk et ganske bevisst forhold til penger fra tidlig alder.

Dette sitter godt i meg enda. Jeg sparer så mye jeg kan, men fordi jeg er vokst opp med å reise en del prioriterer jeg to ting: reising og boligsparing. Og jeg merker at jeg til tider får dårlig samvittighet hvis jeg skulle finne på å kjøpe noe som er dyrt. Du får ikke meg til å kjøpe bukser til over 300 kr for å si det på den måten.

Som deg så drikker jeg ikke, jeg røyker ikke og jeg liker ikke å feste og gå ut på byen. Jeg går ekstremt sjelden på kino. Dessuten har jeg forsørget mannen og meg selv alene, jeg har betalt bryllup og bryllupsreise, jeg har på en måte følt at jeg har vært nødt til å være sparsom.

Problemet mitt er derimot at jeg elsker å handle, men jeg føler jeg ikke har råd, selv om jeg egentlig har det. Egentlig sitter jeg ganske godt i det, selv om inntekten min ikke er like høy som din. Jeg handler på ebay og på salg, for å liksom tilfredstille handlelysten, for der får jeg favorittskoene mine til 120 kr i stedet for 700 kr. Jeg er en hai etter rabatter og salg.

Men jeg merker på det selv, jeg må jobbe litt med å tenke at det er lov å gå på kino og kose seg. Forrige uke slo jeg ut håret og bestilte pizza til mannen og meg. Så ja, jeg kjenner meg igjen. Det fine er jo at jeg får en stor slant egenkapital til egen bolig.

Mvh Yvonne

Endret 22. juni 2013 av Yvonne

[AnonymBruker]

Du høres ut som venninna mi,TS. Jeg tror ikke dette er bra, hvis det er sånn at du ikke unner deg ting fordi du tenker at du burde spart. Du viser jo med budsjettet ditt at du har egenkapital og buffer, og nok til regninger og vel så det. Mener ikke at du skal plutselig begynne å shoppe helt vilt, men ser du forresten en fin bukse som sitter fint og er i bra kvalitet så er det ikke galt i å unne seg det. Samme om du reiser til New York eller Lofoten eller hvor du nå ønsker å dra

Min venninne er nesten sykelig opptatt av å spare. Hun liker å reise da, så er med når jeg spør. Men da er det ikke noe shopping for hennes del og kun billigste maten. Hun blir aldri med på byen i Oslo for det koster penger. Ikke at jeg er så mye ute heller, men syns det er koselig av og til. Og hun har nesten ikke lån eller særlig med utgifter pr mnd.

Man lever bare en gang, husk det! Så klart man skal være f\ornuftig, passe på at regninger blir betalt og spare en del. Men det er viktig å unne seg ting også.

Anonymous poster hash: 61553...78f

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg, kanskje ikke fullt så ekstrem. Men skjønner tankegangen!

Jeg går heller ikke på kafé, kino, restauranter og den slags, men jeg synes ikke det er så fryktelig gøy, så det spiller litt inn også. Jeg synes ikke det er verdt "så mye" penger, selv om det ikke er veldig dyrt; det virker ganske meningsløst på meg, da foretrekker jeg å lage litt god stemning på egen hånd.

Det jeg vil frem til er at du ikke bør gjøre ting bare fordi det er sånt folk gjør. Jeg ville ikke gått mye på kino om det så var gratis, nettopp fordi det ikke gir meg særlig glede. Du sier du har lyst til å reise; begynn med det! Trenger ikke være en dyr luksustur heller. Bare finn noe du føler deg komfortabel med og til et sted du har lyst til å dra, se over regnskapet og sett opp et budsjett for hvor mye du bruker (så går du ikke i luksusfellen, som du skriver).

Jeg skjønner godt tankegangen og jeg forstår at det kan føles slitsomt. Men det er også ganske godt å ha det i blodet å tenke økonomisk - jeg har ingen utdanning og en "dårlig" betalt jobb, men jeg har likevel ingen problemer med å få det til å gå rundt. Nå sparer jeg til å flytte utenlands. Andre ville nok måttet holde stram oppfølging om de skulle gjort tilsvarende og de ville kanskje hatt store problemer, men for meg føles det helt naturlig. Men det vet du nok fra før.

