Har du det livet du vil ha?

[AnonymBruker]

Har du den mannen du vil ha?

Liker du plassen du bor på?

Jobber du med det du elsker?

Har du nok av penger?

Hender det at du drømmer om et annet liv?

Kanskje vil du ha et liv på en bondegård på landet? Eller kanskje du drømmer om å gjøre en karriere i USA?

Jeg føler at jeg lever så A4..

Jeg vil reise, jobbe med noe jeg elsker, ha et mer innholdsrik liv..

Føler at jeg bare går på jobb for å tjene akkurat til livets opphold..

Misunner det glamorøse livet til mange i L.A - Ja, høres vel overfadisk ut, men jeg kunne gjerne tenkt meg et slik liv faktisk! Det forutsetter at jeg hadde jobbet med det jeg elsker, nemlig musikk.

Anonymous poster hash: 33b9d...660

[AnonymBruker]

Har ingen fast mann. Har lite penger. Men jeg elsker studiebyen, jeg elsker å være student og jeg elsker singellivet. Trives veldig godt slik som jeg har det nå! Har nettopp kommet ut av et svært langt forhold, og føler det er så deilig å spre vingene igjen. Få nye impulser, oppleve nye ting, bli mer selvstendig.

Hva drømmen min helt konkret er, vet jeg ikke. Har kompromisset så veldig mye for eksen, at jeg føler at jeg har mistet meg selv mye i forholdet. Så nå jobber jeg med å finne ut av hvem jeg egentlig er og hva jeg vil. Tror jeg kommer nærmere svaret, og er i så fall veldig på riktig vei dit.

Anonymous poster hash: fd45f...051

[AnonymBruker]

Har du den mannen du vil ha?

-Ja =)

Liker du plassen du bor på?

-Overhodet ikke, bor for tiden i USA...ikke drømmen for min del.

Jobber du med det du elsker?

-Nope

Har du nok av penger?

-Tjener 2.50 dollar i timen (ca 14 kr), så vil ikke påstå det.

Etter leie og bil er betalt, så sitter vi igjen med så og si ingenting, og forsikring kan vi bare drømme om.

Er vi riktig heldige så finner jeg en jobb hvor jeg kan tjene 7.15 dollar i timen så vi kan få råd til mannens nødvendige hjertemedisiner.

Hender det at du drømmer om et annet liv?

-Ja, drømmen er å flytte tilbake til Norge, kjøpe liten leilighet en eller annen gang. Men for nå vil jeg tilbringe mer tid med mannen før vi begynner prosessen med å immigrere han til Norge. Pensjonistdrømmen er å kunne flytte til Skottland.

Har aldri ønsket ett glamorøst liv, men å leve under fattiggrensa i USA er slitsomt.

Bor i en "Free to work state", det betyr at det ikke eksisterer fagforeninger her, sjefen kan sparke deg på dagen for ingenting. Plassen jeg jobber på har stort gjennomtrekk siden folk blir sparket nesten daglig.

Men, til gjengjeld har jeg fått en mye bedre arbeidsmoral, jeg setter vanvittig stor pris på jobbsikkerheten i Norge og fagforeningene. Og helsevesenet...selv om det ikke er det beste, så blir du ikke ruinert av ett legebesøk.

Anonymous poster hash: d2acf...32f

[AnonymBruker]

Har ingen fast mann. Har lite penger. Men jeg elsker studiebyen, jeg elsker å være student og jeg elsker singellivet. Trives veldig godt slik som jeg har det nå! Har nettopp kommet ut av et svært langt forhold, og føler det er så deilig å spre vingene igjen. Få nye impulser, oppleve nye ting, bli mer selvstendig.

Hva drømmen min helt konkret er, vet jeg ikke. Har kompromisset så veldig mye for eksen, at jeg føler at jeg har mistet meg selv mye i forholdet. Så nå jobber jeg med å finne ut av hvem jeg egentlig er og hva jeg vil. Tror jeg kommer nærmere svaret, og er i så fall veldig på riktig vei dit.

Anonymous poster hash: fd45f...051

Det føler jeg at jeg gjør for min mann også faktisk...Derfor jeg sitter her å tenker i natten, om dette faktisk er det livet jeg vil ha..

