Når er avliving riktig?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en dalmatiner på 8 år, veldig stor i forhold til rasen (ca 40 kilo, men ikke overvektig), og han er verdens snilleste.

Han har alltid vært en veldig aktiv hund, er med på gård hver dag og er der i ca 6 timer hver dag, og løper rundt, slapper av og koser seg. Men i våres så oppdaget jeg at han begynte å bli veldig stiv. Trodde dette var alderen, og han fikk være mer hjemme, og bare være medp å gården når jeg ikke skulle være der så lenge.

Noen uker senere forverret det seg, han hadde ikke vondt hele tiden, men det kom av og til, spesielt tidlig på dagen og senere på ettermiddagen. Det så ut som om ha gikk på glør, han krommet ryggen, hodet ned og gikk spent. Pep masse, og hvert steg var ren pine for han. Dette varte i ca en time, så var han bra igjen. Dette skjer hver dag. Har vært jevnlig hos dyrlegen, tatt blodprøver, røngten osv, og det eneste de fant var en betennelse, som de mente ikke skulle gi han de plagene han har i og med at han ikke har vondt hele tiden. De mener han vil bli frisk innen et år om han ligger i ro stort sett hele tiden. Han får behandling for betennelsen.

Men han får fortsatt vondt selv om han er i ro, og virker som han blir deprimert av å være i ro. Han vil nesten ikke stå opp om morgenen, og ser rett og slett ut som livsgnisten er borte. Når han har vondt skjelver han, sikler, og hyler til når jeg tar på ham. Tanken slår meg hver dag: Burde han slippe? Dyrlegene vet ikke hva som gjør at han har vondt, og hva er sjansen for at han blir frisk igjen? Han er tross alt snart ni år, og i og med at han er så stor så tror jeg ikke han lever i mange år selv om han skulle blitt frisk.

I går kveld hadde han forferdelig vondt. Har aldri sett en hund i så store smerter. Han sovnet til slutt, og til morningen i dag så hadde han fortsatt vondt, og ville ikke ha mat eller stå opp. Etter noen timer var han på beina igjen, men ligger under boret. Føler nesten han ber meg om å få slippe. Men dyrlegene mener han vil bil frisk.

Når er avliving riktig? Noen som har noen meninger rundt dette? Til syvende og sist er det jo mitt valg, men er redd for ta fra han livet om det ikke er nødvendig. Han har vært slik siden april i år.

Anonymous poster hash: fa24b...252

[Gjest HappyWaffle]

uff så vondt har du fått smertestillende til han fra dyrlegen og prøvd det? er jo så klart ikke en langvarig løsning men... :/ siden han er såppas stor og drar på årene så kan det rett og slett være at han har vondt i ledd og muskler som en del eldre mennesker. prøvd å bade han med lunkent vann?

[dalmis123]

Han får tabeletter mot betennelsen som det er smertestillende i, men har ingen effekt. Han er livredd vann, så det har jeg ikke prøvd :/

[Trimsi]

Han bør nok få slippe ganske snart Fryktelig trist å miste en så fin venn, men du vil nok føle i ettertid at det var det riktige valget. Forklar situasjonen grundig til en dyrlege du har tillit til, det er godt å få et veiledende svar fra en som har mye erfaring med lignende tilfeller.

[Rosewood]

Min hund hadde det slik også.. vi måtte avlive han nå i sommer, for noen få uker siden. Vet ikke helt hva som skjedde med ham, tror det var noe med ryggen, ryggmargsbrokk kanskje. Han var en fox terrier, vanligvis veldig leken og aktiv, løp og hoppet rundt dagen lang. Men kanskje 2 måneder siden ble han dårligere. begynte .å halte rundt på et av bakbeina sine, skalv masse, gikk sakte rundt omkring, rolig opp og ned trappa, gikk fra plass til plass for å sove, halen som vanligvis logra vilt dingla rolig fra side til side. Halen hang ellers rett ned. Den gnisten i øynene var borte. Han var ikke seg selv i det hele tatt mamma ga ham smertestillende, men det er jo bare så så lenge man kan fortsette med det. til slutt ble det bare helt forferdelig å se på. De sier at hunden gjør sitt aller beste for å skjule smertertene sine til eierne, så når du da kan se at de har det vondt.. Ja da har de det ganske forferdelig. Vi måtte bare gi ham sprøyta, la ham få slutt på smertene. Han var nesten 9 år.

