Hva gjør deg tiltrukket, betatt av og forelsket i en mann?

[Gjest JakeGreen]

Kjære kvinner.

Har dere noen gang reflektert over hva det er som gjør at en mann fanger oppmerksomheten din?

Hva det er som gjør at du blir betatt av akkurat han?

Og til og med forelsket? Kanskje til og med sykelig forelsket i enkelte tilfeller?

Hvordan uttrykker han seg og tilnærmer seg deg? Er han direkte? Indirekte? Er du den som jager og tar initiativ? Eller jager han deg?

Er det en spesiell type mann du faller for igjen og igjen eller faller du for ulike typer?

Hvilke kvaliteter har han? Er det viktig at han er intellektuell? Foretrekker du intellektuelle menn, men har opplevd å falle for en som ikke er det?

Hvor lang tid tar det som regel? Kjærlighet ved første blikk? Eller 'oppdager' du han plutselig etter å ha kjent han en tid?

Jeg har reflektert litt over dette selv for min egen del de siste dagene, altså hva det er som gjør at jeg blir tiltrukket av en kvinne, og synes det er litt interessant å tenke over. I enkelte tilfeller er jeg virkelig ikke klar over hvorfor det skjer. Av og til har jeg en følelse, men det er ofte noe udefinerbart. Kanskje er det nettopp derfor man blir forelsket.

Synes det hadde vært morsomt å høre deres erfaringer og perspektiv rundt dette.

Ordet er deres!

[Gjest Faerunpedia]

Jeg tiltrekkes av menn som er seg selv. Som ikke prøver å imponere eller komme med kunstige replikker. Som signaliserer at de har det bra alene også og ikke virker som om de er klar for hvem som helst, samt at de har et eget liv og er villig til å gi meg frirom. Jeg liker at de er intellektuelle i den forstand at de er reflekterte. Liker imidlertid at de også har interesser som ikke er intellektuelle, som feks dykking, motorsykler etc. At de er spontane og villige til å ta risiko, feks ved å spontant bestille en flybillett til Asia uten planlegging. At de liker dyr og er omtenksomme, men sier meg imot når de er uenige. At de er mer opptatt av opplevelser enn materielle goder og ikke ønsker barn, hytte og seilbåt.

Jeg faller ofte lett for menn jeg føler jeg har mye felles med, har aldri opplevd at det har tatt lang tid før jeg ble interessert, i de tilfellene har det aldri blitt noe mer. Liker også menn som har hatt sine opp- og nedturer i livet og ikke bare har surfet avgårde på en rosa sky.

[Gjest Svampebob1]

Jeg tiltrekkes av menn som er seg selv. Som ikke prøver å imponere eller komme med kunstige replikker. Som signaliserer at de har det bra alene også og ikke virker som om de er klar for hvem som helst, samt at de har et eget liv og er villig til å gi meg frirom. Jeg liker at de er intellektuelle i den forstand at de er reflekterte. Liker imidlertid at de også har interesser som ikke er intellektuelle, som feks dykking, motorsykler etc. At de er spontane og villige til å ta risiko, feks ved å spontant bestille en flybillett til Asia uten planlegging. At de liker dyr og er omtenksomme, men sier meg imot når de er uenige. At de er mer opptatt av opplevelser enn materielle goder og ikke ønsker barn, hytte og seilbåt.

Jeg faller ofte lett for menn jeg føler jeg har mye felles med, har aldri opplevd at det har tatt lang tid før jeg ble interessert, i de tilfellene har det aldri blitt noe mer. Liker også menn som har hatt sine opp- og nedturer i livet og ikke bare har surfet avgårde på en rosa sky.

Det var da vannvittig til liste da? Kan du hele den utenat? ;-)

[AnonymBruker]

Hva gjør meg betatt: Det er veldig forskjellig. Forelsket: Den spesielle kjemien. Hvordan uttrykker/tilnærmer/initiativ eller motsatt: Det kommer an på settingen hos begge. En av oss burde hoppe i det, den som hopper i det har rukket å gjøre det før den andre - eller at den ene ser den andre først og hilser på. Videre initiativ skjer hos begge, alt etter situasjon og investeringer man ønsker. Vi begge jager litt, men tar det rolig nå og da og gir hverandre space til å sjekke hverandre ut. Er det en spesiell type du faller for: Ja, har vel lagt merke til at jeg liker en spesiell greie, uten at jeg kan definere det. Men har gått utenfor dette, også har noe forandret seg mens andre ting ser ut til å stå!. Kvaliteter hos han: Han må være smart, emosjonelt og intellektuelt, men balansert/ha nyanser. Man utfyller hverandre på dette. Jeg forventer ingen 100% det ene eller det andre. Hvor lang tid tar det/kjærlighet med første blikk?: Jeg har falt for noen jatte snabbt. Noen ganger tar det en kveld og jeg er "der". Andre ganger lengere tid uten at det har noe å si om interessen sådan. -Igjen nevner jeg: settingen, livssituasjon, etc.