Hva var hovedgrunnene til at det ble slutt med dere da?

TS

Anonymous poster hash: 33b9d...660

[AnonymBruker]

Har du den mannen du vil ha?

-Ja =)

Liker du plassen du bor på?

-Overhodet ikke, bor for tiden i USA...ikke drømmen for min del.

Jobber du med det du elsker?

-Nope

Har du nok av penger?

-Tjener 2.50 dollar i timen (ca 14 kr), så vil ikke påstå det.

Etter leie og bil er betalt, så sitter vi igjen med så og si ingenting, og forsikring kan vi bare drømme om.

Er vi riktig heldige så finner jeg en jobb hvor jeg kan tjene 7.15 dollar i timen så vi kan få råd til mannens nødvendige hjertemedisiner.

Hender det at du drømmer om et annet liv?

-Ja, drømmen er å flytte tilbake til Norge, kjøpe liten leilighet en eller annen gang. Men for nå vil jeg tilbringe mer tid med mannen før vi begynner prosessen med å immigrere han til Norge. Pensjonistdrømmen er å kunne flytte til Skottland.

Har aldri ønsket ett glamorøst liv, men å leve under fattiggrensa i USA er slitsomt.

Bor i en "Free to work state", det betyr at det ikke eksisterer fagforeninger her, sjefen kan sparke deg på dagen for ingenting. Plassen jeg jobber på har stort gjennomtrekk siden folk blir sparket nesten daglig.

Men, til gjengjeld har jeg fått en mye bedre arbeidsmoral, jeg setter vanvittig stor pris på jobbsikkerheten i Norge og fagforeningene. Og helsevesenet...selv om det ikke er det beste, så blir du ikke ruinert av ett legebesøk.

Anonymous poster hash: d2acf...32f

Oj, da skjønner jeg at du ønsker deg hit til Norge ja..Og jeg da som drømmer om USA..Håper dere får råd til medisiner. Ingen muligheter for å jobbe seg oppåver litt der da? Hvorfor bor du der? Hvordan er det ellers?

TS

Anonymous poster hash: 33b9d...660

[AnonymBruker]

Oj, da skjønner jeg at du ønsker deg hit til Norge ja..Og jeg da som drømmer om USA..Håper dere får råd til medisiner. Ingen muligheter for å jobbe seg oppåver litt der da? Hvorfor bor du der? Hvordan er det ellers?

TS

Anonymous poster hash: 33b9d...660

Ikke der jeg jobber nå. Da må jeg isåfall bytte jobb, og arbeidsledigheten i denne staten er enorm. Hver eneste jobb får rundt 3-500 søkere, og da prioriteres amerikanske statsborgere over noen de ikke vet med sikkerhet blir i landet.

Jeg flyttet hit fordi jeg fant kjærligheten via nettet, og forholdet vårt er fantastisk. Men livet her sliter oss begge ut.

Ellers er plassen helt ok, ikke noe spesielt. Man er totalavhengig av bil, kan ikke ta seg en gåtur uten å kjøre en stund først. Jeg bor på en bitteliten plass, men det er fortsatt farlig å gå ut alene etter det blir mørkt. Hører skudd på kvelden, ikke noe jeg er vandt med fra før for å si det sånn.

For å ikke snakke om reklamen! hvert 5 minutt på tv'n. Billboards overalt, og enda flere mini billboards. Kan ikke gå 10 meter uten å se en reklame for ett eller annet rask.

Maten her smaker litt merkelig, alt er litt søtere, smaker litt "falskt". Alt fra brød til supper. Savner veldig helt vanlige pålegg som kaviar, leverpostei, mild ost. Amerikansk ost er som oransje plastikk.

Å kunne tappe vann fra krana og drikke det... her lever man på flaskevann fordi vannet smaker høgg.

Det positive er at vinteren her er som høst hjemme!

Til gjengjeld får vi insekter på størrelsen med knyttneven min.

Men jeg vet ikke, min avsmak for hele plassen gjør det vanskelig for meg å finne det positive.

