Spørre om å få tilbake en gave

[Gjest Kåre]

Leste i den andre tråden hvor en eks spør om å få tilbake en gave, og det fikk meg til å tenke på hvor dyr gaven må være, før det er greit å spørre om å få den tilbake. Eller hvor en selv ikke ønsker å beholde en så dyr gave fra en person man ikke er i et forhold med lenger, og leverer den selv tilbake.

Så hvor lenger dere grensen jenter? Diamantring til 10 000-20 000? Bil til 200 000?

Personlig så ville jeg nok ha levert tilbake alt over 2000, helt frivillig. Ville ikke ha føltes riktig å beholde dyre ting fra en eks.

Nå har jeg ingen eks jeg har tenkt til å spørre om å få noe tilbake fra, så det er kun et hypotetisk spørsmål.

[Gjest Novacane]

Tja, jeg er vel litt av den oppfatning om at en gave er en gave, men når det kommer opp i priser på mange tusen så tror jeg ikke at jeg ville klart å beholde det uansett. Så i likhet med deg ville jeg nok levert tilbake ting som har kostet mye, mer på grunn av min egen samvittighet egentlig.

[Gjest Keikolina]

Jeg gir ikke tilbake gaver uansett om det koster 100 kr eller 100 000

[AnonymBruker]

En gave er en gave... kanskje bortsett fra hvis jeg hadde fått noe veldig dyrt rett før et brudd.

Anonymous poster hash: 61253...897

[Gjest Faerunpedia]

Ville også gitt tilbake alt over noen tusen, ihvertfall spurt om han ville ha det. Fikk eksens gamle laptop og prøvde å gi den tilbake. Hadde heller ikke følt meg komfortabel med å beholde svært dyre ting.

[Gjest Murica]

Gave er en gave, ikke ett lån.

[agg]

Jeg tenker at pris ikke nødvendigvis er det viktigste, om det er et smykke han har arvet f.eks, ville jeg naturligvis gjtt det tilbake, men om han hadde kjøpt noe skulle det vært ganske dyrt før jeg sluttet å se det som en gave.

[AnonymBruker]

Kommer an på eksen. Er det en jeg var overmåte glad for å være kvitt, og ville kvitte meg med alt som minnet om han, så hadde jeg enten kastet tingen hvis den var billig eller solgt den hvis den var dyr. I motsatt fall (gode minner) så hadde jeg beholdt tingen hvis den betydde noe for meg, eller solgt den hvis ikke. Har gjort alle nevnte varianter.

Hadde uansett ikke gitt det tilbake, en gave er en gave.

Unntak kanskje, dersom gaven var dyr og en hyggelig eks hadde pengetrøbbel.

Anonymous poster hash: 51b4a...080

[Jolene]

Alt over 1000 kr anser jeg som en dyr gave, og ville derfor gitt tilbake ved et brudd. Hadde han ikke villet ta det tilbake og insistert på at jeg skulle beholde det hadde det vært noe annet.

[AnonymBruker]

en gave er en gave,man leverer ikke den tilbake eller ber om en gave man har gitt tilbake. eksen min fikk selvfølgelig beholde alt jeg har gitt han uansett pris.

Anonymous poster hash: eea1a...5f1

[Gjest Blondie65]

En ring eller smykker ville jeg ikke brukt lenger så det hadde jeg tilbudt å returnere.

Andre ting hadde jeg ikke hatt samme forholdet til.

[AnonymBruker]

Jeg leverte tilbake slalåmskiene jeg fikk av exen, men beholdt et smykke jeg liker + en dyr jakke. En gave er en gave, dessuten var han en dritt mot meg så jeg skylder ikke han noenting. Han fikk flere ting av meg, hadde aldri forventet å få igjen det.

Anonymous poster hash: 3ae91...bfb

[Gjest Roskva]

Gave er gave, uansett pris og uansett hvem av partene det gjelder. Jeg gir ikke tilbake en gave og jeg forventer heller ingen gaver tilbake.
Diamantringene solgte jeg uten snev av dårlig samvittighet, eksen gjorde det klart at han ikke var interessert i å få dem tilbake heller

[challenger]

En gave er jo en gave uansett hvordan man vrir og vender på det.. La oss si at jeg hadde fått en svindyr kjole fra typen, skulle jeg gitt den tilbake når det ble slutt da? Hva skal han med den liksom, gi den til neste kjæreste?

[lykkestor]

Alt over 1000,- men det er min mening.

[LillaFrosk]

Gave er gave, uansett pris og uansett hvem av partene det gjelder. Jeg gir ikke tilbake en gave og jeg forventer heller ingen gaver tilbake.

Enig i denne. Har man gitt noe bort, så har man gitt det bort..

Altså, greit nok.. Var det forlovelsesringen til hans tippoldemor som han gav meg, så er det noe jeg ville gitt tilbake uten å blunke. Men.. "Vanlige" gaver...? Det.. Ja.

[Gjest Seajewel]

En gave er en gave. Har du gitt bort noe, så er det ikke ditt lengre, uansett pris og verdi.

[Gjest Gjest]

Situasjonsbetinget og personavhengig vil jeg si. Jeg er gift og har vært i maaaange år, han kan se langt etter smykkene jeg har fått oppigjennom årene. (Han ville ikke hatt dem tilbake heller, vi har datter som kan arve steiner og slikt)

Jeg ble skilt for en manns....kvinnesalder siden, og ba da om å få tilbake et smykke som ble gitt i bruddfasen, men da nektet fyren faen meg! Sikkert kjempemorro for nydama hans det... Og jeg har vanskelig med å skjønne hvorfor han nektet å gi smykket tilbake..

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en idiot som også var utrolig spandabel i begynnelsen. Han skulle imponere meg og kjøpte vesker og smykker i 10 000 kroners-klassen. Jeg gav kart uttrykk for at det overhodet ikke var nødvendig og at jeg hadde mer enn nok penger til å kjøpe mine egne ting, men likevel ble det både 3-4 og 5 gaver før jeg stoppet å ta imot.

Uansett, mannen var en komplett idiot, jeg var blindet i starten og så han ikke for det han egentlig var. Utro, sjalu, problemer med piller og alkohol, drittsekk mot andre, etterhvert drittsekk mot meg osv osv.

Jeg gjorde det slutt og solgte gavene for en god profitt. Angrer ikke et sekund!

Anonymous poster hash: ea309...31b

[AnonymBruker]

Jeg måtte levere tilbake alt! Til og med kinobillett og restaurant besøk han ville spandere på meg. Han hadde visst oversikt over hva alt hadde kosta. Heldigvis er ikke vi sammen noe mer

Anonymous poster hash: da4d0...49a