Sex i svangerskapet, sliter litt.

[AnonymBruker]

Jeg har en herlig mann som jeg elsker og er vanligvis veldig glad i sex med han, men nå sliter jeg litt. Er omtrent midt i svangerskapet, og begynner å kjenne på div. plager som treg mage, vondt i ryggen, halsbrann og er generelt sliten. Vi har to små barn fra før, og jeg er i jobb, så mye av energien brennes i løpet av dagen.

Jeg er ofte kåt, og liker å onanere før jeg sovner. Kommer fort, og med minst mulig bruk av energi.

Men så kommer vi til sex med mannen. Han jobber også mye og er sliten, men vi liker jo å ha sex av og til. Jeg føler bare at jeg ikke har så mye glede av det lenger...

I går var jeg kåt da han kom og la seg, og jeg kunne egentlig tenkt meg at han kunne gå rett på sak, smurt på glidemiddel og tatt meg, mens han satte i gang med å stryke på meg, slikke, fingre og alt som vanligvis er fint. Mens jeg bare hadde lyst på litt "ut og inn-sex" og bli ferdig... Slet med konsentrasjonen, men prøvde å fokusere og fikk det som jeg ville med litt hinting uten å ødelegge stemninga.

Etterpå hadde jeg ekstrem halsbrann og følelsen av å kaste opp hele tiden, vondt i hele underlivet (økt blodmengde og nedpress), og vondt i ryggen.

Blir så bekymret for sexlivet vårt, og føler jeg har mista helt tenninga. Er det bare fordi jeg er gravid tro, eller er sexlivet ute og kjøre..? Han er jo drømmemannen min, så det ville vært litt krise om sexlivet stagnerte.

Føler meg som verdens verste elskerinne, og at jeg bare er tung og kjedelig å ha med å gjøre. Han er veldig forståelsesfull og klager aldri, men jeg tenker at det må jo være litt demotiverende for han også. Tør ikke si at jeg ikke tenner som vanlig, vet han vil ta seg nær av det. Men han forstår jo at kroppen min ikke spiller på lag rent fysisk for tiden.

Tror det har noe med at jeg ikke liker kroppen min som gravid. Får ikke fjernet håret slik jeg pleier, har tendens til hemoroider pga hard mage (det vet ikke han da), og er generelt i dårlig form. vanligvis elsker jeg analsex også, men det er en evghet siden sist, siden jeg er så redd for rompa mi.

Kan noen gi meg noen oppmuntrende ord? Hvordan er sexlivet deres som gravide? Slår du deg til ro med at det evt. er skrantende i svangerskapet, eller blir du bekymret for forholdet?

Anonymous poster hash: a2f89...ba5

Anonymous poster hash: 7e249...631

[Gjest]

Slik var det for meg og, da jeg gikk gravid. Hadde null sexlyst, og om den først kom var det bare "en kjappis" som gjaldt, og det var veldig sjeldent.

Men det tok ikke mange ukene etter hun var ute at lysten var tilbake mer enn noen sinne. Ikke tenk så mye på det og lytt til kroppen din og hva du er vel med.

[tulipaner]

jeg har det akkurat som deg, er 18 uker og sex er ikke noe jeg tenker på.. jeg syns jo synd i mannen min, men jeg regner med at det ordner seg når bebisene mine er ute.
det er helt vanlig å miste sexlysten når man er gravid, så jeg tar det knakende med ro...

[Gjest Vevila]

Har det helt likt som deg TS, tror det er ganske vanlig. Mye hormoner som romsterer og tankene har lett for å fly heelt andre steder. Tar det ganske med ro, tror nok det kommer tilbake noen uker etter fødselen. Det er jo selfølgelig synd dersom mannen ønsker mer sex enn deg, men det er jo tross alt bare noen mnder, tror de fleste menn overlever

[AnonymBruker]

Jeg er av typen som har vært immun mot nedsatt sexlyst, og vi har generelt utenom graviditet ganske mye sex - kanskje spesielt de siste årene.

Men altså; dag 1 av graviditeten(overdriver ikke) var første gang jeg ikke har tenkt på sex/hatt spesielt lyst siden noensinne, igrunnen.

Jeg var heller ikke kvalm - men hadde helt aversjon mot en hel masse ting, sex inkludert.

Når jeg da først hadde lyst begynte jeg å blø/spotte gjerne halvannen uke i etterkant pga lettblødende livmorhals - hvilket jeg alltid har hatt, men det forverret seg noe innmari ved graviditet(trodde hver gang det var SA og ble superengstelig- og skjønte ikke først sammenhengen siden det kom flere timer etterpå).

Så etter det skjedde et par tre ganger(også ved sex som ikke innebar samleie - kan ikke engang gjøre det på egenhånd uten å få blødninger).

Så basicly har jeg sexnekt(av gynekolog som sa det ikke var farlig, men at det var greit å vente litt før an prøvde igjen) frem til etter uke 14.

Så var det jo dette med totalt manglende matlyst - som også fikk følger på at jeg ikke akkurat fikk lyst til å ha "andre ting" i nærheten av munnen heller........som jeg jo vanligvis er superfan av å gjøre.

Så ja, lyst og mulighet har endret seg drastisk foreløpig, og jeg tipper det dabber litt av selv når vi kan gjøre det pga vondter/ubehag osv.