Anonymous poster hash: d2acf...32f

[AnonymBruker]

Ikke der jeg jobber nå. Da må jeg isåfall bytte jobb, og arbeidsledigheten i denne staten er enorm. Hver eneste jobb får rundt 3-500 søkere, og da prioriteres amerikanske statsborgere over noen de ikke vet med sikkerhet blir i landet.

Jeg flyttet hit fordi jeg fant kjærligheten via nettet, og forholdet vårt er fantastisk. Men livet her sliter oss begge ut.

Ellers er plassen helt ok, ikke noe spesielt. Man er totalavhengig av bil, kan ikke ta seg en gåtur uten å kjøre en stund først. Jeg bor på en bitteliten plass, men det er fortsatt farlig å gå ut alene etter det blir mørkt. Hører skudd på kvelden, ikke noe jeg er vandt med fra før for å si det sånn.

For å ikke snakke om reklamen! hvert 5 minutt på tv'n. Billboards overalt, og enda flere mini billboards. Kan ikke gå 10 meter uten å se en reklame for ett eller annet rask.

Maten her smaker litt merkelig, alt er litt søtere, smaker litt "falskt". Alt fra brød til supper. Savner veldig helt vanlige pålegg som kaviar, leverpostei, mild ost. Amerikansk ost er som oransje plastikk.

Å kunne tappe vann fra krana og drikke det... her lever man på flaskevann fordi vannet smaker høgg.

Det positive er at vinteren her er som høst hjemme!

Til gjengjeld får vi insekter på størrelsen med knyttneven min.

Men jeg vet ikke, min avsmak for hele plassen gjør det vanskelig for meg å finne det positive.

Anonymous poster hash: d2acf...32f

Interessant å høre...

Ikke bare glam i USA nei

Drømmer om å bo i L.A jeg. Og å tjene veldig bra...

Kan jeg spørre hvor du bor? Evt. kan du si en "kjent" by i nærheten av deg?

Hva jobber du med da? Jeg hadde IKKE likt maten hvertfall. Jeg er så nøye på at alt skal være naturlig. Hadde nok kommet til å slitt da.

Anonymous poster hash: 33b9d...660

[AnonymBruker]

Interessant å høre...

Ikke bare glam i USA nei

Drømmer om å bo i L.A jeg. Og å tjene veldig bra...

Kan jeg spørre hvor du bor? Evt. kan du si en "kjent" by i nærheten av deg?

Hva jobber du med da? Jeg hadde IKKE likt maten hvertfall. Jeg er så nøye på at alt skal være naturlig. Hadde nok kommet til å slitt da.

Anonymous poster hash: 33b9d...660

På grensen mellom Florida og South Carolina. Jobber som servitør, nattevakt/tidlig morgen. Så blir lite tips. Men bedre enn ingen jobb!

Hadde sikkert trivdes mye mer om jeg var rikere.

Anonymous poster hash: d2acf...32f

[Gjest Sokk]

Jeg har vel bare en av de tingene, jeg har mannen, men alt det andre mangler, og det en hel del også.

Jeg tjener ikke nok til å betale leia engang, jeg sitter med gjeld opp til øra, ingen utdannelse og ingen anelse om hva jeg vil med livet. Så nei, jeg har absolutt ikke det livet jeg vil ha. Har hatt det helt forferdelig et halvt år med bare skuffelser og negative ting som har skjedd. Bare filleting i store sammenheng kanskje, men det er ganske mye når alt skjer på en gang.

Jeg ønsker ikke et glamorøst liv i et eksotisk land, jeg vil bare ha nok penger til leie, mat og livets opphold, det er alt jeg ønsker, men det er tydeligvis masse dårlig karma jeg må gjøre opp for.

Uansett, jeg skjønner godt hvordan du føler det, når jeg hører om folk som skal til utlandet å studere, eller et år til utlandet for å jobbe for DIsney eller sånne spennende ting klarer jeg ikke la vær å tenke at mine drømmer/mitt liv er kjedelig og at det også automatisk gjør meg til en kjedelig person. Det eneste jeg tenker er at hvis du virkelig ønsker et annet liv enn du har, så må du jobbe for det og helt sikkert feile mange ganger, før drømmen kanskje går i oppfyllelse. Og hvis ikke, så har du i det minste prøvd. Det er verre å ha angre på noe man ikke har gjort enn noe man har gjort.

