Nå har jeg bestilt time hos psykolog...

[Gjest Anonymous]

Og nå sitter jeg bare her og gråter :cry:

Før tenkte jeg alltid: Mennesker som går til psykolog, må være ganske syke. Men nå er jeg snart altså en av dem, og jeg skammer meg.

Føler at det å gå til psykolog er det første tegnet på at man begynner å bli ordentlig et er jo ikke det. Huff.

Det er bare det at jeg trodde ikke at jeg ville synke så "lavt" at jeg skulle begynne å gå til psykolog, men har innsett at jeg trenger hjelp til å komme meg videre. Men jeg skammer meg, føler meg nesten gal fordi jeg skal til en psykolog

[Loolaa]

Jeg synes du er flink som har bestilt time hos psykolog! :trøste:

Det viser at du tar ansvar for deg selv, og det er bra. Det er ingenting å skamme seg over. Mange går til psykolog nå i våre dager, det er ikke noe rart med det.

[Væren]

Hvis du er den samme gjest som har startet tråder om psykologhjelp her på KG før, så kan jeg bare gjenta hva jeg allerede har sagt: Det står virkelig respekt av det at du oppsøker hjelp for problemene dine! Og du har ingenting å skamme deg over - tvert i mot! Det er da ikke noen skam å søke hjelp når man ikke kommer videre selv? Jeg synes det er kjempeflott at du tar tak i det du sliter med og gjør noe konkret for å komme videre! Det samme hadde du helt sikkert svart andre som var i samme situasjon!

Lykke til! Du kommer helt sikkert til å være glad for dette etterhvert som det begynner å gå framover!

God klem

[Catzy]

I Norge blir man sett rart på hvis man går til psykolog, men i USA har gud og hvermann sin shrink. Jeg tror at det å gå til psykolog er en BRA ting, hvis du føler behov for det! Man skal ikke skamme seg for det! Jeg kjenner i hvertfall en som jeg mener burde vært hos en psykolog eller annen terapeut for lenge siden, og jeg kjenner folk som har gjort det og følt seg bedre etterpå. Ikke ta det som et nederlag. Hvis du føler at det er en del følelser eller grums du må ta tak i, så gjør da endelig det. Du skal være stolt av at du gjør det, at du tar tak i deg selv som person. Mye bedre det, enn å gå til grunne med grumsete tanker som du ikke lufter for noen som helst.

Lykke til hos psykologen!

Catzy

[Gjest Anonymous]

Å innse at man har behov for en psykolog er faktisk et stort skritt i riktig retning. En dyktig psykolog forstår, og hjelper deg til å forstå. Psykologen stiller de rette spørsmål slik at du selv finner rett svar. Viktig å bearbeide vanskelige episoder i livet. Viktig å få hjelp og støtte når det neste kapittelet i min livshistorie skal skrives. Et kapittel som forhåpentligvis inneholder mye bedre selvtillit, mer overskudd, mer kjærlighet og flere positive opplevelser enn de forrige kapitlene. Hvordan livshistorien vår skal se ut avhenger i stor grad av oss selv. Det beste vi kan gjøre mot oss selv er å skape et godt liv innenfor de rammene som finnes.

[Scorpina]

Etter å ha jobba i psykiatrien i mange år ser jeg fortsatt at alt som foregår "inni hodet" fortsatt er tabu i denne steinrøysa Noreg. Og det er veldig synd!! Folk som da føler at de må ha hjelp utenfra, psykolog, f.eks føler at de er helt på siden av hva som er "normalt".

Skal fortelle deg en ting gjest og det er at ethvert menneske føler en eller annen gang for hjelp til å sortere tanker og følelser på en litt mer rasjonell måte kontra det å skulle betro seg til en god venn. Joda, en venn kan hjelpe med å "lette på trykket" men en person som er HELT på sidelinjen kan hjelpe mer da denne personen ikke svarer ut ifra hvordan han/hun kjenner deg og kjenner til din situasjon i livet, men fra et mer "sett-utenfra-perspektiv"

Hm...does this make sense..?!?!

Vær stolt over at du har kommet deg over den evinnelige "tabu" bøygen og se fram til å få livet, tanker og følelser litt mer "organisert"

Lykke til

[aline]

Å gå til psykolog er absolutt ingenting å skamme seg for.

Vi lever i 2004, det å ha ett eller annet å stri med er IKKE uvanlig, du er IKKE alene om det, og du er IKKE noe mindre verd eller dårligere menneske en de andre du har rundt deg!!! :fy:

Selv er jeg voksen, oppegående, sterk, blid og kjærlig person med intelligens, empati, interesser for masse spennende ting, lærevillig og kunnskapshungrig, jeg kommer godt overens med folk og jeg trives med meg selv.

