Hvordan klare å gi slipp?

[Gjest Gi slipp?]

Det begynte for snart 2 år siden, jeg hadde akkurat gått ut av et forhold, og jeg trengte litt kompliment-boost, så jeg meldte meg inn på et nettdate-side..
Rett og slett for å bygge opp selvtilliten igjen. Den dagen jeg bestemte jeg for å melde meg ut derfra, dukket han selvsagt opp. Han så så god&snill ut, han utlyste sjarm og godhet! Jeg ble nysjerrig.. Og før jeg visste ordet av det så var vi på date, og han sjarmerte meg i senk.. Jeg prøvde å holde tilbake, men til slutt måtte jeg gi etter for hva jeg følte.. vi var det perfekte match!
Vi reiste masse, jeg flyttet til byen hvor han bodde etter 5 mnd og jeg husker jeg tenkte at jeg måtte være den lykkeligste jenta på jord!! Dette var den rette, det var han jeg skulle gifte meg med! Vi snakket om forlovelse, barn, fremtiden..INGENTING kunne ødelegge dette. Vi var bestevenner, soulmates, han var min støtte og jeg hadde en kjærlighet for han, større enn galaksen.
Etter 1 år kom jeg i en vanskelig fase i livet, jeg hadde prøvd å finne ny jobb i denne byen, for jeg var lei av å pendle. Jeg syntes det var vanskelig, og jeg hadde håpet han kunne hjelpe meg, men han så liksom bare på at jeg hadde det vondt..
Jeg følte meg så sviktet av han.. jeg hadde jo gitt opp alt i livet mitt for å dra dit hvor han var.. jeg lot det desverre gå utover han..jeg ble kald mot han, og jeg sa ting jeg overhodet ikke mente, for jeg skjemtes over at jeg hadde møtt på en slik motbakke, og jeg hadde så vondt inni meg. Jeg gråt mye, og jeg mistet motivasjonen til alt.
Så en dag kom han hjem, han satte seg ned og sa: Jeg elsker deg ikke lengre, det er slutt.
Jeg gikk inn i et sjokk, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg skalv, og jeg følte meg sparket mens jeg allerede var så langt nede.
Han ba meg dra til familien min.
Jeg husker bare at jeg dro. Jeg klarte ikke si noe imot han, jeg prøvde forslå at vi skulle dra i parterapi. Og han sa han kunne bli meg hvis JEG mente det ville hjelpe. 1uke senere skulle vi møtes der, parterapauten kom aldri.. jeg fikk mld noen dager senere at han hadde blitt påkjørt på vei til jobb...Kanskje et tegn på at det ikke kunne fikses..!?
Han ba meg igjen om å dra, og jeg ville gi han tid..men jeg led, jeg hadde såå vondt, jeg gråt, fikk ikke sove om natten, ikke klarte jeg spise, ikke klarte jeg gå ut og være med venner, var jeg på butikken så kunne jeg plutselig begynne å gråte, jeg måtte bare vekk fra alt..
Jeg bestemte meg for å kjempe. Og det gjorde jeg. Jeg dro til han, han lot meg være i leiligheten vår i 2 uker, jeg ba om unnskyldning på alle mulige måter, jeg gjorde alt for han, jeg ville bare ha tilbake gutten min som jeg elsket så høyt. Jeg trodde han var såret, at jeg hadde dyttet han til å få nok.
Jeg "overbeviste" han om å gi meg en sjanse, og han sa at sårene begynte å gro.. han spilte så offer...
Jeg kjempet og kjempet...
Men så begynte jeg å finne ut at han hadde tatt kontakt med andre jenter bare et par dager etter bruddet, han flørtet og snakket i tlf med de så fort han gikk ut døren på leiligheten vår, MENS jeg var der.
Han hadde gått på date, han løy til meg, han prøvde dekke over alt. Jeg visste at han ikke fortalte meg sannheten..
Likevel ga jeg han sjanser, for jeg håpet virkelig han skulle bli den han egentlig var. Jeg klarte ikke å forstå hvordan han kunne være slik mot meg!
Det gikk bedre en periode, jeg prøvde å glemme det han hadde gjort, og jeg ga han massevis med kjærlighet. Men så avsluttet han det igjen: Jeg kan ikke være sammen med deg, det kan aldri bli oss, jeg kan ikke...ustabilitet!! Hver gang fikk jeg overtalt han til å prøve, det var jo kjærligheten vår!! SÅ gikk det bedre en periode til, og så gjorde han det igjen... Han bygde opp forhåpningene mine, sa vi skulle dra på tur, og at han hadde bestilt, dagen før så ringer han og sier det aldri skal være oss igjen. Jeg har aldri vært sååå langt nede i mitt liv, og likevel så prøvde jeg og fortsatte å kjempe, igjen og igjen og igjen.. Jeg klarte ikke se at jeg fortjente noe bedre, jeg klarte ikke gi slipp!
Så begynte han plutselig å si unnskyld, og da trodde jeg virkelig at NÅÅ endelig så hadde han innsett at han hadde vært en drittsekk mot meg. Vi hadde det bedre, og så dro vi på en tur sammen.. men da klikket han helt, kastet en flaske med vann i ansiktet på meg. Jeg fant ut at han hadde en liste med 30 jentenavn..hvor også mitt navn stod, men etter mitt så stod det 3 andre jentenavn. For meg var dette helt åpenlyst en oversikt over jenter han har hatt sex med.. men han prøvde bortforklare det med å si at han hadde skrevet bok om mennesker som har gjort inntrykk på han i løpet av livet.. Jeg følte meg så skuffet, igjen.. trodde han virkelig at jeg skulle tro på dette!? Hadde han hatt sex med andre jenter MENS han prøvde fikse forholdet vårt... Jeg klarte ikke komme over det,hvem var de andre jentene... jeg konfronterte han med at jeg slet med å tro han, for han har løyet om alt fra at han hadde flørtet med andre jenter, vært på date, han hadde fått ny leilighet uten at jeg visste det, han inkluderte meg ikke, og hilste fra familien som syntes det var så fint at vi hadde kontakt igjen, men egentlig så visste de ikke noe. Han løy om alt!!
Det eneste jeg hele tiden ønsket var at han skulle innse at han ikke kunne lyve, at han hadde gjort meg såå vondt, at han kjempet for oss på en oppriktig måte.. Men, etter 7mnd hvor jeg har kjempet, så avsluttet jeg det...jeg orker ikke ha mere vondt.. å bli løyet for, å bli sviktet. Han var mitt alt, så ble han ALT som gikk imot meg og ville meg vondt.. Han sa i siste tlf: Du fikk igjen...

