Lykkelig gift? Hvordan få et bra forhold?

[Gjest Hu]

Mange gode diskusjoner på forumet, men det meste er jo negativt vinklet...

Til alle dere som er i sunne gode forhold eller ekteskap. Om det er noen av dere her inne da... Hva er hemmeligheten deres? Hører noen folk snakke om at de er like forelska etter flere år sammen. Jeg klarer ikke helt å forstå det. Kjempefint om noen av dere kunne delt litt om hvordan livene deres er... Jeg vil nemlig lære! har dere mange barn? Har dere hushjelp? Barnevakt? hvordan får dere mannen eller dama til å verdsette dere og fortsatt etter flere år sammen ikke være likegyldige? Hva gjør dere sammen? Eller hva gjør dere evt ikke sammen? Hvor mange timer Ila uka er dere faktisk sammen? Krangler dere i det hele tatt? irriterer dere aldri hverandre? gjerne gå i detaljer! til syvende og sist så handler det vel i bunn og grunn om å fortsatt klare å få den andre til å smile? Eller hva?

[AnonymBruker]

Nå har vi ikke vært sammen i sååå mange år. Men dette er mitt andre ekteskap så jeg kan kanskje bidra litt.

Vi har ikke barn ennå, men ikke fordi vi har valgt det, men pga nedsatt fertilitet. Noen mener at det å ha barn kan være en stor utfordring for forhold, men barnløshet er også en veldig tung, trist, belastende byrde å bære. Men vi prøver dag etter dag å jobbe med følelsene og ikke overbelaste forholdet. Vi har en stor hund som krever mye og som også trenger barnevakt iblant, og det får vi til når vi skal reise eller feste sammen.

Jeg har aldri hørt om par som ikke krangler. Man er jo to ulike mennesker, med ulike meninger og behov. Krangling er naturlig og sunt noen ganger.

Forelskelsen kommer og går... Noen ganger gjør det vondt å være uten ham, men andre ganger er det bare deilig å ha litt "only me time". Vi gjør det meste sammen, men respekterer hverandres behov for privat liv og selvstendighet. Uansett prøver vi å inkludere hverangre hver gang anledning byr seg. Han elsker motorsykkel og jeg har ikke noe interesse i det, men han spør meg hver gang han skal på motorsykkel tur om jeg har lyst til å bli med, for eks.

Vi vurderte hushjelp for han reiser mye og ikke bidrar så mye hjemme, men la fra oss tanken når jeg byttet jobben og hadde mer ledig tid. Men de andre parene i vennekretsen har det 2 ganger i måneder og er stor fornøyde. Da slipper man å krangle om hvem som skal gjøre hva, og unngår frustrasjon når den andre ikke har bidratt med sitt.

Han er veltrent og har en fysisk jobb. Jeg har ryggproblemer og er i behandling bestadig. Så vi trener ikke sammen. Han elsker å trene, jeg anstrenger meg til å bevege meg. Og siden jeg ikke klarer å holde hans tempo, trener vi hver for oss.

Vi reiser alltid sammen, vi treffer venner ofte sammen. Men det fordi jeg er mer av den typen som ikke har behov for jentetur, men helst på vennepar-tur.

Vi er ikke mye sammen fordi han jobber i en annen by og kommer hjem kun i helgene, derfor prøver vi å bruke mest mulig tid på hverandre når han er hjemme.

Til syvende og sist prøver vi å jobbe med vennskapet mellom oss slik at vi bedre kan snakke fritt om alt og ingenting. Vi prøver hele tiden og minne hverandre på hvor godt vi har det, og på at hvilket som helts forhold har sine issues, og at ekteskapet gjelder blant annet å klare å bearbeide ulikehetene og verdisette hverandres egenskaper.

Det ble kanskje mye blablabla, men jeg prøvde ihvertfall.