Han har kvaliteter! Rett og slett. Han er snill, omtenksom, morsom, pen/kjekk. Han gir meg glede i hverdagen, viktigst av alt er hvordan VI to fungerer sammen og hva vi to skaper i hverandre. Han kan komme fra bonkersen og skape liv og røre i livet mitt og det er den rette kjemien. Vi ler, snakker åpent og luftig, vi respekterer og aksepterer hverandre på godt og vondt, vi skaper trygghet og varme i livene til hverandre.

Anonymous poster hash: b256f...50b

[Gjest Svampebob1]

Måten skjeggstubbene rasper over pungen....

Æh.. Kødda! :-P

[Rosewood]

Humor tiltrekker meg kunne aldri falt for en mann uten humor.

[Gjest Gaea]

Har fundert over det samme, men jeg klarer ikke å se noe mønster. Forelsket har jeg vel bare blitt èn gang i mitt liv, så det å være betatt av noen er det eneste jeg kan si noe om da.

Utseendemessig er det store variasjoner, interesser, kvaliteter og personlighet likeså. Det gjør ingen forskjell hvem som tar initiativ, stort sett går det begge veier. Hvorvidt en person er intellektuell eller ei er vanskelig å vurdere, men har vel ikke vært betatt av noen som hverken er utpreget intellektuell eller motsatt. Tror jeg da.

Den eneste fellesnevneren jeg har funnet er at det oppstår en kontakt øyeblikkelig, men slik er det vel gjerne når man blir betatt. Forelskelse er noe dypere, men det var slik med min samboer også - kjemi fra starten av. Har dog vært usikker på hva jeg føler angående venner jeg har hatt en stund, en usikkerhet som plutselig har oppstått, men det har aldri ført noen vei. Antakeligvis fordi de har manglet det lille ekstra som gjør at de har passet for akkurat meg.

[Annabel]

Hva som tiltrekker meg ved det motsatte kjønn er ganske vanskelig å sette fingeren på. Først og fremst og viktigst av alt kommer kjemien, at vi kan prate fritt og tulle med hverandre. Det er også viktig at han har humor, og ikke minst at han forstår seg på meg og min sans for humor. Vi må rett og slett klaffe sammen. Utseende og andre overfladiske detaljer er ikke noe jeg henger meg opp i eller som er avgjørende for om jeg faller for vedkommende eller ei, så lenge jeg finner noen jeg føler meg komfortabel med og som får meg til å føle meg verdsatt.

Jeg har kun vært forelsket to ganger, bortsett fra noen små crush på barneskolen. Disse to karene hadde svært forskjellige væremåter, men likevel hadde de begge verdier jeg satte pris på og som tiltrakk meg. Han jeg falt for sist falt jeg også sterkest for. Det sa bare pang, fra første gang jeg traff han omtrent. Jeg trodde først jeg bare var litt betatt av mannen, før jeg merket at han var så godt som det eneste jeg hadde på hjernen...

Han var smart. Morsom. Reflektert. Hadde fint, mørkt hår. Spontan. Leken. Fint, selvsikkert smil. Luktet utrolig godt. Renslig. Slank. Skikkelig behagelig stemme og fin dialekt. Musikalsk. Direkte. Dominant. "Mystisk". Litt rar, på en god måte. Original. Et fangende blikk. Hadde en pen, men samtidig litt rocka stil. Flink til å komplimentere. Snill, men samtidig frekk på det seksuelle plan. Oppegående. Åpen. Rolig til sinns. Ærlig. God musikksmak. Interessert i litteratur. Ikke skrytende, masete, nervøs eller stressende. Flink til å lage mat. Interessant.

Ok, kanskje litt langt og klissete innlegg, men... Neste mann jeg faller for aner jeg ikke hvordan er. Kan tenkes han har noen helt andre kvaliteter enn han jeg fremdeles har litt i tankene. Det er rett og slett helheten av mennesket jeg faller for, selv om det ofte er de små detaljene jeg tenker over. Kanskje er han en type jeg ikke engang ante jeg kunne bli forelsket i:)

[theamjii]

Brune øyne!

[makkapakka]

stor tiss

[Knirke]

Øynene er det som har "felt" meg i de aller fleste tilfellene.... Og han må ikke se ut som et troll. Utenom det bryr jeg meg ikke om han går på NAV og bor hjemme hos sin mor

[AnonymBruker]

Øyene er vinduene til sjelen, sies det.

Anonymous poster hash: 8061d...a65

[Petra75]

At han ikke finner meg det minste tiltrekkende. Det er ikke det karaktertrekket jeg faller for, men det er konsekvent de mannfolka.