Jeg forstår bare ikke hvordan han kan bli så iskald og se meg gråte, gå fra meg når jeg ber han om å bli og snakke ut.
Har han gjort alt dette for å ta hevn fordi jeg var i en vanskelig situasjon, eller har han vært så såret at han ikke har turt å binde seg igjen og derfor har han gjort disse dumme tingene!?
Jeg kan jo aldri stole på han igjen etter at han har løyet slik..
Men det er så vanskelig å gi slipp, for han var mitt alt..
Men jeg tror ikke den rette ville gjort slik mot meg, han ville støttet meg uansett hvilken situasjon jeg kom opp i, og ikke tatt "hevn" ? Gitt meg kjærlighet, sagt at alt ville ordne seg, men samtidig gått bak ryggen min!? Jeg forstår ikke hvordan det er mulig???

[AnonymBruker]

begynnelsen av din historien likner veldig mye på min egen.. Jeg ble også kjent med min mann på online dating og flyttet inn hos ham (til en annen by) etter 4 måneder.

Vi har, som alle andre par, har mange opp- og nedturer og det har vært meget vanskelig for meg å få jobb og bygge nettverk her i hans by. Det er dessverre ikke mye han får gjort for å hjelpe til, men han prøver å være mer sosial enn det han var slik at jeg også kan komme i kontakt med nye mennesker., og selv om jeg har hatt det vanskelig og vært mye alene, så har gitt alt han kunne for å fylle opp tomheten.

Jeg vet ikke om du kan kalle det din eks gjorde med deg for "hevn". Jeg tror bare han ikke taklet situasjonen slik den var, og var ikke villig til å jobbe hardere for å kjempe for forholdet deres. Han ville heller oppsøke spenning, nye damer (som i begynnelsen er sånn og si uproblematiske).

Du prøvde litt for hardt mener jeg. Og han har ikke klart å stå på sitt og nekte deg å prøve.

Jeg har vært i en sånn situasjon med min eks. Han ville prøve alt og hele tiden, og jeg var sikker på at det ikke skulle bli oss, men allikevel var vi på parterapi i flere måneder, jeg flyttet inn og ut, men innerste inne var jeg aldri innstilt på å prøve seg. Jeg var bare for "svak" og klart ikke å bare stikke og la han har det vondt... jeg var der med ham, men var aldri der for ham.

Jeg vet ikke om det hjalp noe, men til syvende og sist mener jeg at han aldri var "the one". Og at du kanskje lot deg havne i et forhold med ham fordi du var "needy" etter forrige bruddet.