Han er ikke så veldig romantisk, men jeg prøver å være romantisk for begge deler. Jeg prøver på å finne småting hele tiden selv om han ikke gjør det samme. For noen uker siden limte jeg noen post-its foran skapet hans med noen koselige ord. En annen gang kjøpte jeg hans favorite sjokolad og la den in i hans sekk med en liten lapp.. og sånne ting! Han har etter hvert blitt bedre til å vise følelsene sine og gjøre ting for meg.

jeg kjøpte forresten en bok som heter "the way of superior man", samt "loving against the odds". Veldig bra begge to, og jeg anbefaler det til alle jeg kjenner, man eller kvinne

Anonymous poster hash: b5a27...660

[slalotte]

Jeg ser at jeg ikke har et perfekt forhold men jeg har en mann som er trofast, ikke voldelig etc.. som mange menn er skrevet om her inne..

Jeg har vært sammen med samboer i 10 år.. vi har hatt opp og ned, det har vært slutt.. men vi er bestevenner og kjærester..

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst og er litt "ustabil" men han vet hva han skal gjøre for å hjelpe..

Vi har interne leker og tuller mye sammen han får meg til å smile hver dag og han får latterkrampe av noe jeg gjør eller sier hverdag..

Jeg savner han når han er borte fra meg, nå jobber ham overtid og jeg gleeeeder meg til han kommer hjem..

Jeg gjør ting for han bare for at han skal ha det bra og han med meg også..

Vi krangler og kan krangle skikkelig men vi blir jo venner igjen.. og vi har lært etter mange år at man må glemme.. legge ting bak seg og leve lykkelig videre..

Vi har en sønn på 5 år og får en sønn til i oktober

Jeg er lykkelig med mannen min men man har opp og ned.. det er jo normalt men man må jo vite at det er normalt..

Også trives vi med å være med hverandre og det er en viktig ting..

Endret 19. juni 2013 av slalotte

[sandkri01]

Kjæresten min er en ganske romantisk og søt kar, synes jeg og det er en av grunnene til at forholdet er så bra, tror jeg. Jeg er av den typen som kanskje ikke tar initiativ for ofte, og jeg liker ikke å snakke om følelser (om jeg er lei meg eller noe), men han prøver så godt han kan for å få ut det jeg tenker på. Det er flott! Men jeg vil prøve å bli mer åpen, så han slipper å anstrenge seg om det.

Ellers finner vi på ting sammen, men har blitt mye oss to i lengre perioder, og vi har trengt litt "lufterom"/alenetid/tid med venner. Så det har det blitt mer av. Men vi elsker å henge sammen, og er gode venner som kan snakke om alt. Det er litt deilig å kunne være alene i blant. Ikke det at vi er lei hverandre, men det er godt å savne hverandre litt og.

Vi liker enda å leke og smårase. Han kan plutselig finne på å kitte meg til jeg får latterkrampe. Det får virkelig opp humøret!

1. Kvalitetstid - man trenger å være sammen, finne på ting, være intime

2. Litt avstand - man trenger tid sammen med venner og litt alenetid og.

3. Finne på ting sammen - se film, gå tur, jogge, spille eller leke noe, om man er litt barnslig av seg

4. Vise tillit og gi komplimenter - det er viktig å vise at dere kan stole på hverandre, ikke bare si det med ord. Og så er det viktig å gi hverandre komplimenter, f.eks. "så fin du er på håret" eller "den buksa kledde du virkelig". Det er sånne ting som lyser opp hverdagen

[Steinar40]

Mange gode diskusjoner på forumet, men det meste er jo negativt vinklet...

Til alle dere som er i sunne gode forhold eller ekteskap. Om det er noen av dere her inne da... Hva er hemmeligheten deres? Hører noen folk snakke om at de er like forelska etter flere år sammen. Jeg klarer ikke helt å forstå det. Kjempefint om noen av dere kunne delt litt om hvordan livene deres er... Jeg vil nemlig lære! har dere mange barn? Har dere hushjelp? Barnevakt? hvordan får dere mannen eller dama til å verdsette dere og fortsatt etter flere år sammen ikke være likegyldige? Hva gjør dere sammen? Eller hva gjør dere evt ikke sammen? Hvor mange timer Ila uka er dere faktisk sammen? Krangler dere i det hele tatt? irriterer dere aldri hverandre? gjerne gå i detaljer! til syvende og sist så handler det vel i bunn og grunn om å fortsatt klare å få den andre til å smile? Eller hva?

Ikke tro på alt du hører.

Men ellers er det aldri feil å lære.