[Favole]

Så utrolig trist Har han brukt samme medisiner siden april uten effekt, og veterinæren mener fortsatt at det vil bli bedre? Isåfall ville jeg bedt om vurdering fra en annen veterinær. Det er jo ikke noe liv eller behandling for den del at hunden skal holdes i ro i nærmere ett år for at det skal bli bedring!

Nei, jeg ville dratt til en annen veterinær, selv om det kanskje betyr at dere må reise et stykke (vet ikke hvordan dere bor til). Finner de heller ikke ut noe, og ikke kan gi en behandling som har tilstrekkelig smertestillende effekt slik at hunden får livskvalitet igjen, ville jeg i en slik situasjon tatt den ekstremt vanskelige avgjørelsen om å avlive :\ Hunden har det ikke bra, han har vært gjennom mange undersøkelser uten resultater av stor betydning som kan lette på plagene hans. Og en hund med smerter vil dessverre ofte kunne bli en uforutsigbar hund :\

[Gjest]

Jeg er nok av det slaget som mener at langvarig behandling og opprettholdelse av liv på en hund som har sterke smerter er dyreplageri og utelukkende for at eieren skal slippe å ta den tøffe avgjørelsen med å avlive.

Veterinærer understøtter dette da de tjener godt på behandling av gamle Fido.

Om hunden din virkelig har det vondt, og man ikke vet hvorfor, og derav ikke kan fikse det, så ville jeg anbefale avliving. Alt annet er en seigpining av hunden samtidig som at du lever i et følelsesmessig vakum der du vet at det går mot slutten men vet ikke hvor lenge du greier å utsette det.

Det er ikke lett, jeg vet det. Har avlivet hund selv og grått i ukesvis.

Men noen ganger er det rette valget ikke det lette valget.

Sender deg en stor

[AnonymBruker]

oppreasjon eller oppsøke en spesialist?

Anonymous poster hash: bc1a0...336

[Gjest HappyWaffle]

oppreasjon eller oppsøke en spesialist?

Anonymous poster hash: bc1a0...336

vanskelig å operere når de ikke veit hva som er galt men...

[edderkoppdame]

Jeg er nok av det slaget som mener at langvarig behandling og opprettholdelse av liv på en hund som har sterke smerter er dyreplageri og utelukkende for at eieren skal slippe å ta den tøffe avgjørelsen med å avlive.

Veterinærer understøtter dette da de tjener godt på behandling av gamle Fido.

Om hunden din virkelig har det vondt, og man ikke vet hvorfor, og derav ikke kan fikse det, så ville jeg anbefale avliving. Alt annet er en seigpining av hunden samtidig som at du lever i et følelsesmessig vakum der du vet at det går mot slutten men vet ikke hvor lenge du greier å utsette det.

Det er ikke lett, jeg vet det. Har avlivet hund selv og grått i ukesvis.

Men noen ganger er det rette valget ikke det lette valget.

Sender deg en stor

Veldig enig. Tenk at om hunden skal holdes i ro i kanskje et år og ha smerter - hvor veldig lenge det må føles. Er det verdt det? Du har heller ingen garanti for at hunden blir 100% igjen etter dette heller og som du selv sier at hunden er åtte år, en lang periode med smerter kan ta knekken på hunden.

