Følelser: ikke lett å bli klok på seg selv!

[Gjest Anonymous]

He!

Jeg er en mann på 38 år. Jeg er lykkelig samboer med to barn. Jeg har en topp lærerjobb som jeg begynte i i høst. Alt er bra!

Men: I høst oppdaget jeg at jeg var forelsket i min nærmeste kollega som jeg deler klasse med.

Uff, helt håpløst!

Hun er noen år yngre enn meg og er gift og har to barn, (enda mindre enn mine).

Hun er dyktig, emosjonelt tilstede, og meget vakker.

Hun liker meg, men ikke slik jeg liker henne. Vi går godt sammen og smarbeider fint. Jeg har kommet for tett på henne, og hun krever avstand av meg. Egentlig er det greit, for jeg vet jo at jeg aldri kan få henne eller få til noe opplegg med henne. Vi har flørtet litt på en fest, det er alt.

Jeg har jobbet godt for å "glemme" henne, men det har ikke bare vært lett. Tross alt har jeg fått det mer eller mindre til nå. Følelsene har vært ambivalente over for henne siden februar, da hun har såret meg dypt et par ganger.

En stund har alt vært nesten helt fint igjen, men så til påske nå oppdaget jeg at følelsene mine for henne ennå er sterke.

Kort fortalt fant jeg en av hennes cd plater inne i en av mine favorittplaeomslag. Jeg har klart å ta feil plate med hjem.

Det var noe med den platen som var så sterk! Jeg ble helt "flat" igjen og igjen må jeg jobbe med sakene...

I dag oppdaget jeg at hun har lagt ut et nytt presentasjonsbilde på vårt intranett, og hvilket bilde!! Jeg forstår ikke hvorfor følelsene er så sterke!

Noen som kjenner seg igjen? :-?

[Gjest Anonymous]

JAAAA, jeg kjenner følelsen!!! Jeg er forelsket i svogeren min, DET er litt verre.. (min historie kan du lese et annet sted på siden!)

[Usikker]

Har ikke noe råd å gi deg...........

Følelser er ikke noe man bare kan skru av og på.........ettersom det passer! Følelser ER............... og følelser er neimen ikke enkelt

Teoretisk så skulle alt være så enkelt når det gjelder følelser....... men det er det IKKE :-?

:klem2: til deg - og ønsker deg lykke til.

[Suzy]

Må bare si en ting... Noe slår meg når jeg leser innlegget ditt - du sier at

Egentlig er det greit, for jeg vet jo at jeg aldri kan få henne eller få til noe opplegg med henne.

I dette leser jeg at det eneste som stopper deg er at HUN ikke vil. Du hadde gladelig hatt et "opplegg" bak din egen kones rygg om hun bare hadde gått med på det. Jeg prøver ikke å angripe deg her, bare så det er sagt, men det slår meg at du kanskje griper fatt i feil ende på problemet...

Hva med å fokusere mer på det du alt har? Hva med å dele dette med partneren? Hva med å forsøke å bli overført til et annet team neste skoleår slik at fristelsen ikke ligger rett under nesa di lenger...?

Du jobber åpnebart hardt for å komme deg ut av denne knipa og jeg øsnker deg lykke til, men vil råde deg til å forkusere på ditt egent hjem for å se hva osm er bra der og hvorfor du ikke vil sette dette på spill for en kollega som VIRKER perfekt...

[Gjest Hulderjenta]

Hei Gjest!

Litt tanker rundt innlegget ditt først:

Ut i fra det du skriver, oppfatter jeg det som at du allerede har tatt et valg, nemlig at du blir værende hos din samboer, og ikke innleder noe forhold på si. Men bare for å klarne tankene dine litt: Hvorfor du har tatt det valget er litt utydelig... Du sier du er lykkelig med din samboer og at du har jobbet hardt for å glemme den nye forelskelsen. Men samtidig du sier ikke klart og tydelig at du ikke innleder et nytt forhold av hensyn til din samboer, forholdet deres og dine følelser for henne, du sier (indirekte) at du ikke har innledet noe forhold fordi den andre kvinnen ikke vil. (Betyr det at du hadde vært utro om hun andre ville hatt deg..?)

Tror du må tenke litt igjennom hva denne forelskelsen egentlig betyr for deg, hva du vil med den, hvor alvorlig den egentlig er. Det er nemlig stor forskjell på å være forelsket i en annen enn partneren og det å ønske å gå inn i et forhold til en annen enn partneren. Å være "bare hemmelig forelsket" er lov. Slike følelser går vel som oftest over etter hvert hvis du velger din partner på nytt.