[AnonymBruker]

Skal ikke skyve under en stol at utseende er det første jeg ser etter. Høy, slank men trent og fine armer, pene trekk, men legger likevel mest merke til øynene. Faller gjerne for de mennene som har litt mørke, mystiske øyne, men som viser en lekenhet så vel som snillhet (vanskelig å finne, i know..) men hvis fyren ikke har humor og intelligens forsvinner interessen fort. Også viktig at det er en fyr som ikke spiller spill, men som ikke er redd for å vise at han er interessert, samtidig som han ikke er overivrig. Vi må ha det gøy sammen, tulle og le, samtidig som vi kan ha dype og meningsfulle samtaler og diskusjoner.

Gange og stemme er også noe jeg legger veldig merke til, men kan ikke beskrive hva det er jeg liker og ikke liker..

Og selvom dette virker overfladisk er klesstil noe som spiller en ganske stor rolle. Blir bare rett og slett ikke tiltrukket av gutter som ikke kan kle seg. Kan ha med at jeg er veldig opptatt av mote selv.. Selvfølgelig kan jeg bli venner med disse, men vil ikke gå inn i et forhold der jeg allerede fra starten vil endre noe med personen. Stil er individuelt og en del av personligheten.

Det er også viktig at vi har noen av de samme interessene. Bil, båt og slike ting som det er ting som overhode ikke interessere meg, og det er en turn off hvis fyren har profilbilde på face av en bil... Litt interesse går fint, men det må ikke være slik at alt han snakker om er bilen han mekker på. Men er viktig at fyren har en hobby, og en lidenskap for noe.

Om det er "kjærlighet ved første blikk" eller noe som går over lengre tid er veldig varierende. Noen ganger har jeg truffet på noen der det bare sa bang fra begynnelsen av, andre ganger har det begynt med vennskap. Men selvom jeg har en ganske omfattende liste, skal jeg ikke se vekk ifra at jeg en dag faller for en fyr som jeg aldri hadde trodd skulle vært mannen for meg

Anonymous poster hash: e14b8...d62

[Chien]

Jeg er ikke overfladisk, så jeg er ikke en person som faller og dømmer en mann etter førsteinntrykket. De jeg først oppdager med øynene er de litt større, gjerne høye, brede skuldre. Rett og slett større enn meg. Fordi det syns jeg er veldig tiltrekkende. Men det er på langt nær det viktigste. Det aller viktigste for at jeg skal falle for en mann er måten jeg føler meg når jeg er sammen med han. Det betyr at han må si og gjøre de rette tingene. Jeg har ingen fasit på hva det er, men han må jo få meg til å føle meg bra. Så hovedsaklig betyr det at han må by på seg selv med humor og ironi, men samtidig være selvsikker, gi og ta komplimenter, være hyggelig og snill og god, og være sjarmerende og høflig mot de andre, og ikke bare meg selv.

Det er jo utrolig vanskelig å forklare akkurat HVA som gjør at man faller for noen. Jeg tror ikke det er èn eller to ting, det er nok en kombinasjon av at man befinner seg på det rette stadiet i livet, at man er åpen for å falle for noen, og at man treffer en person man føler en ekstra gnist med.

Så for min del kan omtrent "hvem som helst" ha en sjanse fra starten, men bare noen består testen videre der i fra. Skal som sagt en veldig god personlighet til før at jeg faller ordentlig hardt.

[AnonymBruker]

Penger.

Hilsen gjennomsnittlig norsk kvinne.

Anonymous poster hash: a389a...d0b

[Tibbie]

Jeg merker med første øyekast om dette er en fyr jeg kommer til å falle litt for eller ei.

Personligheten er intellegent, samfunnsengasjert (ikke fra soafaen), ikke desperat, snill, selvsikker og selvstendig. Humor skader aldri.

Utsèendet varierer. Jeg har hatt en periode hvor jeg kun likte svarte rastafarimenn, så en periode hvor det kun var mørke menn (spansk-ish) som var greia.
Nå for tiden er det slanke (det motsatte av Jersey Shore), søte gutter. De må (ikke nødvendigvis, men helst) være blond og litt langhåret.


Han må gjerne være liiiitt hard to get. De som trenger seg på blir bare en automatisk turn off.

[AnonymBruker]

Ok.

Anonymous poster hash: 8061d...a65

[seaworld]

Jeg liker menn som er snille, følsomme, pratsomme og morsomme. Noe av det som tiltrekker meg aller mest er menn som får jeg til å le. Jeg mener at noe av det viktigste for å danne et godt grunnlag for et forhold er at man kan le sammen. Slappe av og nyte hverdagen sammen. I tillegg må han så klart være til å stole på. Hvilke interesser han har osv, har jeg ingen tanker om på forhånd. Men vi bør helst ha noen like interesser og så kan vi fint ha noe hver for oss. Vi trenger ikke være helt like, men bør ha samme utgangspunkt og ønske for forholdet så kommunikasjonen er god og vi vet hvor vi har hverandre.
Hvis man ser på førsteinntrykket er nok øyne, smil og "godheten" i blikket det første jeg legger merke til og det første som tiltrekker meg.

[Gjest Hyssingen]

Eldre, intellektuelle, kreative menn.

De faller jeg pladask for