[Havbris]

Vi har vært sammen i over 20 år og har barn som er unge voksne. Har vært igjennom mange opp- og nedturer. Prioriterte helt feil en periode der vi satset mest på å få Familie A/S til å fungere. Fikk oss noen oppvekkere som gjorde at vi satte forholdet som første prioritet. Vi har kanskje aldri hatt det bedre enn vi har det i dag, som godt voksne og over 50 år.

[juni]

Jeg er en av de som er forelska etter 16 år!

Som type er jeg positiv og veldig flink til å fokusere på de fine sider av det meste.

Min mann er en smarting som alltid har skrytt av meg når jeg har vært flink (han er den beste på alt huslig) istedet for å kritisere meg når jeg ikke er så flink. Dette er jo ren manipulering, men det funker likevel, og jeg gjør det samme mot han, he-he!

Jeg prøver å ikke irritere meg over småting, ser på det fine han gjør istedet for det jeg ikke er så glad for.

Jeg ser på han og tenker på hvor forelsket jeg var når vi møttes og hvor flott han fortsatt er, og hvor heldig jeg er som fant en såååå bra mann!

Noen ganger er han selvsagt ganske teit, men det er jeg selv også og selvinnsikten har heldigvis/dessverre blitt mye bedre med årene...

F eks vet jeg at hvis han er helt idiot og jeg bare har lyst til å krangle, så får jeg alltid mensen dagen etter... Dette skjønner jeg nå, men det tok noen år før jeg skjønte at det var min pms.

Vi krangler, men bare om tulleting, vi har ikke noe alvorlig å krangle om, heldigvis. Det kan vi le av etterpå, at vi må jammen ha det bra når alt vi har å krangle om er sokkevasken el l.

Vi krangler ikke ofte.

Vi har masse respekt for hverandre.

Vi ler masse.

Vi flørter fortsatt med hverandre, noe jeg tror er veeeldig viktig!

Vi har deilig sex.

Vi gir hverandre masse frihet, vi trenger det begge to. Altså ikke noe åpent forhold, jeg tenker på fritidsyssler, egne venner o.l.

Vi har ett barn, selvvalgt, for å ha tid til et liv og ikke BARE være foreldre, jeg er ikke så flindk til å takle stress.

Jeg elsker han enda mer etter at vi fikk barn, tenk at vi kunne være med på å lage noe så fantastisk som den glade lille fyren!

Vi bor ikke så stort, for det trenger vi ikke når vi bare er tre. Vi har ikke hushjelp.

Vi har ikke så mye lån som de som vil bo stort, derfor har vi økonomi til å kose oss.

Husarbeid o.l. deler vi ikke fast, vi har hatt hver våre perioder der en av oss har tatt hovedansvaret og den andre kunne satse mest jobb. Nå er det ca 50/50, men vi teller ikke, og gjør hver våre ting, vi føler på det og ingen lurer seg unna.

Det med å ikke telle eller konkurrere tror jeg er viktig, man må være raus! Dette er jo ikke lett hvis man ikke får det samme tilbake, men kanskje blir den andre rausere hvis den ene starter?

Jeg hadde en venninne som telte dager mannen var på guttetur og krevde det samme. De ble skilt, de knivet og konkurrerte hele tiden, hun kritiserte han høylytt i selskaper. Hvis man er raus så blir det bra til slutt, en periode trenger den ene ekstra tid/slækk, og en annen gang den andre.

Man skal unne hverandre ting og være stolte av hverandre!

Jeg synes det er romantisk at vi skal bli gamle sammen, da skal vi sitte og drikke rødvin midt på dagen og fnise.

Jeg er veldig fornøyd og synes jeg har den beste mannen i verden, så det er ikke sikkert disse tipsene funker med vanlig dødelige menn

Jeg er sikkert irriterende lykkelig, beklager isåfall ikke...

[Havbris]

Jeg er en av de som er forelska etter 16 år!

Som type er jeg positiv og veldig flink til å fokusere på de fine sider av det meste.

Min mann er en smarting som alltid har skrytt av meg når jeg har vært flink (han er den beste på alt huslig) istedet for å kritisere meg når jeg ikke er så flink. Dette er jo ren manipulering, men det funker likevel, og jeg gjør det samme mot han, he-he!

