Hjelpes , hva svarer man tenåringen

[AnonymBruker]

"Nei jeg kan ikke hjelpe til, for jeg vil heller sitte å øve på instrumentet, for det er ikke noe jeg ønske meg og derfor trenger jeg ikke å tjene penger"

Ja dette er svar jeg får når jeg spør om de kan hjelpe til. Så forrige Lørdag så var vi ute å handlet, og tenåringen var med, vanligvis kjøper de snop for 100 kroner da er det med drikke.,. Da har de kun det og ikke noe fra oss. Så av vane tro så hentet de snopet sitt. Og da spurte faren deres" har dere penger?" Nei de pleide alltid få. Nope sa vi dere kunne ha hjulpet til hjemme så dere hatt fått pengene men hvorfor skal vi gi og gi men ikke få noe hjelp?

Det endte med at de fikk " låne" penger av oss. Men jeg ser at dette er et jevnt mønster over det hele, De gidder ikke.

Flere som sliter med ungdommen?

Anonymous poster hash: fb60d...381

[AnonymBruker]

Så sett ned foten da og nekt dem ukelønn hvis ikke de gjør noe for dem.

Anonymous poster hash: 7be6a...caa

[Elanore]

Sanksjonering? Hvis ikke de hjelper til, så fjerner man goder. Neste gang de ikke hjelper til, fjerner du et annet gode... Sånn fortsetter det til de gjør det de har fått beskjed om.

Snakker av egen erfaring her - fra tenåringens perspektiv. Funka fjell når folk gjorde det på oss i sin tid...

[skruf]

Dere burde ikke "lånt" de penger, men heller krevd at de måtte gjøre noe til gjengjeld når de kom hjem.

Her har barna faste plikter, i tillegg til at jeg forventer at de stiller opp hvis jeg spør om hjelp til noe. Gjør de ikke sine plikter så blir det trekk i ukelønn, det gir jeg ikke etter på.

[Fluffe]

Dere skulle ikke lånt de penger.

Endret 22. juni 2013 av mirandaa

[Surriball]

Hvorfor skal ungdommen få penger for å hjelpe til? I min familie er det et selvfølge. Klart jeg var sur for det innimellom, men jeg har måttet hjelpe til siden jeg var liten. Godteri kan de vel få på lørdager likevel.

[AnonymBruker]

Mange tror at tenåringer er ferdig oppdratte fordi de jo er gamle nok til å vite forskjell på rett og galt. Men de trenger fortsatt å oppdras ved hjelp av konsekvenser. Gidder du ikke hjelpe til hjemme så gidder ikke jeg å kjøpe godteri til deg. Det må være balanse mellom å gi og ta, man kan ikke bare sitte på baken og forvente å håve inn goder. Sånn fungerer det ikke noen steder, og heller ikke i en familie. Med mindre man velger å ha bortskjemte barn.

Vi har en tenåring som nekter å hjelpe til hvis han ikke får rikelig betalt for det (opplært til at sånn skal det være av andre enn oss). Men her i huset fungerer det ikke sånn. Så så lenge han ikke gidder å bidra med noe som helst så gidder ikke vi å bidra noe tilbake heller.

Anonymous poster hash: 2481f...d64

[AnonymBruker]

Jeg ser at det er snakk om ukelønn her.Hos oss har vi en tavle de sparer på, tjener seg opp sum ved å hjelpe til hjemme. Før var det ikke noe problem å få de å ta oppvask maskinen, men det gjør det ikke lengre.På fredag da de hadde siste skoledag så sto jeg opp 1 time etter at de hadde gått på skolen, da sto frokosten på¨bordet. Så de streiker vel i sommer.

Når det gjelder å låne de penger, skrives dette som minus og de må da enten jobbe for de eller å ta fra tavla, men de måtte vaske bad, kjøkken, og rydde spisestua som betaling.

Anonymous poster hash: fb60d...381

[Løvetanten]

Du må gjennomføre det.

Tomme ord betyr ingenting. Kjenner igjen situasjonene ja, og hvordan det kommer til å bli fremover avhenger av hvordan dere takler de. Du vet jo hva du skal gjøre.

Tenåringer er "sånn", det vet jeg. Men de er ikke uten fornuft og folkeskikk med mindre de blir gjort ansvarsløse. De må eie handlingene og ordene sine, og de må fortjene goder.

[Ciara]

Hvorfor skal ungdommen få penger for å hjelpe til? I min familie er det et selvfølge. Klart jeg var sur for det innimellom, men jeg har måttet hjelpe til siden jeg var liten. Godteri kan de vel få på lørdager likevel.

