Forventninger til kontaktlærer?

[AnonymBruker]

Hva slags forventninger har dere som foreldre til barnas kontaktlærer? Jeg er helt fersk som kontaktlærer og ønsker at samarbeidet med foreldrene skal fungere best mulig. Jeg tar derfor gjerne i mot innspill. Ting dere er fornøyd med eller ønsker og ting dere ikke er fornøyd med.

Anonymous poster hash: d80ab...0a4

[Lærerinna]

Er ikke forelder selv, men er kontaktlærer. Mitt aller beste råd til deg er å ha lav terskel for å kontakte hjemmet, både når det er skjedd noe, men gjerne også hvis du er bekymret eller lurer på noe.

Dette opplever jeg igjen og igjen at foreldre/foresatte setter pris på, og samtidig sparer det både dem og meg for unødvendige bekymringer. Jeg ser også at foresatte ofte har svært høy terskel for å ta kontakt når det er noe de lurer på, og dette har flere ganger skapt helt unødvendige misforståelser.

Et annet godt råd: vær ydmyk og åpen om at du ønsker at foreldrene gir tilbakemelding på hvilke forventninger de har til deg- det er alltid smart å være i forkant, og du får veldig mye "goodwill" fra de foresatte

Lykke til!! Å være kontaktlærer er svært givende

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Lav terskel for kontakt har jeg allerede tenkt på. Jeg vil at foreldrene skal føle at de kan ta kontakt om de lurer på noe, så jeg vurderer å åpne for både sms og email i tillegg til telefon. På den måten kan det kanskje bli mindre skummelt å ta kontakt. Om det føles som en høy terskel å ringe for å spørre om noe, så er det kanskje lettere å sende sms.

I tillegg leker jeg litt med tanken på en slags "klasseblogg". Der kan vi skrive litt om hva vi driver med, både fag, det sosiale, elevarbeider osv. Tanken er at det er noe foreldrene selv kan oppsøke for å følge med på hva som skjer i klassen, om de vil. Er det helt teit? Jeg ønsker å gi de som vil ha det et innblikk i hva vi driver med, utover ukeplaner og skriv. Helt frivillig selvfølgelig, det blir ingen obligatorisk blogglesing i regi av den overivrige læreren.

Anonymous poster hash: d80ab...0a4

[Gjest småhjerte]

Hva med å heller lage en gruppe på FB, som du kan legge foreldrene til i? Så kan du gi ut infoskriv, ukeplaner, fortelle om kommende klasseturer osv der, i tillegg til å gi elevene info med hjem. Regner med de fleste foreldre har FB nå. En blogg virker for meg litt for personlig. Greit nok, FB er også personlig. Men da kan man lage en lukket gruppe, og tror ikke man er nødt å bli venn med de man skal legge til i gruppen (? om jeg ikke tar feil ? ).

Høres bra ut om du vil at de skal både kunne kontakte deg via ringing, sms og mail. Men sett gjerne en tid om når de kan ringe deg. F.eks. kl 16-18. Så du slipper tlf på upassende tider.

[AnonymBruker]

Husker mamma ofte snakket om at hun ikke følte hun kunne snakke med læreren min. Jeg ble mobba, og ingen gjorde noe. Hun gikk ofte til kontaktlæreren men hun gjorde ikke noe, og snakka bare om hvor mye ungdommer burde tåle.

Vet ikke om det har noe med dette å gjøre, men vær flink til å lytt til foreldrene. Når de først har klart å ta kontakt med læreren om mobbing, så vil de helst bli tatt på alvor og ikke bare bli forklart at skolen snart er ferdig, og det kommer til bli bedre.. For for min del gjorde det ikke det, og jeg pinte meg selv gjennom 3 år på ungdomskolen.

- Jente 20

Lykke til

Anonymous poster hash: 27ad3...e65

[Lærerinna]

Jeg ville være forsiktig med å gå altfor hardt ut med en gang. Husk at du skal opprettholde det du starter på.

Å lage en blogg høres veldig ambisiøst ut, og jeg er redd du ikke har helt erfaring med hvor mye jobb det faktisk er å være lærer. Ingen jeg kjenner i læreryrket ville ha kapasitet til det i tillegg til forberedelser, etterarbeid, dokumentering osv.

FB er en god ide, men jeg ville hørt med arbeidsplassen på forhånd. Hos oss er de av en eller annen grunn veldig restriktive.

Jeg har oppgitt mitt personlige nr til foresatte og må innrømme at jeg angrer. Enkelte tar kontakt i tide og utide, både hverdag og helg. Jeg ville foretrekke Mail om det gikk. Da har du også mulighet til p tenke deg om før du svarer.