Alt dette har jeg først innsett etter at jeg i fjor gikk i terapi i ett halvt år. Jeg hadde terapitimer en gang i uka hver bidige uke fra januar til ut juni!!

Jeg hadde SEKS!!! psykologer (5 psykologstudenter som hadde det som siste praksis/oppgave før avslutning av studiet + en spesialist) som hver gang fulgte meg, analysterte og kom med tanker og oppfatninger og tips.

Og jeg lærte så masse om både meg selv og menneskene rundt meg at jeg gjerne skulle fortsatt disse terapitimene, om ikke for annet, så for å lære mer, for å snakke mer, for å se ting på enda flere nyanserte måter, for å bli enda mer sikker og få enda flere oppfatninger.

jeg har fått ett forhold til søstern min som er bedre en det noensinne har vært før, rett og slett fordi jeg har lært å se både meg selv og andre mennesker på en annen måte, jeg har lært å se hendelser på en annen måte, jeg har lært å tro på meg selv! Virkelig, og ikke bare som en maske for å beskytte det jeg "egentlig" trodde om meg selv før.

Jeg kan faktisk trekke det så langt jeg gjest, at jeg vet egentlig ikke om NOEN som IKKE hadde hatt godt av ett par timer hos psykolog!! Alle jeg kjenner ville fått noe positivt igjen for det, alle jeg kjenner kunne fått det ENDA litt bedre med seg selv ved å hatt noen timer hos psykolog. Det er MIN oppfattelse!!

Det er IKKE hovedsaklig gale mennesker som går til psykolog, det er heller ikke svake mennesker eller mennesker som ikke er like mye verd, som går til psykolog! Mange av oss som gjør det eller har gjort det, gjør det fordi vi har ett ønske og en bevisst tanke på at det kan gjøre livet vårt bedre etterpå, en tanke om at vi kanskje kan lære å se ¨på ting litt annerledes en vi har gjort til nå. Problemene er vel like forskjellige som andres problemer hos vanlig lege, men jeg tror skrekkelig mange oppsøker psykolog fordi de ønsker å få det bedre med seg selv en de har det pr dags dato. Og det trenger IKKE være fordi de har det jævlig. Noen har det, og har kommet til det skritt at de faktisk må gjøre noe, det var det som gjaldt meg, mens andre ser at det vil være lurt langsiktig.

Ikke ha skamfølelse for å bruke psykolog! snakk med folk om det, du vil faktisk risikere å møte mennesker som svarer deg med: "Ja, det har jeg og gjort i perioder jeg trengte det!!" eller andre igjen som svarer: "Dattern min gikk til psykolog da og da, og vet du, det hjalp virkelig SÅ godt, hun har det så mye bedre idag!!"

Du kommer også til å kunne møte folk som svarer med "Er det noe du burde snakke høyt om da?" eller som blir skrekkelig usikre fordi di ikke vet helt hva de skal si da.... Men ignorer dem!! De hadde sikkert hatt godt av det selv, for å løsne opp nok til å se på problemer og løsninger, ikke bare problemer, punktum!!

Jeg har ikke en dag skammet meg over psykologi-hjelpen jeg har fått, og jeg gjør det gjerne om igjen om jeg føler behov for det!

Jeg har snakket om det med folk rundt meg, og lagt merke til at folk ikke ER så negativt innstilt til det, ihvertfall ikke når de får ett ansikt på hvem det kan være som får det, og at det er en helt normal person!! Til og med en sterk person!!

Lykke til med psykologhjelpen din, utnytt den så godt du kan!!

[Gjest GreenSky]

Og nå sitter jeg bare her og gråter  :cry:  

Før tenkte jeg alltid: Mennesker som går til psykolog, må være ganske syke. Men nå er jeg snart altså en av dem, og jeg skammer meg.

Føler at det å gå til psykolog er det første tegnet på at man begynner å bli ordentlig et er jo ikke det. Huff.

Det er bare det at jeg trodde ikke at jeg ville synke så "lavt" at jeg skulle begynne å gå til psykolog, men har innsett at jeg trenger hjelp til å komme meg videre. Men jeg skammer meg, føler meg nesten gal fordi jeg skal til en psykolog  

Det har med fordommer å gjøre. Samfunnet er fremdeles slik at vi snakker ikke høyt om våre psykiske problemer. Vi må være sterke. Holde fasaden. Men det er ingen svakhet å gå til psykolog. Tvert i mot. Du er villig til å kjempe, for å gjøre noe med problemene. Og det er det ikke alle som er.

