Det føles så bra! Hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg har møtt verdens mest fantastiske mann. Vi klikker helt, og har et lass av ting til felles - han er den mannlige utgaven av meg. Vi har noen felles venner men har ikke kjent hverandre så lenge. Vi hadde sex på 2.date, og vi har egentlig bare holdtpå en uke. Jeg klarte ved et "uhell"/helt automatisk å kalle ham kjæresten min til en kollega, og da jeg fortalte ham om det sa han at det var bare bra for han ville være kjæresten min. Jeg syns det er helt fantastisk og elsker å være forelsket og få følelsene gjengjeldt, men jeg er samtidig litt redd fordi det går så fort og jeg er redd for å gå på en smell eller noe sånt. Han har aldri vært i et forhold før men føler det er riktig nå.

Er det noen som har erfaringer med at ting går fort ? Føler ikke selv at det går unaturlig fort, men regner med mange hever øyenbrynene når vi snakker om å bli kjærester etter én uke. Erfaringer?

Anonymous poster hash: 3eadd...442

[AnonymBruker]

Vi er forresten i begynnelsen/midten av 20-årene

Anonymous poster hash: b07f1...169

[AnonymBruker]

Hæ?

Anonymous poster hash: 34a27...e5a

[AnonymBruker]

Hæ?

Anonymous poster hash: 34a27...e5a

Hva lurer du på? Jeg lurer på om folk har erfaringer med forhold som går fort fram..

Anonymous poster hash: b07f1...169

[AnonymBruker]

Hos oss gikk det fort når ballen først begynte å rulle. Kort fortalt, etter et par år med smugblikk og noe i luften mellom kunde(han) og ansatt(meg), tok den ansatte motet til seg og gav kunden nummeret sitt. Vi møttes den helgen, og det tok ikke mange dagene før han sa at han elsker meg! Dette syns jeg var litt i tidligste laget, men jeg var ikke snauere enn at et par uker senere kunne jeg gjengjelde erklæringen. Hus er solgt og kjøpt to ganger, og om ikke lenge skal vi prøve å bli foreldre Hos en kollega av meg gikk det også fort. Hun var nyseparert, og plutselig var der noe i luften med en hun har kjent siden barnehagen. Nå er hun gift igjen, et par år etter at de fant ut at her var mer enn vennskap.

Anonymous poster hash: 76c79...79a

[AnonymBruker]

Mitt nåværende forhold går for mange andre "for fort", men vi som er en del av det er komfortable med det.

Det er tre mnd siden vi møttes, og vi bor allerede sammen, og som du selv sier om ditt forhold - det føles bra.

At alt er bare lykke og sommerfugler gidder jeg ikke å påstå, vi har begge barn fra før, og det er nok her flere reagerer, men vi er bevisste på å lage en god overgang for dem, og på å ha tid og rom nok til dem hver for seg slik at de ikke blir "slukt inn i" en ny familie over natta.

Vi har begge hatt vår del av forhold fra før, så erfaringene vi har med oss spiller selvfølgelig også inn på hva vi legger i de følelsene vi har her og nå.

Anonymous poster hash: f7d3a...aa7

[AnonymBruker]

Hos en kollega av meg gikk det også fort. Hun var nyseparert, og plutselig var der noe i luften med en hun har

kjent siden barnehagen.

Anonymous poster hash: 76c79...79a

_Tidligere_ kollega, skal det stå!

Anonymous poster hash: 76c79...79a

[AnonymBruker]

TS her. Godt å høre at folk har gode erfaringer med å gå fort fram! Som sagt, jeg elsker utviklingen dette har, men er redd hastverk er lastverk og easy come easy go. Vil gjerne ha flere historier om noen har!

Anonymous poster hash: b07f1...169

[AnonymBruker]

Hvorfor så opptatt av hvordan andre har gjort det?

Dette burde jo være subjektivt siden få mennesker er lik og ingen går frem i det samme tempoet. Det viktigste må jo være at tempoet føles bra for deg / deres del. Og glem bort gamle myter og uttrykk siden hvilket som helst kan passe situasjonen, men alt i alt er det hva en selv gjør det til å bli. Lastverk, easy go, whatevs.

Kunne sikkert funnet hundre andre uttrykk som sier det motsatte.

Muligens ikke, men man bør jo uansett ikke henge seg så mye opp i hva andre sier / gjør.

Men du elsker utviklingen? Tempoet burde absolutt ikke tas opp i et aldri så høyere gir altså?

Anonymous poster hash: 34a27...e5a

[Gjest SweetSunshine]

Her gikk det sykt fort her også. Fra første gang vi pratet ordentlig til vi praktisk talt bodde sammen gikk det 1 måned. Vi var sammen hver eneste ledige dag og time fra det møtet. Søsteren min traff han etter noen dager(!!!); vi var sammen hele tiden så føltes helt naturlig. Ser jo i etterkant at det gikk litt fort, men det var bare så sinnsykt gøy! Nå er det over ett år siden, og jeg sitter på bussen hjem med sommerfugler i magen fordi jeg har ikke sett han siden mandag! Haha! Kjenner jeg blir glad bare av å skrive dette!

Kjør på! Føles det rett, så er det mest sannsynligvis det!

[Gjest Miss S]

Jeg traff mannen i mitt liv for 6 måneder siden, datet regelmessig og ble offisielt et par etter 4 måneder. Vi er i midten av 20 årene.Nå tripper jeg bare rundt og gleder meg til den dagen vi flytter sammen. Vi har begge aldri kjent det så riktig med noen før. Vi merket fort at kjemien var utrolig bra, passet godt sammen og har samme humor og verdier i livet. Sammen med han føler jeg meg elsket, trygg, rolig og lykkelig.Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på hvor fort det bør gå, det er opp til hvert enkelt par. Kjennes det riktig, så er det nok det uansett hvor lang/kort tid det tar.