Dette er jeg helt enig i.

Jeg får ikke penger av noen for å ta klesvasken eller gå med søpla. Hvorfor skal barna mine det? De kan like gjerne lære seg først som sist at husarbeid er en plikt alle må være med på, og at det er kjedelig som bare det, men helt nødvendig.

Men hvis man først gir lønn for husarbeid må man holde seg til det. Ikke gi lån når ikke husarbeidet er gjort. Da kan de jo bare låne (bruke lønna på forskudd) hver uke, og så merker de ingen forskjell.

[Stinelin]

Her er det jo ikke tenåringen som er "problemet", men reglene, og at de ikke overholdes. Faste regler som alle kjenner, og som gjennomføres, er det viktige. så kan man alltis diskutere hva som er rett og rimelig.

Men jeg er enig i at de ikke trenger å få penger for hver minste daglige ting, mer for spesielle oppgaver som å male hus/ lage ved osv. kanskje?

[Athene]

Hos oss var penger og plikter adskite ting. Penger fikk vi når vi ba om det, og begrunnet hva de skulle gå til. Og så lenge vi la ned energi i skolearbeidet fikk vi nok penger til å ha det ganske behagelig uten å jobbe ved siden av, da de mente skolen var vår viktigste jobb.

Når det gjaldt plikter var det en selvfølge at alle hjalp til. Kom det en sur kommentar eller gjorde man ikke som forventet, fikk man en alvorsprat, ikke sanksjoner.

Så personlig har jeg ikke tru på sanksjoner og belønning som oppragelsesmetode. Jeg har tru på foreldre som snakker med barna, gjennom oppdragelsen lærer om ansvar og forventninger, og barn som selv føler at de ønsker å bidra og får dårlig samvittighet dersom de ikke gjør det.

Men det er kanskje for sent å snu når de allerede har begynt på svare på den måten? Jeg kan aldri huske at verken jeg eller broren min kunne finne på å si noe slikt.

[Alvina]

Problem ja. Jeg har hatt barn som ble tenåringer og det gikk greit mht husarbeid (verre å få de til å rydde rommet)

Men når jeg selv var tenåring bodde jeg hos min far etter skilsmissen og alt av husarbeid ble fordelt mellom meg og pappa. Mine søsken syntes det var ok før jeg en dag satte en stopp. Jeg laget en ansvarsfordelingsliste og spurte om de ville være med på den, det innebar at vi alle gjorde noe hver dag, og om alle gjorde noe ville det ta cirka 20 minutt. Helgevasken ble fordelt og innebar en time på hver.

De sutret og var misfornøyde i starten, men godtok ordningen og det fungerte. Jeg fikk en del sure kommentarer, om jeg lekte moren vår, men jeg sa at jeg ikke gidder å ta mer ansvar enn jeg må når de ikke gjorde noe. Det handlet ikke om lommepenger, men om å bidra til felleskapet.

[Sugerøret]

Men bor de ikke i samme hus da? Benytter klær som må vaskes,bruker strøm, osv osv.

Selvfølgelig skal barn hjelpe til hjemme! Hvordan skal de ellers lære å gjøre ting ? Dessuten er det ikke rettferdig at en eller 2 personer skal ta "møkka" etter 3-4-5 personer

Her rydder,vasker,setter i gang oppvaskmaskin,hjelper med klesvask osv begge mine tenåringer.Det skulle bare mangle.Og det uten å få betaling.Jeg vil ikke betale for at noen skal rydde vekk en skål de har brukt.

Men de får ukelønn slik at de kan kjøpe seg litt snop eller hva de vil.Å ha litt penger selv og lære seg å bruke/spare synes jeg også er viktig. De får penger for det de gjør ekstra her hjemme.Ting uten om det vanlige.

[Anna13]

"Nei jeg kan ikke hjelpe til, for jeg vil heller sitte å øve på instrumentet, for det er ikke noe jeg ønske meg og derfor trenger jeg ikke å tjene penger"

Ja dette er svar jeg får når jeg spør om de kan hjelpe til. Så forrige Lørdag så var vi ute å handlet, og tenåringen var med, vanligvis kjøper de snop for 100 kroner da er det med drikke.,. Da har de kun det og ikke noe fra oss. Så av vane tro så hentet de snopet sitt. Og da spurte faren deres" har dere penger?" Nei de pleide alltid få. Nope sa vi dere kunne ha hjulpet til hjemme så dere hatt fått pengene men hvorfor skal vi gi og gi men ikke få noe hjelp?

