Vanskelig forhold.

[Gjest Anna]

Dette er vel ikke akkurat eneste historien av sitt slag, jeg kan vel i det store og hele takke meg selv. Uansett så er det kjipt og jeg trenger noen synspunkter fra andre.

Jeg har vært sammen med samboeren min nå i ca 8-9måneder. Han har to små gutter fra tidligere forhold.

Det har seg slik at vi flyttet sammen altfor tidlig og jeg er blitt dratt inn i noe på altfor kort tid som jeg dessverre ikke trives med. Han har besøk av barna kun en helg i måneden pga lang avstand til barnemoren. Jeg merker at jeg overhode ikke trives i rollen som en slags stemor, samboeren reagerer selvfølgelig med og blir sur og beskylde meg for og gi faen.

Er det jeg som er gal her? eller dette normalt.

Nå i sommer skal de på ferie sammen, og jeg har overhode ikke lyst til og være med. Jeg høres sikkert ut som en slem jente, men det er jeg ikke!!

Har heller aldri hatt noe i mot barn, men syns det her er utrolig vanskelig og takle:(

[AnonymBruker]

Jeg skjønner begges sider jeg.

Du ønsker ikke være stemor, og syns det er slitsomt at han antar du deltar på familieting.

Han antar du valgte hele pakken når dere ble sammen og blir irritert når du ikke deltar i den nye familien din.

Du må nesten prøve å finne ut hvilke ting du ønsker å bidra med.

Ønsker du ikke bli med på ferie, si ifra tidlig. Ønsker du ikke passa barna, så sier du det.

Anonymous poster hash: b5379...741

[Gjest Blondie65]

Jeg tror du setter lys på den viktigste årsaken selv: det er blitt for mye for raskt.

Det er vel heller ikke lett å forholde seg til og bli kjent med barna når de er der så sjelden.

Den beste måten å løse dette på, er kommunikasjon. Hvis han ikke takler en saklig diskusjon om hvordan du har det og at du kunne tenke deg en tilbaketrukket rolle ved samvær - f.eks at du ikke deler hele samværshelgen med far og barn, og at du kunne tenke deg aleneferie med mannen og at du foretrekker at han har noe av ferien alene med barna, så er jeg redd forholdet vil lide i all fremtid.

Det er samtidig viktig å forholde seg til at en hat valgt en mann med barn, og må forholde seg til samværet. Det betyr at en før eller siden blir involvert i samværshverdagen med barna. Men går det an å få til en gradvis overgang bør man absolutt vurdere det.

Du bør selvsagt også vurdere om dette er verdt å satse på for hvis du mener at barna ødelegger og helst aldri vil være involvert med dem, så er du sammen med feil mann. Han er ikke fri til å ignorere barna sine bort og velge deg fremfor dem.

[Gjest Anna]

Jeg tror nok jeg og samboern min skulle vært kjærester mye lenger, slik at jeg slapp og føle den forventningen som selvfølgelig kommer når vi bor sammen. Jeg merker at jeg reagerer med og bli irritert over ting som jeg egentlig ikke burde blitt sur over.

[Gjest Anna]

Jeg tror du setter lys på den viktigste årsaken selv: det er blitt for mye for raskt.

Det er vel heller ikke lett å forholde seg til og bli kjent med barna når de er der så sjelden.

Den beste måten å løse dette på, er kommunikasjon. Hvis han ikke takler en saklig diskusjon om hvordan du har det og at du kunne tenke deg en tilbaketrukket rolle ved samvær - f.eks at du ikke deler hele samværshelgen med far og barn, og at du kunne tenke deg aleneferie med mannen og at du foretrekker at han har noe av ferien alene med barna, så er jeg redd forholdet vil lide i all fremtid.

Det er samtidig viktig å forholde seg til at en hat valgt en mann med barn, og må forholde seg til samværet. Det betyr at en før eller siden blir involvert i samværshverdagen med barna. Men går det an å få til en gradvis overgang bør man absolutt vurdere det.

Du bør selvsagt også vurdere om dette er verdt å satse på for hvis du mener at barna ødelegger og helst aldri vil være involvert med dem, så er du sammen med feil mann. Han er ikke fri til å ignorere barna sine bort og velge deg fremfor dem.

veldig bra skrevet:) ts her forresten! Jeg forstår han veldig godt, men jeg forstår ikke helt hvorfor han hele tiden har stresset meg inn i det her. Jeg kommer aldri til og forlange at han skal ignorere barna! Da reiser jeg heller selv.