Lykke til, iallefall

Anonymous poster hash: 3af2e...7a0

[AnonymBruker]

Det er denne spareevnen som har fått deg dit du er i dag, så det er ikke rart at det er vanskelig å gi slipp på den. Når du sparer har du kontroll. Men det betyr ikke at du kommer til å miste kontrollen hvis du bruker litt mer penger.

Det beste du kan gjøre er å øve. Jeg har det litt som deg, og har f.eks. bestemt meg for at jeg skal kjøpe noe uvanlig hver gang jeg handler mat. Jeg går likevel på rema, men kommer nå hjem med en del ting som jeg ikke ville unnet meg tidligere. Etterhvert ser jeg jo at det skal mye mer til for å miste kontrollen.

Reising kan jeg også anbefale, men begynn gjerne med et billig land, så du ikke får fullstendig panikk underveis :-) Jeg kan f.eks anbefale Polen.

Du er tydeligvis god til å lage og følge dine egne regler, så lag noen nye regler, og følg dem. Etterhvert kan du bevege deg utenfor reglene også.

Anonymous poster hash: e55d0...428

[Mija]

Nå spør jeg om noe litt på siden, og du kan velge å svare hvis du vil.

Du skriver at du tjener litt over 400k, og på inntekt (i mnd) skriver du ca 30000. Er det det du får utbetalt? Jeg tjener litt over 400k selv og får utbetalt ca 23000, så det var jo ganske stor forskjell. Jeg er bare nysgjerrig.

Ellers: Du må bare øve det på å unne deg ting. Lag en liste over "unødvendige" ting du kunne tenke deg å kjøpe/gjøre. Det er ganske morsomt. Hvis du setter av en viss sum til dette hver mnd kommer du IKKE til å havne i luksusfellen.

[AnonymBruker]

Nå spør jeg om noe litt på siden, og du kan velge å svare hvis du vil.

Du skriver at du tjener litt over 400k, og på inntekt (i mnd) skriver du ca 30000. Er det det du får utbetalt? Jeg tjener litt over 400k selv og får utbetalt ca 23000, så det var jo ganske stor forskjell. Jeg er bare nysgjerrig.

Ellers: Du må bare øve det på å unne deg ting. Lag en liste over "unødvendige" ting du kunne tenke deg å kjøpe/gjøre. Det er ganske morsomt. Hvis du setter av en viss sum til dette hver mnd kommer du IKKE til å havne i luksusfellen.

Oi, underdrev vel kanskje litt, jeg har over 400 000. Jeg jobber som vernepleier:)

Men jeg har faktisk laget en liste med ting jeg har lyst på! Både ting som jeg MÅ ha(briller stod der f.eks), og ting jeg bare har lyst på.

Men mange av dere er jo inne på det samme, å sette av et beløp hver mnd som jeg kan bruke på det jeg vil. Har en venninne som setter av 1000, og hun jobber freelance og vet aldri hvor mye hun får inn. Så om hun kan kan vel jeg og. Men er nesten så jeg ikke vet hva jeg skal begynne med. Typisk kafeliv er jeg ikke så glad i uansett. Men kanskje jeg skulle starte med garderoben? Folk på jobb spurte jo om buksa mi. Grøss!

Anonymous poster hash: 1eee2...4f5

[Cata]

Da er ny bukse første "treningsøkt"

[Gjest Blondie65]

Man kan også ha et budsjett for å bruke penger akkurat som man har en plan for sparing.

Luksusfellen kandidater er de som kjøper alt på kreditt og som ikke helt forstår at det skal betales tilbake.

Det er ikke unormalt å ha et månedlig klesbudsjett og det er heller ikke uvanlig å ha en sesong fornyelse av garderoben en gang pr sesong. Det betyr f.eks at en planlegger slik at en kjøper jakke og støvletter for vinteren, men disse varer jo gjerne litt lenger enn et år. Istedenfor å vente til du må ha nytt kan det jo være en ide å kjøpe jakken på salget for neste sesong i januar. Man må ikke ha ti jakker og ti par vintersko, men det kan være lurt å ha flere enn en av hver sort. Da slipper man å gå ut igjen med våt jakke - f.eks. En tusenlapp eller to til nødvendig utskifting av klær er ikke urimelig høyt.

Klær, klokker, sko, pc, sykkel, sminke, parfyme etc alt dette - hvis din leide bolig skulle brenne, hva har du tenkt å gjøre for å få dette tilbake når du ikke har innboforsikring? Hvis du blir medlem av en fagforening i LO (og enkelte utenfor LO) så er innbo forsikring inkludert i kontingenten.