Håper virkelig det ordner seg for deg snart og at du klarer å komme deg videre. Men for all del, ikke begynne et nytt forhold før du er ferdig mentalt og følesesmessige med ham der.

Anonymous poster hash: 7b6fe...240

[Gjest Gjest]

Når en man er glad i noen er det vanskelig å avvise og såre dem. Han ville aldri ha deg tilbake, han syns bare synd på deg og lot seg ovetale gang på gang.

[Sommee]

Når en man er glad i noen er det vanskelig å avvise og såre dem. Han ville aldri ha deg tilbake, han syns bare synd på deg og lot seg ovetale gang på gang.

[I Grosny]

Etter 1 år kom jeg i en vanskelig fase i livet, jeg hadde prøvd å finne ny jobb i denne byen, for jeg var lei av å pendle. Jeg syntes det var vanskelig, og jeg hadde håpet han kunne hjelpe meg, men han så liksom bare på at jeg hadde det vondt..

Det er når motgangen kommer, og partner blir sur, deprimert og lite ok å bruke tid med at det viser seg om man har det som skal til for å klare en vond tid sammen.

Dessverre så fant du en godværsmann, som ikke var motivert til å satse hele seg i både gode og onde dager. Egentlig bra at du ble kvitt han, for dersom du skal bygge deg en familie så trenger du mer solid materiale. Mange er helt fantastiske når sola skinner, og noen er der også når det blir ubehagelig.

Neste gang skal du finne deg en allværsmann, og avtale at hvis dere skal bli sammen, så skal dere stå sammen, også når det blir surt. Hvis man er motivert, og har bestemt seg, så er det lettere å ri stormen av.

[Gjest Gjest]

Det er når motgangen kommer, og partner blir sur, deprimert og lite ok å bruke tid med at det viser seg om man har det som skal til for å klare en vond tid sammen.

Dessverre så fant du en godværsmann, som ikke var motivert til å satse hele seg i både gode og onde dager. Egentlig bra at du ble kvitt han, for dersom du skal bygge deg en familie så trenger du mer solid materiale. Mange er helt fantastiske når sola skinner, og noen er der også når det blir ubehagelig.

Neste gang skal du finne deg en allværsmann, og avtale at hvis dere skal bli sammen, så skal dere stå sammen, også når det blir surt. Hvis man er motivert, og har bestemt seg, så er det lettere å ri stormen av.

Eller han gikk bare lei. Det skjer ofte det etter et års tid når forelskelsen legger seg.

[I Grosny]

Eller han gikk bare lei. Det skjer ofte det etter et års tid når forelskelsen legger seg.

Og det skjer minst dobbelt så ofte når tunge tider, depresjon eller sur stemning preger hverdagen. Mange tenker at hvis de har det bedre alene, så gidder de ikke mer.

[Gjest Gjest]

Og det skjer minst dobbelt så ofte når tunge tider, depresjon eller sur stemning preger hverdagen. Mange tenker at hvis de har det bedre alene, så gidder de ikke mer.

Og hva så? Om han ikke har utviklet kjærlighetsfølelser når forelskelsen har lagtxseg så er det egentøig ikke så rart at man bryter opp. Forholdet hadde ikke vært liv laga uansett, tunge tider eller ei

[I Grosny]

Og hva så? Om han ikke har utviklet kjærlighetsfølelser når forelskelsen har lagtxseg så er det egentøig ikke så rart at man bryter opp. Forholdet hadde ikke vært liv laga uansett, tunge tider eller ei

Sure tider har iallfall lett for å ta livet av kjærligheten.

Men det har mye å si om man har bestemt seg for å sitte langsiktig, eller om man bare vil drive med kjapp trading. Hvis man har bestemt seg så er det fullt mulig å overvinne en sur tid. Jeg synes det er å ta veldig høy risiko å flytte til en annen by uten å ha jobb på plass til en mann som ikke har bestemt seg. Men noen ganger så må man bare ta en sjanse. Det er å bedre å dø av å ha levd enn å dø uten å ha levd.

Poenget mitt med å sette lys på hans godværsmannadferd er å få TS til å forstå at han ikke var bra nok gubbe-emne for henne, og at det er godt at hun kommer seg videre. Det er kanskje lettere å komme over det og komme seg videre når man ser at prosjektet uansett var for dårlig.

Det jeg mener er at når han ikke var nok dedikert til å støtte henne igjennom etableringskrisa, så hadde det vært temmelig risikabelt å stifte familie med en såpass lite motivert mann.

Endret 23. juni 2013 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Sure tider har iallfall lett for å ta livet av kjærligheten.