Wow, dette ble et innlegg som drypper av klisjeer. Men følelsene dine er absolutt ikke overfladiske.

[AnonymBruker]

Ja og nei.

Studerer så har ikke drømmejobben, men trives med studie og elsker studenttilværelsen. Er singel, men trives uten menn og er ikke redd for å være alene. Har selv bodd i utlandet og ser på meg selv som ufattelig heldig som bor i Norge og kan oppfylle alle drømmer. Elsker og nyter hver dag jeg kan bo i dette fantastiske landet.

Har en gøy jobb som jeg stortrives i og mange ekte gode venner. Selvfølgelig har hverdagen sine problemer en gang i blant, men i lengden ville jeg ikke byttet livet mitt mot noen andre sitt.

I utlandet bodde jeg i rønner med kakerlakker, rotter og dårlig økonomi. Var ganske uutholdelig..

TS, drømmer selvfølgelig om en leilighet i New York med walk in closet, og skoskap ofte selv;)

Anonymous poster hash: fb0e9...4d9

[AnonymBruker]

Det føler jeg at jeg gjør for min mann også faktisk...Derfor jeg sitter her å tenker i natten, om dette faktisk er det livet jeg vil ha..

Hva var hovedgrunnene til at det ble slutt med dere da?

TS

Anonymous poster hash: 33b9d...660

Det er komplisert. Det har ingenting med min nåværende livssituasjon å gjøre. Egentlig ikke den forrige heller. Det var uventet og raskt, bruddet. Men det kom noe meget godt ut av det! Jeg er en evig optimist og gidder ikke dvele ved fortiden. Jeg beveger meg ganske kjapt fremover, uten å se meg for mye tilbake på triste stunder. Derfor ser jeg bare positive ting med livet som kommer. Ja, det er noen få enkelte stunder hvor jeg savner å ha det enkle, ukompliserte, trygge livet med en fast partner, men i de aller fleste stunder syns jeg spenningen og selvstendigheten jeg opplever nå som mye deiligere og bedre. Og finner jeg en mann NÅ, har jeg i hvert fall fått opplevd dette ordentlig FØR forholdet, slik at jeg ikke føler det "behovet" for å fri meg igjen.

Anonymous poster hash: fd45f...051

[Gjest Chloè]

Jeg har ingen av delene, utenom at jeg elsker plassen jeg bor på.
Jeg hadde jobben og jeg hadde mannen, men så gikk det ene til helvete å da følte jeg det var på tide med en ny start. Så det var mitt valg å flytte fra alt det trygge (og kjedelige), men jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for at absolutt alt skal gå til helvete for øyeblikket. Både kjærlighetslivet og jobb, føler bare jeg får det ene slaget i trynet etter det andre. Jeg gjør alt jeg kan for å kapre drømmejobben,men det gjør fryktelig mange andre mennesker også. Å det sliter meg fullstendig ut,tanken på å ikke være god nok. Skjer det en god ting å ting virker lysere, så slukker lyset allerede dagen etter.
Men jeg har aldri vært den som drømmer om et annet liv, selv om det ikke hadde skada å vinne i lotto nå på lørdag liksom. Hadde vært helt ok

[Gjest Oppvekker]

Er samboer, har to barn. Jobber 8-16 spiser middag og slapper av foran tv etter barna har lagt seg. Snakker lite med samboer. Sitter egentlig bare å glor på skjermen, kommenterer litt om det vi ser på.

Betaler ned på lån, betaler regninger, har sjelden sex eller kos. Treffer sjeldent venner.

I helgen drar vi av og til på helgetur, ellers er vi bare hjemme å styrer med dagligdagse ting. Er med ungene.

Drar aldri ut på byen lengre.

Samboer har lagt seg å her sitter jeg å kom over denne tråden.

Tenker bare enda mer på: er det dette jeg vil resten av livet??