Skjønner at det er vanskelig, men det er bra at hovedfokuset ditt ikke er på at hunden skal overleve men også ha det bra. Når man skaffer seg dyr bør også man være klar over at de er her på lånt tid og med dette følger det forpliktelser om å sørge for trivsel og med dette å foreta en vurdering om avlivning når tiden er inne for det. Har du forresten oppsøkt andre veterinærer for andre vurderinger?

Uansett; lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg synes de skal få slippe når de har mere vondt enn de har det fint. Høres dessverre ut som om tiden nærmer seg for din hund. Ville kanskje fått en vurdering fra en annen veterinær, som kan finne årsaken eller gi dere et mer konsist råd.

Du må jo føle på det, siden det er du som kjenner din hund, og kan vurdere hans livskvalitet, men slik jeg kjenner dalmatinere er de aktive hunder som nok mister livsgnisten fort dersom de må være for mye i ro. Hadde en rase med høyt aktivitetsnivå selv, som nettopp måtte avlives bare ni år gammel, og noe av grunnen til at vi droppet evt operasjon var at det var høy risiko for komplikasjoner, og vi visste at hun ikke ville få noe godt liv med en lang rekonvalesens tid som bare utsatte det uunngåelige. Så jeg vet hvor vond denne avgjørelsen kan være, men i etterkant er det godt å vite at vi tok det riktige valget, og lot henne slippe å lide for vår skyld.

Anonymous poster hash: 9cf86...f81

[Sirah]

Huff så ufattelig trist for deg og hunden din... Spesielt siden dere ikke vet hva som feiler den... Jeg er stort sett enig med alle over, så skal ikke gjenta alt som er skrevet. Men har du prøvd/vurdert en kiropraktor på hund? Det kan jo være verdt et forsøk? Klem til deg.

[dalmis123]

Takk for alle svar.

Har også fått råd om å la han gå på smertestillende som gjør at han ikke har vondt, men da vil han bli ødlagt innvendig, men samtidig vil han ha et (kort) liv uten smerter. Men vet ikke om det er min egoisme som sier at dette er lurt, eller om det faktisk er det. Har også litt følelsen av at dyrlegene er mer ute etter penger.

Har tenkt på kiropraktor/massasje, men når han har såpass vondt føler jeg det haster litt med å finne en løsning, og har jo erfaring på kiropraktor på meg selv, at det blir bra i noen uker så kommer det tilbake igjen.

Skal kontakte en annen vetrinær nå, og høre hva dem sier.

[Gjest Funky Punk]

Når hunden er i den alderen, så ville jeg nok forsøkt lette behandlingsmetoder eller valgt avlivning.

Jeg ville ikke latt hunden gå gjennom tyngre behandlingsmetoder (operasjoner osv) og risikert lengre rehabiliteringstid og for så å risikere at hunden likevel dør av f.eks alderdom like etterpå.

Dersom du vil drøye dette med avlivning, så kan du se deg om etter en veterinær som driver med akupunktur og gullimplantat. Dette har meget god virkning på stive hofter/rygg osv og det koster ikke all verden (iallefall ikke for noen år siden når jeg jobbet med dette)

[Sugerøret]

Takk for alle svar.

Har også fått råd om å la han gå på smertestillende som gjør at han ikke har vondt, men da vil han bli ødlagt innvendig, men samtidig vil han ha et (kort) liv uten smerter. Men vet ikke om det er min egoisme som sier at dette er lurt, eller om det faktisk er det. Har også litt følelsen av at dyrlegene er mer ute etter penger.

Har tenkt på kiropraktor/massasje, men når han har såpass vondt føler jeg det haster litt med å finne en løsning, og har jo erfaring på kiropraktor på meg selv, at det blir bra i noen uker så kommer det tilbake igjen.

Skal kontakte en annen vetrinær nå, og høre hva dem sier.