Det endte med at de fikk " låne" penger av oss. Men jeg ser at dette er et jevnt mønster over det hele, De gidder ikke.

Flere som sliter med ungdommen?

Anonymous poster hash: fb60d...381

Dette er en av grunnene til at jeg ikke skjønner hvorfor foreldre ønsker å koble det å gjøre vanlige plikter med å tjene penger.

Ikke noe galt i å gi unger månedslønn/ukelønn og la dem styre penger. Men hvorfor koble det til ting man gjør hjemme? Oppdra unger fra tidlig alder til at det finnes mange ting man må gjøre uten at man får penger for det. Mye sunnere holdning.

[AnonymBruker]

jeg må komme med rettelse her. Saken er den at ukelønn ikke fungerer hjemme hos oss. De får det de trenger , men dette med tavla er at de lærer seg å spare pengene.

Ja det er kanskje ikke tenåringen, men oss. Det ble sånn den gangen fordi de også hadde kompiser med på butikken.

Jeg har forsøkt ¨få de til å hjelpe til hjemme uten betaling, jada sier de og så skjer det ikke. Og ungene våre er kanskje ikke som andre unger, de har ikke pc, de har ikke alle disse duppe dingsene som andre barn har, de har enkle mobiler, de er ikke intressert i slike ting. Og de spiller begge i skolekorps, så det eneste godene de har er instrumentene sine.

Anonymous poster hash: fb60d...381

[AnonymBruker]

Har prøvd ukepenger mot å hjelpe til hjemme, men synes ikke det funker så godt... Jeg har mer sansen for å forklare at i denne familien hjelper vi hverandre, alle må stille opp til felles beste. Merker det argumentet virker besre enn "nå får du ikke ukepenger".

De får for øyeblikket litt ukepenger hvis de holder rommene sine ryddig og rene, men da trekker vi konsekvent penger for hver dag det er rotete. Litt styrete det også, men fungerer greit akkurat nå.

Dette er "unge" tenåringer, regner med at ting forandrer seg om et par år....

Anonymous poster hash: 430ad...530

[Molimaki]

Jeg har 5 barn, hvor 3 av dei er tenåringer...har ALDRI gitt dei lommepenge! Hjemme hos oss, hjelper man fordi man skal, og vi skal alle bidrage i hjemmet, eller så kan det lett bli kaos med så mange:) man skal ikke have penge for å hjelpe til hjemme. Hvis vi skulle begynne å gi lommepenge, ville alt plutselig ha en pris.

Barna våre får penge, når dei trenger det:)

[Redbull]

Dette er jeg helt enig i.

Jeg får ikke penger av noen for å ta klesvasken eller gå med søpla. Hvorfor skal barna mine det? De kan like gjerne lære seg først som sist at husarbeid er en plikt alle må være med på, og at det er kjedelig som bare det, men helt nødvendig.

Men hvis man først gir lønn for husarbeid må man holde seg til det. Ikke gi lån når ikke husarbeidet er gjort. Da kan de jo bare låne (bruke lønna på forskudd) hver uke, og så merker de ingen forskjell.

Enig.

Jeg fikk det jeg trengte så lenge jeg bidro hjemme

[AnonymBruker]

Hos oss var penger og plikter adskite ting. Penger fikk vi når vi ba om det, og begrunnet hva de skulle gå til. Og så lenge vi la ned energi i skolearbeidet fikk vi nok penger til å ha det ganske behagelig uten å jobbe ved siden av, da de mente skolen var vår viktigste jobb.

Når det gjaldt plikter var det en selvfølge at alle hjalp til. Kom det en sur kommentar eller gjorde man ikke som forventet, fikk man en alvorsprat, ikke sanksjoner.

Så personlig har jeg ikke tru på sanksjoner og belønning som oppragelsesmetode. Jeg har tru på foreldre som snakker med barna, gjennom oppdragelsen lærer om ansvar og forventninger, og barn som selv føler at de ønsker å bidra og får dårlig samvittighet dersom de ikke gjør det.

Men det er kanskje for sent å snu når de allerede har begynt på svare på den måten? Jeg kan aldri huske at verken jeg eller broren min kunne finne på å si noe slikt.

Jeg vil tro de fleste tar praten med barna først. Men i tilfeller der det ikke nytter med alvorspraten må det andre ting til, og da er sanksjoner en naturlig vei å gå for mange. Synes egentlig det er litt nedlatende å tro at foreldre ikke prater med barna sine.

Anonymous poster hash: 2481f...d64