Da jeg gikk til psyklog var jeg åpen om det. Jeg skammet meg over det, men jeg ville gjøre mitt for å bidra til en mer åpenhet om temaet. Men til min store overaskelse fikk jeg ingen negative tilbakemeldinger fra omgivelsene. Tvert i mot, det var bare god-ord og forståelse for at jeg hadde det vanskelig.

Jeg synes ikke at du har sunket lavt ved å gå til psykolog. Og jeg tror heller ikke at du er nesten gal. Tvert i mot tror jeg du er helt normal.

[Delfia]

Jeg kjenner igjen den følelsen du har,Gjest.

For et års tid siden gikk jeg på en skikkelig smell.Møtte totalt veggen.Jeg rotet med økonomien,skulket jobben og var sur og lei meg hele tiden.Jeg klarte ikke selv å komme ut av det og ingen av mine nære venner hadde kommet til å forstå(tror jeg) Dessuten var det flaut å innrømme at man ikke strakk til,hvertfall var det sånn jeg følte det.Jeg tok til slutt mot til meg å kom meg til legen.Han henviste meg til en psykolog og nå går jeg å venter på brev om første time.

Jeg gruer meg men gleder meg samtidig til å få tømt ut av meg noe av det jeg går å bærer på.For noen er dette kanskje noe de ville taklet helt selv,men for meg var det avgjørende å få en proff,en fremmed som kan komme med generelle råd uten å kjenne meg eller min familie,for så å kanskje bare snakke meg etter munnen.Hva vet jeg?

Jeg har,som deg,alltid sagt at det må være bedre å snakke med venner eller familie dersom man får problemer,men nå står jeg altså midt opp i det selv.Man skal ikke ta munnen for full...

Lykke til.Kanskje du har lyst å fortelle oss hvordan det gikk?

:klem2:

[Wayah]

Det er sant at vi alle kan ha behov for litt profesjonell hjelp av og til. Har vært innom det selv, og i den situasjonen skjedde det noe helt spesielt. Det var mens jeg liksom skulle til pk-tjenesten på fylket, rådgiverne på gymnaset som ville ha meg dit, men jeg vegret meg litt, syntes det var voldsomt så mye de stressa med det. Til slutt lot jeg ei av venninnene mine, ei skikkelig go'jente få vite hva som foregikk, og til min forundring sa hun "Ja men da synes jeg du skal gå til henne som jeg går til, hun er kjempeflink!!!". Denne blide, koselige jenta som jeg ikke hadde sett noe galt med hadde gått til psykolog i månedsvis, hennes problemer går jeg ikke inn på, men du kan tro det hjalp meg, jeg var jo ikke alene lenger

Psykologen var snill og tålmodig(om enn dyr ), og det tok ikke mer enn et halvt års tid før jeg kunne slutte å gå hos henne. Savner henne faktisk av og til, hun sa hun kunne hjelpe meg med edderkoppfobien min også, hvis jeg ville, så det er mulig jeg tar kontakt med henne igjen, og er ikke flau denne gangen :-)

[Gjest Trulti]

Min samboer mistet sin eks da hun kun var 23 år gammel. Han blåste liv i henne flere ganger, men han måtte trekke ut kontakten etter 3 dager...

Han gikk til psykolog lenge. Nå er det min tur..

Min samboer har alltid sagt at man trenger ikke oppleve noe så vondt for å søke hjelp i dag..Så nå er det min tur..

Jeg velger å stole på ham når han sier at alle har godt av å få satt problemene sine i perspektiv..

Jeg gruer meg, men er stolt over det valget jeg tar.

Det bør du også være. Lykke til.. Det er ingen skam å søke hjelp i dag.

Klem fra Trulti.

[Gjest dlu]

Man trenger ikke å være psykisk syk for å gå til psykolog. Men kanskje bare for å prate, få ut litt, og ha noen der som kan lytte og gi deg råd. Jeg kunne selv tenke meg å gå til psykolog etter at jeg har hatt trøtthetssyndrom i et halvt år noe som jeg synes var en stor påkjenning... Men fyrkter at det er for dyrt :o Hvor mye koster det å gå til psykolog?

[Gjest eve]

har en et par i nær familie og og en venn som har gått og går til psykolog. Har aldri sett ned på det.

Derfor skjønner jeg ikke hvorfor det føles så nedverdigende å gå selv.

Når jeg selv går til behandling føles det som et enormt nederlag, føler ikke at det hjelper. Blir helt kvalm av det. Men har sluttet en gang før og da raste alt sammen igjen, så nå bare går jeg for en sikkerhet.