Er det dette som er å bli voksen? Er det egentlig sånn i de fleste hjem? Vi er begge under 30.

Samboer er meget sjeldent ute av huset og treffer venner.

Før vi ble sammen var jeg super sosial. Var med på alt og hadde tid og ork til alt.

Nå treffer jeg selv sjeldent venner. Tenker ofte bakover å lurer på om det var det jeg hadde av ungdomslitteratur mitt, og nå starter voksenlivet...

For å svare på sp.mål:

1. Jeg har en tiltaksløs, kritisk, depressiv, pessimist og gretten (ekstremt morrangretten) samboer. Nå har det gått så lang stund så vi er vel helt glidd inn i autopilot.. Men jeg merker at jeg bryr meg egentlig ikke om samboer er sånn som jeg har skrevet. Jeg bryr meg ikke lengre om vi kun har sex en gang annenhver mnd. Jeg har sluttet å bry meg om alt virker det som.

2.nei, har en liten leilighet med naboer vegg i vegg. Ønsker oss hus å hage.

3. Nei, har en jobb kun for å tjene penger til det daglige. Her hvor vi bor finnes det ingen jobber hvor utdanningen min er nødvendig.

4. Nei. Etter alt av regninger og nødvendige utgifter som bil, mat, klær til barna osv er betalt sitter vi igjen med minimalt.

Som sagt har jeg sluttet å bry meg, og går mest på autopilot. Helt til jeg kom over denne.

Sitter nå her virkelig og vrir meg i nøtta å tenker på om dette faktisk er livet jeg ønsker meg. Er det sånn folk har det eller?

Ble en oppvekker for meg dette...

[Gjest Gaea]

Halvveis.

Har en samboer, to hunder og en hest jeg er glad i.

Vil ha nok penger til å ikke være blakk halvparten av tida. Utdannelse og jobb hadde vært fint. Vil ikke bo i Oslo i en knøttliten leilighet, drømmer om et småbruk på landet med masse plass til flere dyr.

[AnonymBruker]

Er samboer, har to barn. Jobber 8-16 spiser middag og slapper av foran tv etter barna har lagt seg. Snakker lite med samboer. Sitter egentlig bare å glor på skjermen, kommenterer litt om det vi ser på.

Betaler ned på lån, betaler regninger, har sjelden sex eller kos. Treffer sjeldent venner.

I helgen drar vi av og til på helgetur, ellers er vi bare hjemme å styrer med dagligdagse ting. Er med ungene.

Drar aldri ut på byen lengre.

Samboer har lagt seg å her sitter jeg å kom over denne tråden.

Tenker bare enda mer på: er det dette jeg vil resten av livet??

Er det dette som er å bli voksen? Er det egentlig sånn i de fleste hjem? Vi er begge under 30.

Samboer er meget sjeldent ute av huset og treffer venner.

Før vi ble sammen var jeg super sosial. Var med på alt og hadde tid og ork til alt.

Nå treffer jeg selv sjeldent venner. Tenker ofte bakover å lurer på om det var det jeg hadde av ungdomslitteratur mitt, og nå starter voksenlivet...

For å svare på sp.mål:

1. Jeg har en tiltaksløs, kritisk, depressiv, pessimist og gretten (ekstremt morrangretten) samboer. Nå har det gått så lang stund så vi er vel helt glidd inn i autopilot.. Men jeg merker at jeg bryr meg egentlig ikke om samboer er sånn som jeg har skrevet. Jeg bryr meg ikke lengre om vi kun har sex en gang annenhver mnd. Jeg har sluttet å bry meg om alt virker det som.

2.nei, har en liten leilighet med naboer vegg i vegg. Ønsker oss hus å hage.

3. Nei, har en jobb kun for å tjene penger til det daglige. Her hvor vi bor finnes det ingen jobber hvor utdanningen min er nødvendig.

4. Nei. Etter alt av regninger og nødvendige utgifter som bil, mat, klær til barna osv er betalt sitter vi igjen med minimalt.

Som sagt har jeg sluttet å bry meg, og går mest på autopilot. Helt til jeg kom over denne.