Sett også av penger til hygge sammen med venner ukentlig. Vi er en gjeng som møtes for lunsj en gang pr uke. V er en annen gjeng som går på konsert. Mitt budsjett for sosiale aktiviteter er ca 1250/mnd. Jeg er ikke spesielt begeistret for å gå på byen så festing hver helg blir det ikke.

Din inntekt og dine sparemål er helt greie, men det er også rom for å øke forbruket litt, uten at du skal ha noe vond samvittighet for det.

[Mija]

Men kanskje jeg skulle starte med garderoben? Folk på jobb spurte jo om buksa mi. Grøss!

Anonymous poster hash: 1eee2...4f5

Hva sa de egentlig? Synes det er litt frekt å kommentere buksene til folk. De vet vel ikke om det er den samme buksa hver dag? Jeg har seks helt like eksemplarer av favorittjeansen, kanskje noen tror jeg bare har en av den, men det får de bare tro. Ingen har kommentert noe, men de tenker kanskje sitt, hehe.

Kjøp deg en ny bukse eller tre, med GOD samvittighet.

[AnonymBruker]

Jeg synes det kan være en god start å sette av et fast beløp per måned du kan bruke til "kos" eller uplanlagte ting, som klær eller opplevelser. Det trenger ikke være et veldig høyt beløp, en regelen er at det skal brukes opp innen året er omme. Hvis du ikke handler noe i mai har du ekstra penger i juli, etc. Så har du selv kontroll på hva du synes det er verdt å bruke penger på, men du må bruke på noe. Du kan jo også lage en liste over ting du kan tenke deg, men som duegentlig synes er sløseri, og sikte på å krysse av fem ting på listen per år. For meg var ansiktsbehandling med massasje en sånn ting, jeg kjøper lett klær og reiser masse, men det å bruker penger på en time velvære satt langt inne. Etterpå følte jeg meg helt super, og godfølelsen varte i en uke.

Anonymous poster hash: 3c1f9...be1

[AnonymBruker]

Klær, klokker, sko, pc, sykkel, sminke, parfyme etc alt dette - hvis din leide bolig skulle brenne, hva har du tenkt å gjøre for å få dette tilbake når du ikke har innboforsikring? Hvis du blir medlem av en fagforening i LO (og enkelte utenfor LO) så er innbo forsikring inkludert i kontingenten.

Klokke, sminke og parfyme eier jeg ikke:P Har en mascara til 79kroner som begynner å bli tørr. Teller den? Og siden garderoben min er så liten så blir det jo ikke så mye å erstatte. PC og sykkel er moden for utskiftning(begge er 10 år og GODT brukt) så det er heller ikke krise om skulle gå med i en brann. Skulle jo hatt innbo forsikring likevel da selvsagt, men føler vinninga går litt opp i spinninga når jeg eier så lite.

Hva sa de egentlig? Synes det er litt frekt å kommentere buksene til folk. De vet vel ikke om det er den samme buksa hver dag? Jeg har seks helt like eksemplarer av favorittjeansen, kanskje noen tror jeg bare har en av den, men det får de bare tro. Ingen har kommentert noe, men de tenker kanskje sitt, hehe.

Kjøp deg en ny bukse eller tre, med GOD samvittighet.

"Har ikke du hatt på deg samme buksa siden forrige uke?"

Ble akutt svett men løy og sa jeg hadde to av samme fordi jeg likte den så godt. Det har jeg forsåvidt av andre lagg men:P

Men skal jaggu ta å se etter en bukse i morra! Ikke sikkert jeg finner en jeg liker, men ett sted må jeg jo starte! Har derimot sett en kjole jeg liker...

Men jeg har aldri eid en kjole i mitt liv og aner ikke hvordan jeg skal bruke den

Anonymous poster hash: 1eee2...4f5

Anonymous poster hash: 1eee2...4f5

Anonymous poster hash: 1eee2...4f5

[Gjest Blondie65]

Veldig fin kjole. Den kan du bruke med hvite eller røde balerina sko og hvit eller rød veske.

Du kan sikkert kjøpe to bukser - og en ny maskara - når du først skal shoppe.

[Serafina.]

Kjolen var veldig fin. Ser ut som en smart kjole som ikke krøller, hvis du skulle finne på å reise en tur også.