Men det har mye å si om man har bestemt seg for å sitte langsiktig, eller om man bare vil drive med kjapp trading. Hvis man har bestemt seg så er det fullt mulig å overvinne en sur tid. Jeg synes det er å ta veldig høy risiko å flytte til en annen by uten å ha jobb på plass til en mann som ikke har bestemt seg. Men noen ganger så må man bare ta en sjanse. Det er å bedre å dø av å ha levd enn å dø uten å ha levd.

Poenget mitt med å sette lys på hans godværsmannadferd er å få TS til å forstå at han ikke var bra nok gubbe-emne for henne, og at det er godt at hun kommer seg videre. Det er kanskje lettere å komme over det og komme seg videre når man ser at prosjektet uansett var for dårlig.

Det jeg mener er at når han ikke var nok dedikert til å støtte henne igjennom etableringskrisa, så hadde det vært temmelig risikabelt å stifte familie med en såpass lite motivert mann.

Han ikke var bea nok for henne? Kan godt hende det var omvent. Man kan ikke tvinge fram kjærlighet. Og om han ikke hadde slike følelser for henne så er det vel ikke så rart at han gikk.

[I Grosny]

Han ikke var bea nok for henne? Kan godt hende det var omvent. Man kan ikke tvinge fram kjærlighet. Og om han ikke hadde slike følelser for henne så er det vel ikke så rart at han gikk.

Feil fokus. Det er han som ikke er bra nok for henne.

Når en person tar inn en innvandrer fra en annen by eller ett annet land, så rives denne opp fra sine røtter. Dette er en svært vanskelig situasjon som stiller mye større krav enn det gjennomsnittelige og gir han ett særlig utvidet ansvar. Jeg håper han lærer , og holder seg til lokale jenter i framtida, som ikke har så mye å tape.

[Gjest Gjest_Gi_slipp]

Tusen takk for svar, alle sammen! <3
Det betyr mye!

Jeg tror ikke han var "The One" lengre, men mens jeg har brukt 7mnd på å prøve å fikse forholdet har jeg hatt et lite håp om at han skulle bli den han var... At han gjorde alt dette fordi han var såret. Men jeg har jo innsett at min situasjon aldri skulle ha drevet han til å bli så ond mot meg. Alle havner i slike situasjoner, og det er da man skal stille opp for hverandre. Men det har nok handlet om at han hele tiden har gitt meg håp, for så å ta det fra meg igjen. Han har sagt at nå skal vi fikse dette, og hvor mye han elsker meg, men samtidig gått bak ryggen min med andre jenter og løyet for å dekke over alt han har gjort.
Jeg avsluttet alt, og da ble han så sint, ropte til meg i tlf og påpekte at det var HAN som hadde avsluttet det først, at det var hans valg..og at jeg hadde fått igjen...!? Er man ikke litt forskrudd når det er sååå viktig for han å være den som avsluttet det?? :S
Noen dager senere så sendte han mld : Imorgen får du sannheten!
Jeg svarte ikke.. det er bare drøyt? Jeg har bedt han om å fortelle sannheten i alle disse mnd slik at vi kunne starte på scratch.. (tror altfor godt om folk, for jeg mener at alle fortjener en ny sjanse)
Inatt fikk jeg ny mld av han, hvor han påpeker at når han sist sa at han ikke kunne være sammen , så var det hans "endelige valg" ... IGJEN, måtte han påpeke at det var HAN som avsluttet det.. han skrev og at han skulle skrive sannheten senere... akkurat som at han prøver holde på meg for IGJEN å kunne såre meg ved å minne meg på at det var HAN som ikke ville fikse forholdet..?
Jeg MÅ videre, og jeg prøver så godt jeg kan! Jeg forstår bare ikke at det kan finnes såå barnslige mennesker som kan gjøre slikt?!

[I Grosny]

å sendte han mld : Imorgen får du sannheten!

Jeg skal si deg sannheten jeg. Sannheten er at du er ei skikkelig fin dame av beste kvalitet, og at du har tulla med en fyr som er under ditt nivå.

Jeg håper du snart treffer en skikkelig mann, med personlighet og ryggrad som matcher ditt nivå. Det fortjener du!

[Gjest Gi_Slipp_]

Jeg skal si deg sannheten jeg. Sannheten er at du er ei skikkelig fin dame av beste kvalitet, og at du har tulla med en fyr som er under ditt nivå.

Jeg håper du snart treffer en skikkelig mann, med personlighet og ryggrad som matcher ditt nivå. Det fortjener du!

Tuusen takk, så fine ord, og for støtte!

Vet du.. en "Allværsmann" DET er hva jeg skal se etter neste gang!!

Ps: Tusen takk for at du fikk meg til å smile!