Jeg prøver å ikke irritere meg over småting, ser på det fine han gjør istedet for det jeg ikke er så glad for.

Jeg ser på han og tenker på hvor forelsket jeg var når vi møttes og hvor flott han fortsatt er, og hvor heldig jeg er som fant en såååå bra mann!

Noen ganger er han selvsagt ganske teit, men det er jeg selv også og selvinnsikten har heldigvis/dessverre blitt mye bedre med årene...

F eks vet jeg at hvis han er helt idiot og jeg bare har lyst til å krangle, så får jeg alltid mensen dagen etter... Dette skjønner jeg nå, men det tok noen år før jeg skjønte at det var min pms.

Vi krangler, men bare om tulleting, vi har ikke noe alvorlig å krangle om, heldigvis. Det kan vi le av etterpå, at vi må jammen ha det bra når alt vi har å krangle om er sokkevasken el l.

Vi krangler ikke ofte.

Vi har masse respekt for hverandre.

Vi ler masse.

Vi flørter fortsatt med hverandre, noe jeg tror er veeeldig viktig!

Vi har deilig sex.

Vi gir hverandre masse frihet, vi trenger det begge to. Altså ikke noe åpent forhold, jeg tenker på fritidsyssler, egne venner o.l.

Vi har ett barn, selvvalgt, for å ha tid til et liv og ikke BARE være foreldre, jeg er ikke så flindk til å takle stress.

Jeg elsker han enda mer etter at vi fikk barn, tenk at vi kunne være med på å lage noe så fantastisk som den glade lille fyren!

Vi bor ikke så stort, for det trenger vi ikke når vi bare er tre. Vi har ikke hushjelp.

Vi har ikke så mye lån som de som vil bo stort, derfor har vi økonomi til å kose oss.

Husarbeid o.l. deler vi ikke fast, vi har hatt hver våre perioder der en av oss har tatt hovedansvaret og den andre kunne satse mest jobb. Nå er det ca 50/50, men vi teller ikke, og gjør hver våre ting, vi føler på det og ingen lurer seg unna.

Det med å ikke telle eller konkurrere tror jeg er viktig, man må være raus! Dette er jo ikke lett hvis man ikke får det samme tilbake, men kanskje blir den andre rausere hvis den ene starter?

Jeg hadde en venninne som telte dager mannen var på guttetur og krevde det samme. De ble skilt, de knivet og konkurrerte hele tiden, hun kritiserte han høylytt i selskaper. Hvis man er raus så blir det bra til slutt, en periode trenger den ene ekstra tid/slækk, og en annen gang den andre.

Man skal unne hverandre ting og være stolte av hverandre!

Jeg synes det er romantisk at vi skal bli gamle sammen, da skal vi sitte og drikke rødvin midt på dagen og fnise.

Jeg er veldig fornøyd og synes jeg har den beste mannen i verden, så det er ikke sikkert disse tipsene funker med vanlig dødelige menn

Jeg er sikkert irriterende lykkelig, beklager isåfall ikke...

Dette er da virkelig en solskinnshistorie! Det jeg leser ut av det du skriver er: raushet, respekt og anerkjennelse for at dere er ulike, og at dere skjønner at et samliv er dynamisk. Det er viktige premisser for å kunne leve sammen over tid. Så flott at du deler dise erfaringene!

[Gjest Hu]

Jeg er en av de som er forelska etter 16 år!

Som type er jeg positiv og veldig flink til å fokusere på de fine sider av det meste.

Min mann er en smarting som alltid har skrytt av meg når jeg har vært flink (han er den beste på alt huslig) istedet for å kritisere meg når jeg ikke er så flink. Dette er jo ren manipulering, men det funker likevel, og jeg gjør det samme mot han, he-he!

Jeg prøver å ikke irritere meg over småting, ser på det fine han gjør istedet for det jeg ikke er så glad for.

Jeg ser på han og tenker på hvor forelsket jeg var når vi møttes og hvor flott han fortsatt er, og hvor heldig jeg er som fant en såååå bra mann!

Noen ganger er han selvsagt ganske teit, men det er jeg selv også og selvinnsikten har heldigvis/dessverre blitt mye bedre med årene...