Hvem har fortalt deg det ? Hunden har smerter og da skal den har medisiner som lindrer.Det finnes mange typer. Cartrophen,metadon,Mobic,rimadyl og metacam (sikkert flere )

Heller at hunden får medisiner enn at den lider fordi det kan påvirke lever o.l.

Prednisolon/kortison kan gå på indre organer. Mens metacam f.eks sjekkes med blodprøver hver 6.mnd.

Synes du burde kreve medisiner til smertebehandling. Uansett om hunden lever i 1 uke eller 10 år.

Min har fått metacam i ca 5år.Sjekkes hver 6 mnd med blodprøver. Ingen organer der som er ødelagte

En kan leve et godt liv selv på medisiner. Men om hunden alikevel ikke fungerer på medisiner,da har en vel ikke store valget

[Kruttbolle]

Sier også akupunktur og gullimplantat!

[Wolfmoon]

Enig med Kårky, når man ikke vet hva det skyldes og hunden har store smerter, så bør den få slippe smertene ved å få smertestillende hvis du ikke ønsker å avlive med en gang.

Vi er i samme situasjon akkurat nå, og det er et vanskelig valg å ta. Når er det riktig å avlive. Det finnes ingen gylden regel, men når hunden ikke lenger har mer god tid, enn dårlig tid, så er det på tide at den får slippe. Kanskje kan din hund få litt mer god tid på smertestillende, men når man ikke finner årsaken til smertene ville jeg startet å forberede meg på at det går mot slutten.

[Alvina]

Har hatt to hunder og begge ganger var det en tøff avgjørelse å bestemme seg. Tror det er viktig å huske på at en hund i vill natur ikke ville overlevd og hvorfor skal vi utsette våre tamhunder for lidelse og langvarig behandling hvis utsiktene ikke er gode mht helse. Jeg er for å la dyrenes rett til ha en verdighet i livet før de blir for syke til å kjenne på annet enn smerter og lidelse.

Du kan få veterinær til å komme hjem til dere. Hunden vil ikke forstå hva som skal skje om eier forholder seg rolig, den vil sovne inn i visshet om at den er trygg. Som eier kan man la tårene falle etterpå. Det er ansvar å ha dyr og det viktigste vi gir dem på deres siste dager er trygghet og ro. Det ER tungt å følge sin beste venn til slutten, men hvis man lar alt skje med verdighet og i rolige former, føles det noe lettere etterpå. Men det blir tøffe uker, savn og gråt. Vissheten av at man ikke lot dyret utsettes for årelang lidelse når medisiner ikke virker gjør det lettere. Dette er en del av ansvaret med å ha dyr.

[Gjest Lille-pus]

Tråden ryddet for avsporing.

Eventuelle kommentarer tas i PM til meg, alternativt i egen tråd på Ris&Ros.

Lille-pus, mod.

[AnonymBruker]

Jeg ville, som mange skriver, fått en "second opinion" hos en annen veterinær. Det verste nå ville være å ikke ta tak i det og la den lide.

Jeg stusser på rådet fra din veterinær om å "vente og se". Alle som har opplevd ekstreme smerter (prolaps, operasjonssmerter, magesmerter etc) vet at det er uutholdelig å leve uten skikkelig smertelindring så raskt som mulig. Hunden føler like store smerter som oss mennesker.

1. Sørg for å få en kombinasjon av medisiner som kan lindre smertene akutt for å la den slippe å ha det så forferdelig.

2. Få en skikkelig utredning hos en veterinær som virkelig vil hjelpe hunden, ikke tjene penger.

3. Om det er nødvendig med omfattende operasjoner, så må man veie alder og fremtidig livskvalitet og livslengde opp mot det å la den slippe smerter. Jeg ville latt den slippe når den er såpass opp i årene og har det så vindt, dersom det ikke er en ting som lett kan fikses.

4. Om utredning og amertestillende ikke er mulig å få ordnet, så er det mest humane å la den slippe, etter min mening.

Anonymous poster hash: 715de...12a