Gå til innhold

Jeg er bare så lei meg....


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er så lei meg av å høre mamma kalle meg drittunge. Jeg er lei av å høre hun si at hun angrer på at hun fikk meg og søsteren min, jeg er så lei meg for at jeg aldri er bra nok :(

og det verste? Jeg har flyttet hjemmefra, til en annen by, men nå i sommer trenger jeg et sted å bo før jeg finner meg en ny leilighet... Vet ikke hvordan jeg skal overleve.... Har lyst til å ringe pappa og fortelle alt, men jeg vet at det egentlig ikke er noe bedre å bo der heller.

Jeg søker jobber. Tror kanskje jeg har søkt over 100 jobber nå. Den jobben jeg har hatt nå er ferdig(avhengig av skolegangen til barneskolebarn), men har enda ikke funnet en ny jobb. Skjønner ikke hvorfor det skal ta så innmari lang tid!!!!!

Det er så tungt å vite at jeg trenger å gå i denne gjørma i flere mnd til om jeg ikke får jobb snart. Og enda tyngre når mamma ser på meg som en liten drittunge som bare er i veien....

Jeg er redd når hun kommer hjem fra jobb fordi hun blir så sur. Jeg vasker hele leiligheten, rydder alt, fisker ALT for at hun skal være blid når hun kommer inn døren, men hun finner ALLTID noe å klage på. Uansett. Jeg prøver bare så godt jeg kan, og alt jeg får slengt i ansiktet etterpå er hvor grusom jeg er og hvor mye hun angret på at hun fikk oss......

jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Måtte bare få det ut, kanskje.....



Anonymous poster hash: 22056...c65
Videoannonse
Annonse
Skrevet

det hørtes da helt forferdelig ut! Flytt ut, bo hos en venninne eller finn en måte å holde deg unna henne på. Du jobber jo ræva av deg - dette kan umulig være bra for hverken selvtilliten eller selvbildet!

AnonymBruker
Skrevet

det hørtes da helt forferdelig ut! Flytt ut, bo hos en venninne eller finn en måte å holde deg unna henne på. Du jobber jo ræva av deg - dette kan umulig være bra for hverken selvtilliten eller selvbildet!

Jeg har ingen venninner jeg kan bo hos her jeg bor nå......

TS

Anonymous poster hash: 22056...c65

AnonymBruker
Skrevet

Dette er det vondeste jeg har lest her inne. Har ikke så mye å si annet enn at jeg vil gi deg en klem.

Anonymous poster hash: ddb4f...6f6

Skrevet

Jeg hadde kuttet ut hele dama.. Når folk bare bryter deg ned så er det bedre å komme seg vekk fra dem.

(Og jeg har kuttet ut et nært familiemedlem, så jeg vet også hvor vanskelig det kan være).

Er det ingen andre familiemedlemmer du kan bo hos? Besteforeldre? Venninner? Hadde virkelig gjort alt for å unngå å flytte hjem.

Hvis du ikke kan få deg leilighet med en gang fordi du ikke har inntekt så kan det jo hende du har rett på arbeidsledighetstrygd? I verste fall har du uansett rett på sosialstønad.

Har du prøvd å gå til vikarbyrå? Jeg har gode erfaringer med å gå til Manpower/Adecco når jeg trengte jobb (pga vikarbyrådirektivet så har du rett på minst like god lønn som om du var fast ansatt, så du trenger ikke bekymre deg for at du skal være underbetalt lengre).

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde kuttet ut hele dama.. Når folk bare bryter deg ned så er det bedre å komme seg vekk fra dem.

(Og jeg har kuttet ut et nært familiemedlem, så jeg vet også hvor vanskelig det kan være).

Er det ingen andre familiemedlemmer du kan bo hos? Besteforeldre? Venninner? Hadde virkelig gjort alt for å unngå å flytte hjem.

Hvis du ikke kan få deg leilighet med en gang fordi du ikke har inntekt så kan det jo hende du har rett på arbeidsledighetstrygd? I verste fall har du uansett rett på sosialstønad.

Har du prøvd å gå til vikarbyrå? Jeg har gode erfaringer med å gå til Manpower/Adecco når jeg trengte jobb (pga vikarbyrådirektivet så har du rett på minst like god lønn som om du var fast ansatt, så du trenger ikke bekymre deg for at du skal være underbetalt lengre).