Men å inngå et forhold til den man er forelsket i kompliserer alt, og vil sannsynligvis være lite lurt.. Sjansen for at den nye kvinnen vil være Kvinnen I Ditt Liv er forsvinnende liten, i alle fall så lenge du er lykkelig med din samboer som du har barn med. Å risikere det forholdet vil i mine øyne være en enorm sjanse å ta, og du er dømt til å tape...

Men er du "bare" forelsket, kanskje til og med bare betatt, så har du absolutt lov å ha de følelsene. Hvis du gir deg selv lov til å føle dem og nyte dem, vil de kanskje roe seg og forandre seg til noe annet; et godt vennskapsforhold to kolleger i mellom. "Ulovlige" og "hemmelige" ting har en tendens til å balle på seg og bli en stressfaktor, mens hvis man aksepterer dem og tillater seg å kjenne på dem (sånn i all hemmelighet for seg selv) så blir de ikke så uoverkommelige lenger.

Helt til slutt, det jeg egentlig vil si til deg med dette innlegget:

Hvis det virkelig stemmer at du er lykkelig med din samboer, burde det ikke være grunn for å ønske seg inn i et annet forhold. Men selv om du er lykkelig med din samboer er det fullt mulig å bli forelsket i en annen. Men igjen; er du virkelig lykkelig med din samboer, så er det egentlig ingen trussel å bli litt forelsket i en annen

Lykke til med rydding i følelsene!

fra Hulderjenta

[mann 38]

[Gjest Phair]

Jeg tror en ting er viktig i ethvert forhold. Forbered deg på å bli forelsket i andre menneseker! Jeg tror mange blir veldig "tatt på sengen" når de oppdager at de har fått følelser for et annet menneske og gir slipp på det forholdet de har uten å tenke seg om. Men hvis du er "forberedt" på at dette vil skje, så er du mer rustet til å møte det.

[mann 38]

Klokt tenkt og vel talt, Patricia!

[Gjest Anonymous]

Ja mye sant her. Man bør være forberedt på forhånd at er en i forhold, er det meget godt mulig å bli forelsket i andre. Men da skal man være seg bevisst hva man har: på forhånd! Det er lurt, for da står man sterkere

Likevel henger også jeg meg opp i noe her som "Patsy(?)" sa:

hvis nå denne kollegaen skulle vise seg å gjengjelde hans følelser, ville han da ha vært utro (sex med kollegaen) mot sin kone? Eller ville han ha tatt det opp med sin kone først, for SÅ å ha seg?

[mann 38]

lll

[Gjest GreenSky]

Hei! Du etterlyst svar fra meg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for det jeg mener har allerede blitt satt ord på av Hulderjenta. Jeg skal ikke gjenta hva hun allerede har sagt.

Uansett vil jeg rose deg, det virker som du har taklet situasjonen bra.

MEN jeg har en liten ting å påpeke. Har fått inntrykk av at du har fortalt henne om følelsene dine.

Følelsene har vært ambivalente over for henne siden februar, da hun har såret meg dypt et par ganger.

og

Min kollega og jeg har faktisk fått et fint forhold igjen etter en "avklaring" som går ut på at forholdet ikke skal være så personlig som jeg tidligere har ønsket meg det.

Jeg går ut i fra at grunnen til at du ble såret har med dine følelser ovenfor henne å gjøre. Og at dere har tatt en prat om dine følelser, og dere har valgt å holde litt avstand til hverandre. Det er bra. MEN jeg synes ikke du skulle ha fortalt henne om følelsene dine i det hele tatt, da dette kan bidra til å gjøre forholdet dere i mellom mer komplisert.

Jeg har vært borti noe tidligere selv. En kollega av meg som er gift, og har barn fortalte meg en gang at han var forelsket i meg. Jeg reagerte ganske sterkt på det. Jeg kunne ikke forstå hvorfor han fortalte meg det. Hva var tanken bak? Han var gift, noe forhold mellom oss var overhodet ikke mulig. Hvorfor i huleste fortelle om følelsene sine da, tenkte jeg. Hvorfor ikke bare holde det for seg selv? I dette tilfelle hadde kollegaen min et håp om at følelsene var gjensidige. Noe de ikke var. Jeg fikk dårlig samvittighet, for etter min mening gikk han over streken, og begikk emosjonelt utroskap. Følelser for andre kan vi alle få selv om vi er i et forhold, det er ikke utroskap. Emosjonelt utroskap blir det hvis vi handler utover disse følelsene og gjør noe vi ellers ikke ville ha gjort.

Jeg vet ikke om du skjønte hva jeg mente, jeg, og jeg vet heller ikke om dette er tilfelle for deg. Poenget mitt er bare at du bør være veldig forsiktig, det kan fort bli veldig vanskelig den situasjonen du er i nå. Selv om du ikke har tråkket over noen fysiske grenser, kan det fort bli fullt kaos i hodet.

[mann 38]

.lll