F eks vet jeg at hvis han er helt idiot og jeg bare har lyst til å krangle, så får jeg alltid mensen dagen etter... Dette skjønner jeg nå, men det tok noen år før jeg skjønte at det var min pms.

Vi krangler, men bare om tulleting, vi har ikke noe alvorlig å krangle om, heldigvis. Det kan vi le av etterpå, at vi må jammen ha det bra når alt vi har å krangle om er sokkevasken el l.

Vi krangler ikke ofte.

Vi har masse respekt for hverandre.

Vi ler masse.

Vi flørter fortsatt med hverandre, noe jeg tror er veeeldig viktig!

Vi har deilig sex.

Vi gir hverandre masse frihet, vi trenger det begge to. Altså ikke noe åpent forhold, jeg tenker på fritidsyssler, egne venner o.l.

Vi har ett barn, selvvalgt, for å ha tid til et liv og ikke BARE være foreldre, jeg er ikke så flindk til å takle stress.

Jeg elsker han enda mer etter at vi fikk barn, tenk at vi kunne være med på å lage noe så fantastisk som den glade lille fyren!

Vi bor ikke så stort, for det trenger vi ikke når vi bare er tre. Vi har ikke hushjelp.

Vi har ikke så mye lån som de som vil bo stort, derfor har vi økonomi til å kose oss.

Husarbeid o.l. deler vi ikke fast, vi har hatt hver våre perioder der en av oss har tatt hovedansvaret og den andre kunne satse mest jobb. Nå er det ca 50/50, men vi teller ikke, og gjør hver våre ting, vi føler på det og ingen lurer seg unna.

Det med å ikke telle eller konkurrere tror jeg er viktig, man må være raus! Dette er jo ikke lett hvis man ikke får det samme tilbake, men kanskje blir den andre rausere hvis den ene starter?

Jeg hadde en venninne som telte dager mannen var på guttetur og krevde det samme. De ble skilt, de knivet og konkurrerte hele tiden, hun kritiserte han høylytt i selskaper. Hvis man er raus så blir det bra til slutt, en periode trenger den ene ekstra tid/slækk, og en annen gang den andre.

Man skal unne hverandre ting og være stolte av hverandre!

Jeg synes det er romantisk at vi skal bli gamle sammen, da skal vi sitte og drikke rødvin midt på dagen og fnise.

Jeg er veldig fornøyd og synes jeg har den beste mannen i verden, så det er ikke sikkert disse tipsene funker med vanlig dødelige menn

Jeg er sikkert irriterende lykkelig, beklager isåfall ikke...

Tusen takk for at du delte denne historien! du fremstår som en person som er tvers gjennom positiv.. Og det ser ut til å ha sin effekt på livet ditt?

[juni]

Tusen takk for at du delte denne historien! du fremstår som en person som er tvers gjennom positiv.. Og det ser ut til å ha sin effekt på livet ditt?

Takk! Du har nok rett, det blir en god sirkel.

Jeg har inni meg en dyp takknemlighet for små ting, det må ha vært noe foreldrene mine klarte å gi meg, selv om jeg ikke husker noen konkrete tilfeller vi snakket om sånt.

Jeg tror også vi er født forskjellig, og jeg har vært heldig å få et lyst sinn. Det er jeg helt utrolig takkmemlig for, virkelig!

Jeg er ikke den rette til å komme med pekefinger, men jeg tror mange hadde fått det bedre ved å se ting mer i perspektiv. Enkelt for meg å si, jeg vet det...

Det betyr ikke at jeg ikke har dager som ikke er så bra, altså, bare så det er sagt. Jeg kan gå i kjellern, jeg er bare ikke der så lenge om gangen.

Jeg tror man kan trene seg til gode tanker, bare det å begynne med å tenke på hvor fint hår man har når man ser seg i speilet, istedet for hvor blek man føler seg e.l. Enkle småting.

[juni]

Det jeg leser ut av det du skriver er: raushet, respekt og anerkjennelse for at dere er ulike, og at dere skjønner at et samliv er dynamisk. Det er viktige premisser for å kunne leve sammen over tid!

Ja, jeg mener det.