TS her.

jeg vil kutte ut hele dama, virkelig. Men da mister jeg samtidig besteforeldre, søster, oknler tanter osv som jeg IKKE har problemet mer. Det vil jeg ikke.

Besteforeldrene mine bor 30 mil unna, som sagt: ingen venninner jeg kan bo hos her..... Jeg har ikke noevalg, det er jo derfor jeg bor hjemme. Merker bare at selvfølelsen faller og faller og faller hele tiden.... Har ALDRI følt meg så verdiløs som det jeg gjør som når jeg er hjemme.

Jeg har allerede prøvd alle vikarbyrå, er registrert der og søker og søker og søker og søker og søker....! Jeg vet jo at jeg får napp etter hvert, jeg har bare ikke så mye tid lenger.

Anonymous poster hash: 22056...c65

Skrevet

TS her.

jeg vil kutte ut hele dama, virkelig. Men da mister jeg samtidig besteforeldre, søster, oknler tanter osv som jeg IKKE har problemet mer. Det vil jeg ikke.

Besteforeldrene mine bor 30 mil unna, som sagt: ingen venninner jeg kan bo hos her..... Jeg har ikke noevalg, det er jo derfor jeg bor hjemme. Merker bare at selvfølelsen faller og faller og faller hele tiden.... Har ALDRI følt meg så verdiløs som det jeg gjør som når jeg er hjemme.

Jeg har allerede prøvd alle vikarbyrå, er registrert der og søker og søker og søker og søker og søker....! Jeg vet jo at jeg får napp etter hvert, jeg har bare ikke så mye tid lenger.

Anonymous poster hash: 22056...c65

Mtp. vikarbyrå så bør du be om å få en samtale med de. De fleste vikarbyrå (i hvert fall i litt større byer) får tonnevis av CV'er registrert, og ikke alle er like seriøse, men registrerer seg bare. Hvis du ber om et møte så viser du at du vil :)

(Jeg fikk tilbud om jobb etter under en uke etter jeg registrerte meg hos vikarbyrå, og startet et par uker etter, og jeg hadde ingen spesiell erfaring eller utdannelse innen jobben jeg startet i).

AnonymBruker
Skrevet

Mtp. vikarbyrå så bør du be om å få en samtale med de. De fleste vikarbyrå (i hvert fall i litt større byer) får tonnevis av CV'er registrert, og ikke alle er like seriøse, men registrerer seg bare. Hvis du ber om et møte så viser du at du vil :)

(Jeg fikk tilbud om jobb etter under en uke etter jeg registrerte meg hos vikarbyrå, og startet et par uker etter, og jeg hadde ingen spesiell erfaring eller utdannelse innen jobben jeg startet i).

TS her.

Oh, takk for tips! Da skal jeg presse litt mer der på vikarbyråene! Problemet er bare at jeg har ca null selvtillit igjen nå, og føler at jeg ikke engang klarer å sitte i kassa på nærbutikken! Føler at jeg kommer til å fucke opp alt! :(

Er så vanskelig. Men jeg prøver og prøver og prøver.... Forhåpentligvis blir det bedre etter hvert, er bare så innmari tungt nå! :(

Anonymous poster hash: 22056...c65

Skrevet

TS her.

Oh, takk for tips! Da skal jeg presse litt mer der på vikarbyråene! Problemet er bare at jeg har ca null selvtillit igjen nå, og føler at jeg ikke engang klarer å sitte i kassa på nærbutikken! Føler at jeg kommer til å fucke opp alt! :(

Er så vanskelig. Men jeg prøver og prøver og prøver.... Forhåpentligvis blir det bedre etter hvert, er bare så innmari tungt nå! :(

Anonymous poster hash: 22056...c65

Jeg skjønner det. Du får prøve å finne litt indre styrke :klem:

Forresten, det moren din driver med er psykisk vold. Du bør ikke finne deg i det. Hadde ikke overrasket meg om hun har noen psykopatiske trekk heller (les litt om det, det kan gjøre det enklere å løsrive deg fra henne, hvis du får litt kunnskap om det.)

Har selv barn og får vondt i hjertet når jeg leser det du skriver. Aldri om jeg kunne oppført seg sånn mot min datter. Uff. :klem:

Men kan ikke NAV være en løsning hvis du ikke finner noen jobb? Jeg tror jeg ville gått dit, selv om jeg forstår at det er "flaut".