[Leanne]

Jeg synes fb er en dårlig ide. De aller fleste er på Facebook, men de som har valgt å ikke være der skal få slippe å opprette profil der bare pga at de har barn på skolen..

De fleste barneskoler bruker en læringsplatform hvor de sender ut info, Ukeplan etc. It's learning er mye brukt.

Først og fremst tror jeg det er viktig at du bruker tid på å bli kjent med barna, foreldrene og jobben før du starter med blogg eller andre ting, som Lærerinna også påpeker du må opprettholde det du begynner med..

[Eliisa]

Gratulerer med ny jobb! Den er utrolig givende og spennende Hvilket trinn er det du skal ha, forresten?

Jeg er også kontaktlærer og synes du har fått mange gode råd allerede. Det er vanskelig å si hvilke forventinger du vil møte, for alle forventer ulike ting. Det med å presisere at det skal være lav terskel for å ta kontakt synes jeg er viktig – men jeg hadde vært veldig forsiktig med å dele ut privat telefonnummer… Jeg gjorde dette i fjor, og fikk telefoner hver eneste helg fra foreldre som forteller at deres barn kanskje ikke kommer på mandag, og spørsmål om lekser. Det er ikke alltid like greit, egentlig. Samtidig har det vært veldig bra når foreldre ringer og tar opp ting med en gang, før de gnager for lenge og blir et problem. Det er med andre ord en problemstilling du må ta stilling til selv.

Her var det FAU-kontakt som foreslo en lukket gruppe på Facebook. For meg er det utelukket å ha foreldre og elever som venner på Face, men det å være i en gruppe sammen funket fint. Alle foreldrene var medlemmer, så det ble ikke noe problem med at noen ikke ble inkludert. Det var faktisk helt supert! Foreldre er oftere innom Facebook enn It’s….. Jeg la ut bilder fra undervisningen, leksetips, lekseplaner og påminnelser – og alle foreldrene var veldig fornøyd med opplegget. Det de var mest fornøyd med på konferansetimene var leksetipsene. Brukte to minutter etter undervisning på å forklare hvordan man skulle løse dagens lekser, slik at foreldrene skal slippe å klø seg i hodet i tusen år hjemme. Det var visst veldig greit Det ble lavere terskel for å ta kontakt, og jeg kunne svare når jeg hadde tid. Kommer nok til å gjøre dette igjen.

Noe annet jeg har hatt god erfaring med var å på første foreldremøte si at lekser ikke var noe som skulle bli en evig krig hjemme, som tok mange timer. Det sliter ut både foreldre og elever – og gjør alle parter lei av både lekser og skole. Hvis det var noe eleven ikke klarte og slet veldig med, så skulle de enten legge en lapp i boka (så jeg så den tydelig) eller sende en mail. Dermed kunne jeg ta det på skolen med eleven, i stedet for. Det var noe foreldrene satte stor pris på og elevene ble litt mindre skolelei.

Nå underviser jeg i blant annet matte, og der har vi to prøver i stedet for en per tema. Det gjør at de har flere prøver, men det gjør det også lettere for både elever og meg. Vi har en ”underveis”-prøve, og en ”avsluttende”-prøve. Da ser jeg hvem som trenger et lite ekstra push innenfor for eksempel brøk og hvem som kan få litt mer avansert stoff. Den avsluttende prøven teller selvsagt mest. Synes det var så trist at elevene først fikk ”vist” seg når et emne var over.

[AnonymBruker]

Noen ganger har vi foreldre trengt å snakke med kontaktlærere på telefon. Ikke alltid har vi foreldre kunnet kontakte dem i skoletiden eller vi har ikke fått tak i dem da. De gangene har jeg satt stor pris på å kunne kontakte dem utenom skoletid, feks på ettermiddagen.

Anonymous poster hash: 32a4d...669

[Lærerinna]

stor pris på å kunne kontakte dem utenom skoletid, feks på ettermiddagen.

Anonymous poster hash: 32a4d...669

[Lærerinna]

Det har vi lærere stor forståelse for, og det er nettopp av den grunn at vi som regel likevel gir ut privatnr vårt. Det oppleves likevel ofte slitsomt- da noen da dessverre har veldig lav terskel for å ta kontakt om ting de gjerne kunne ventet med eller funnet ut på egenhånd. Disse veldig få glemmer visst at jeg når jeg går hjem og spiser middag med mine faktisk er en privatperson og ikke egentlig på jobb.