[Anglofil]

Jeg tenker at man må gi og ta mye, og innse at livet ikke er en dans på roser. Man svever ikke på en rosa sky til enhver tid, og ønsker man et godt forhold betyr det nødvendigvis at man kanskje ikke alltid får det som en selv vil. Men for oss er det viktig å vise solidaritet til hverandre, og ikke minst raushet. Det går opp og ned i alle forhold, det som er viktig er hvordan man takler de ulike svingningene når de måtte skje. Og heller ikke gi opp bare fordi man kanskje møter motgang.

Mvh Yvonne

Endret 21. juni 2013 av Yvonne

[Gjest Tirkes]

Mine foreldre har vært sammen siden steinalderen. Og jeg husker at jeg spurte mamma hvorfor de ikke skilte seg, når alle andre skilte seg. De kranglet jo i blant, og er man liten og har hørt om en nabo som skal få helgehjem, så er en liten krangel skilsmissegrunn. Mamma sa da at den du er mest glad i, blir du mest sint på. Hun dro paralleller til meg og mine brødre og min søster og måten vi kunne krangle på.

Siden da har det hengt ved meg. Jeg og mannen har bodd sammen i straks 11 år, sammen i nesten tolv år, og gift i to. Vi er skikkelig gode venner - så i de periodene hvor kjærligheten går på tomgang (den blir aldri helt borte) så hviler forholdet på et sterkt og godt vennskap. Som vennskap flest så forsøker vi å være så åpne og ærlige som vi kan, respektere hverandre og gjøre tjenester for hverandre og vise hensyn. Gjennom 11-12 år så har interessen dabbet av i perioder, man har tatt hverandre for gitt. Jeg tror vi gikk nesten tre måneder uten sex en periode og snakket lite med hverandre - men siden vi var venner så var det like praktisk å dele leilighet sammen likevel - det ble aldri slutt og har ikke kommet noen utenfra og truet forholdet.

Vi har begge to samme forståelse av at alt er ikke like perfekt hele tiden, men man kommer langt med tålmodighet og hensyn. Assumption is the mother of all fuck ups, consideration is the mother of all relationships.

[Gjest Nanne70]

Jeg har vært sammen med mannen min i 20 år i år, og vi giftet oss for 4 år siden (!). Det er ikke til å legge skjul på at det har vært tøft til tider, vi har hatt vår del av motgang for å si det sånn. Dethar vært etpar ganger da det har holdt hardt, men til syvende og sist har det nok gjort oss sterkere og ført til at vi i dag er veldig sammenspleiset. Selv om vi ikke går rundt og er nyforelsket hele tiden, så elsker vi hverandre og kan ikke tenke oss resten av livet uten den andre. Vi har ikke felles barn (kunne ikke få), men mannen min har en skjønn datter som nylig fylte 23 år, og jeg er like glad i henne som om hun var mitt biologiske barn.

For å oppnå et langt og godt samliv, tror jeg man for det første må innse at man er to individer som skal dele et liv sammen, og være villig til å inngå kompromisser. Det er viktig å gi hverandre frihet og pusterom i forholdet, samtidig som det også er viktig å ha endel felles, f.eks. når det kommer til verdisyn og interesser. Dessuten må man ikke gi opp ved det første lille tegn til motgang. Det er ikke farlig å krangle, og det er ikke farlig å være uenige om ting. Man behøver ikke å enes om alt. Mannen min og jeg har fortsatt ting som vi etter alle disse årene er uenige om, men vi er enige om at vi er uenige om disse tingene, så de representerer ikke noe problem i forholdet vårt. Gjensidig respekt og tillit er også viktige grunnsteiner i et godt forhold, og jeg er veldig enig med Tirkes over her når det gjelder betydningen av vennskap.

[Havbris]

Jeg er veldig enig med de av dere som fremhever betydningen av et solid vennskap. Langvarige forhold kan ikke bæres av følelser alene - det må også ligge et verdifullt vennskap i bunnen. Ofte er det dette vennskapet som kan bære oss igjennom kriser i forholdet, eller perioder med tomgang og tørke.

Vennskapet med mannen min er ikke et hvilket som helst vennskap - det er et ekslusivt vennskap med han jeg kan dele alt med, og som kjenner meg aller best og har sett meg på det mest sårbare. Vi har det utrolig moro sammen og er flinke til å sanke opplevelser. Vi har hatt litt sextørke i korte perioder, og mye skyldtes nok at vi var slitne og ikke prioriterte riktig. Min erfaring er at sex avler sex, og nærhet avler nærhet. Men det kommer ikke av seg selv, man må ta noen aktive grep som kan styres av vilje.