Sitter nå her virkelig og vrir meg i nøtta å tenker på om dette faktisk er livet jeg ønsker meg. Er det sånn folk har det eller?

Ble en oppvekker for meg dette...

Kjære deg. Dette høres ut som meg...

Mannen min har også lagt seg. Slik er det hver kveld..Sex har vi omtrent sluttet å ha..

Tenker at jeg vill jo ha mann, hus og fast jobb. Men er jeg lykkelig? Nei....Har en indre uro, noe som sier at jeg må bruke meg selv..Vet ikke hva..Vet bare at jeg ikke føler at livet mitt er som det kunne vært liksom..Vet ikke om det hadde vært anderledes eller så mye bedre om jeg flyttet, fikk drømmejobben og gikk fra mannen..Det kan jeg aldri vite, for jeg tørr ikke trø utav det trygge. Hva om jeg blir ulykkelig da, og kanskje angrer? Jobben er gørrkjedelig og tjener kun til livets opphold. Skal det være sånn da? Må det være sånn? Er jeg bare bortskjemt og tror gresset er grønnere på andre siden? Sannelig vet jeg ikke. God vi er flere som sitter med slike tanker da

TS

Vanskelige greier..

Anonymous poster hash: 33b9d...660

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som ikke vil gå i A4 liv "fella"...

Drømmer om å jobbe rundt i verden og treffe mange intressante mennesker :D

For øyeblikket bor jeg hos min mor og har pause fra forholdet mitt..Han er mer en A4 person, det er vel det som gjør ting litt usikkert...Men planen er å ta master i business i utlandet til våren :D Så akkurat nå har jeg ikke det livet jeg vil ha, men jeg jobber mot det

Anonymous poster hash: e2b5f...1f5

[Gjest Gjest]

Er veldig fornøyd med livet mitt. Ihverfall når jeg har fått meg en fast jobb som jeg trives i. Men føler det er ganske begrenset for hva jeg kan gjøre siden mannen jobber veldig mye. Har noen venninner som også misunner livsstilen min. Litt trist.. Syns jeg har fortjent det livet jeg har nå! Ser bare hvor mange falske folk som er der ute, alt for mange.

[juni]

Ja, jeg er veldig fornøyd! Har eget firma, og det er bra nå, men fy fader, jeg tror ikke jeg hadde gjort det igjen, det tok 13 år å få det skikkelig på beina. For utenforstående har det sett så fint ut og folk har fortalt meg hvor heldig jeg er. Ja, jeg ER heldig, jeg er frisk og glad og har en nydelig familie, men rent jobbmessig har jeg jobbet meg frynsete, og ofret mye som mine venninner har tatt som en selvfølge. Så å få drømmejobben har kostet, men NÅ er det helt herlig. Men hadde jeg visst hva jeg gikk til, hadde jeg ikke begynt.

Må bare få sagt det, for det er en del som drømmer om en jobb som min uten at de har den minste peiling på hva det har kostet.

Ellers har vi vel litt A4-liv, men med mer frihet enn folk med mange barn og to ufleksible jobber.

Jeg drømmer ikke om noe annet, synes jeg har det så bra som man kan ha det!

Jeg får nok spenning i jobben, og har aldri vært typen som vil seile jorda rundt, og det hjelper jo. Det er verre for de som er eventyrere. Egentlig er jeg en skikkelig drømmer og eventyrer, men på en annen måte, jeg får det ut gjennom andre ting jeg gjør, det er ikke reise jeg drømmer om, jeg synes mennesker er spennende.

[AnonymBruker]

Kan vel svare nei på alt. Mannen er i USA og der slipper jeg ikke inn, jeg går på AAP, måtte flytte hjem til mine foreldre da eksen kastet meg ut, og jeg mistrives sterkt i hjembyen min. Samtidig er jeg såpass deprimert og pengelens at jeg ikke greier ta tak i det.

Anonymous poster hash: 8b7a5...1d8

[Longgone]

Jeg bor sammen med drømmemannen i en koselig leilighet på et fint sted og sammen venter vi barn. Skulle gjerne hatt en annen jobb og mer penger men vi klarer oss, og jeg er veldig glad for livet jeg har!