Du kan jo forklare det hele for mannen og si at "kjappiser" er det som funker for deg nå? At du blir rett og slett skikkelig dårlig av å "anstrenge" kroppen i den sammenhengen med normal sex(altså forspill og det hele)? Han tar vel hva han får om alternativet er ingenting - og jeg ser ikke for meg at dette blir problematisk om dere allerede har hatt et sexliv som normalt.

Det er jo stor forskjell på "jeg har vanligvis og igrunnen nå lyst - men kan ikke grunnet plager" eller "jeg pleier aldri gidde særlig - og nå er det full stopp uten forklaring eller kommunikasjon".

Anonymous poster hash: 70598...870

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntrende ord alle!

Det rare er at jeg onanerer ofte, så jeg har lyst på orgasmen, bare ikke sexen. Det blir bare for slitsomt... På egenhånd er det gjort på kort tid, og uten å anstrenge meg. Føler det er mer stress når mannen er med, da må jeg liksom ta hensyn til han også, og det krever mye mer energi. Har nok blitt skikkelig ego!

Kan nevnes at han ikke er typen som er fort ferdig. Til vanlig et stort pluss, men akkurat nå hadde det vært en fordel.

Skal ta en prat med han om det, selv om jeg gruer meg litt. Rart, vi har egentlig en veldig åpen tone og snakker om alt. Liker vel bare ikke å innrømme at jeg ikke er den sexgudinnen jeg gjerne vil være.

Anonymous poster hash: 7e249...631

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntrende ord alle!

Det rare er at jeg onanerer ofte, så jeg har lyst på orgasmen, bare ikke sexen. Det blir bare for slitsomt... På egenhånd er det gjort på kort tid, og uten å anstrenge meg. Føler det er mer stress når mannen er med, da må jeg liksom ta hensyn til han også, og det krever mye mer energi. Har nok blitt skikkelig ego!

Kan nevnes at han ikke er typen som er fort ferdig. Til vanlig et stort pluss, men akkurat nå hadde det vært en fordel.

Skal ta en prat med han om det, selv om jeg gruer meg litt. Rart, vi har egentlig en veldig åpen tone og snakker om alt. Liker vel bare ikke å innrømme at jeg ikke er den sexgudinnen jeg gjerne vil være.

Anonymous poster hash: 7e249...631

I know, min plan var å bli umettelig på sex, få multiorgasmer og alt annet man hører graviditet i enkelte tilfeller kan føre til.

Men neida. Du er iallefall heldig som kan leke på egenhånd, det kan ikke jeg............

Anonymous poster hash: 70598...870

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntrende ord alle!

Det rare er at jeg onanerer ofte, så jeg har lyst på orgasmen, bare ikke sexen. Det blir bare for slitsomt... På egenhånd er det gjort på kort tid, og uten å anstrenge meg. Føler det er mer stress når mannen er med, da må jeg liksom ta hensyn til han også, og det krever mye mer energi. Har nok blitt skikkelig ego!

Anonymous poster hash: 7e249...631

Hehe, sånn var jeg og. I starten var jeg kvalm og hadde null lyst. I andre trimester fikk jeg mer lyst, men da på orgasme, ikke sex. Ofte var det litt "akutt" og, så når mannen ikke var hjemme på dagtid måtte jeg jo "klare meg selv" :-P Fikk veldig kynnere av sex men hadde kanongode orgasmer. Så det ble en del solo ja. Hadde dårlig samvittighet overfor mannen, men lysten har begynt å komme tilbake nå som hormonene har stabilisert seg litt (baby er 8 måneder...).

Anonymous poster hash: 09f25...7e0

[AnonymBruker]

I kveld fikk vi tid til å snakke sammen, og jeg fikk forklart hvordan det er for meg. Gikk veldig fint, han syntes det var litt komisk at jeg var blitt så "mann" i tankegangen.

"Kan vi bare knulle, uten alt styret på forhånd? Jeg er mest ute etter orgasmen"

Anonymous poster hash: 7e249...631

[AnonymBruker]

De første ukene som gravid var sexlysten helt borte, null lyst. Den kom tilbake men samtidig ca uke 10 fikk jeg bekkenløsning med smerter og det gjorde det umulig å ha sex. Så ble bekkenet litt bedre men da kom halsbrannen. Halsbrannen er veldig til og fra nå, er 23 uker, men har ikke så veldig lyst på sex igjen. Det er fordi jeg har funnet ut at underlivet føles ikke som før. Sex er rett og slett ikke like godt lenger, som om underlivet er mindre følsomt enn før og orgasmene er svakere Jeg har ingen glede av sex lenger, men har det i blant for nærheten til samboer, det er jo koselig Men når jeg tenker meg om så vil jeg og prøve å få orgasme så fort som mulig, men det er litt sånn "blir fort ferdig", for orgasmene er jo ikke like gode som før

Føler meg heller ikke fresh for tiden, kan ikke lenger se underlivet mitt fordi magen er i veien, så vanskelig å barbere. Samboer bryr seg ikke så veldig om det, er nok jeg som bryr meg mest. Også er jo magen litt i veien under akten og, og magen blir jo ikke mindre med det første heller

MEN jeg har mye oftere våte drømmer om natten enn før jeg ble gravid. Våkner ofte opp "klar som et egg", men da har som regel samboer dratt på jobb, han begynner på jobb før meg.

Bekymrer meg ikke, vet at når barnet vårt er ute så blir helt sikkert sex'en bra igjen

Anonymous poster hash: e2d6f...833