[AnonymBruker]

Vi er ikke av det mest sex-aktive paret, men likevel er alt som en drøm! Hos oss avler ikke sex sex, men vi har så mye nærhet likevel. Hver dag gleder vi oss begge til å møtes etter jobb og vi snakker lenge og kan bare ligge i sengen og skravle om alt mulig spørsmål i livet.

Jeg kan lese "vi krangler som alle andre par av og til..." Nei, vi krangler aldri. Vi snakker alltid sammen, er det problemer så snakker vi rolig om det over en kaffekopp. Sånn unngår man at ting eskalerer og blir større.

Det er så lett å være gift for oss. Her er det ingen forventninger til hverandre (utenom det som er selvsagt, å være tro )

vår liste:

- husk å si takk for de små tingene. Takk for middagen..

- Gi hverandre et glass vann/kopp kaffe bare sånn ut av det blå

- Gå en tur i ny og ne

- Pass på å finne noe koselig dere kan gjøre, f.eks lørdagmorgen er kos, da har vi gode rundstykker, vi leser nyheter og spiser donuts ved kjøkkenbordet.

- Gi rom og tid til å være deg selv. Jeg kan sitte i timesvis alene på datarommet mens han driver med andre ting. Man er ikke kun en person, man er to individer.

- Finn en god tv-serie å se sammen som rutine. Da skaper det kos på kveldstid og det er enda koseligere på vinterstid med pute og pledd og følge med sammen

- Dra ut og ta en pils/vin. Pynt deg litt, føles som en date.

Til sist vil jeg også si at vi er kjærester som også er bestevenner. Altså, selv om man er gift, så er man jo kjærester. Vi er ikke avhengige av hverandre, vi jobber begge fulltid, er på lik linje mentalt. Noe av det viktigste er nok å ha de samme verdier i livet. Hva man ønsker å ha, hva man ønsker å få til. Familie etc.

Anonymous poster hash: 86811...088

[Gjest nicola]

Vi er ikke av det mest sex-aktive paret, men likevel er alt som en drøm! Hos oss avler ikke sex sex, men vi har så mye nærhet likevel. Hver dag gleder vi oss begge til å møtes etter jobb og vi snakker lenge og kan bare ligge i sengen og skravle om alt mulig spørsmål i livet.

Jeg kan lese "vi krangler som alle andre par av og til..." Nei, vi krangler aldri. Vi snakker alltid sammen, er det problemer så snakker vi rolig om det over en kaffekopp. Sånn unngår man at ting eskalerer og blir større.

Det er så lett å være gift for oss. Her er det ingen forventninger til hverandre (utenom det som er selvsagt, å være tro )

vår liste:

- husk å si takk for de små tingene. Takk for middagen..

- Gi hverandre et glass vann/kopp kaffe bare sånn ut av det blå

- Gå en tur i ny og ne

- Pass på å finne noe koselig dere kan gjøre, f.eks lørdagmorgen er kos, da har vi gode rundstykker, vi leser nyheter og spiser donuts ved kjøkkenbordet.

- Gi rom og tid til å være deg selv. Jeg kan sitte i timesvis alene på datarommet mens han driver med andre ting. Man er ikke kun en person, man er to individer.

- Finn en god tv-serie å se sammen som rutine. Da skaper det kos på kveldstid og det er enda koseligere på vinterstid med pute og pledd og følge med sammen

- Dra ut og ta en pils/vin. Pynt deg litt, føles som en date.

Til sist vil jeg også si at vi er kjærester som også er bestevenner. Altså, selv om man er gift, så er man jo kjærester. Vi er ikke avhengige av hverandre, vi jobber begge fulltid, er på lik linje mentalt. Noe av det viktigste er nok å ha de samme verdier i livet. Hva man ønsker å ha, hva man ønsker å få til. Familie etc.

Anonymous poster hash: 86811...088

Dette hørtes ut som meg og min mann - Så gøy å lese! Ros til dere

Endret 21. juni 2013 av nicola