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner det. Du får prøve å finne litt indre styrke :klem:

Forresten, det moren din driver med er psykisk vold. Du bør ikke finne deg i det. Hadde ikke overrasket meg om hun har noen psykopatiske trekk heller (les litt om det, det kan gjøre det enklere å løsrive deg fra henne, hvis du får litt kunnskap om det.)

Har selv barn og får vondt i hjertet når jeg leser det du skriver. Aldri om jeg kunne oppført seg sånn mot min datter. Uff. :klem:

Men kan ikke NAV være en løsning hvis du ikke finner noen jobb? Jeg tror jeg ville gått dit, selv om jeg forstår at det er "flaut".

TS.

Takk! <3 jeg har et lite håp laangt laaangt inne i meg at det skal gå fint....

Mamma er ikke psykopatisk, men hun har noen andre problemer, ja. Som går utover meg...

Jeg vurderer nav, men vil helst unng det så lenge som mulig..

Anonymous poster hash: 22056...c65

Skrevet

TS.

Takk! <3 jeg har et lite håp laangt laaangt inne i meg at det skal gå fint....

Mamma er ikke psykopatisk, men hun har noen andre problemer, ja. Som går utover meg...

Jeg vurderer nav, men vil helst unng det så lenge som mulig..

Anonymous poster hash: 22056...c65

Skjønner det. Men som regel er faktisk de på NAV veldig hjelpsomme og hyggelige. Det skader ikke å gå og prate med de? :)

Det er i hvert fall bedre enn å bo med en som bare trykker deg ned.

Skrevet

Har du et sykehjem/hjemmesykepleien i nærheten? Der trenger de alltid vikarer. Møt opp med CV og søknad, snakk med avdelingsleder, og lever til flere steder.

Du kan kontakte krisessenter og bo der. De kan være behjelpelig med samtaler så du kommer deg på bena igjen psykisk. mange tror at det er kun fysisk vold som gjør at man kan kontakte dem, men det er det ikke. Ingen trenger å vite at du bor der.

Ellers er nav et sted , som Britt Banditt nevner.

Og dette å møte opp på vikarkontorer og vise seg frem er et stort pluss, som hun også nevner.

Om du velger å kutte ut moren din mest mulig kan du fortsatt ha kontakt med besteforeldre, tanter ol. Ta en myk overgang fra å gjøre mye til å gjøre mindre og så forsvinne ut og leve ditt eget liv. På den måten blir det ingen rabalder som regel. Kutter du tvert og reklamerer om det så kan det bli mye styr fra mor og andre familiemedlemmer.

Men husk å lev livet ditt for deg selv, og ikke lev for andre.

AnonymBruker
Skrevet

Så var vi på den igjen med kjefting og rakke ned på meg...........

Skjønner ikke at det er mulig...... Hun kaller meg dum, fordi jeg prøver å forklare henne en ting, som jeg vet jeg har rett på og hun tar feil på..... Men det skjønner hun ikke. Jeg var ikke sur engang, prøvde bare å forklare henne........ Og nå er vi på an igjen... Heldigvis kan jeg jo lukke døren til rommet, men jeg vil jo ikke ha det sånn.

jeg vil være god venn med henne, slik som søsteren min er.... :(



Anonymous poster hash: 22056...c65
Gjest regine
Skrevet

Hvis du har hatt jobb så har du krav på arbeidsledighetstrygd? Visse krav som må fylles, men kontakt NAV istedenfor å sitte på ræva og ta imot dritt. Ikke tro at å holde seg unna NAV på noe vis er heroisk, vi lever i en velferdsstat og det er ingen grunn til ikke å sjekke hva du evt kan få av stønader. Mulig det ikke er noe, men valg har du!

Og en ting til: du kan ikke endre din mor. Og det må du på et eller annet tidspunkt akseptere. Vanskelig, ja. Men enten innser du at hun er som hun er, hun endrer ikke adferd, uansett hvor mye du ønsker det. Så da må du enten godta ting som de er, eller endre din adferd, for at DU selv skal få det bedre. For det er det viktigste, at du finner måter som gjør at du har det bra.

Gjest Positiv81
Skrevet

Nå fikk jeg helt vondt inni meg. Hvor i landet bor du om jeg kan spørre? Du skulle gjerne fått lånt et rom her hos meg, samboer og mine to bonus barn.

Eller er det noe annet jeg kunne hjulpet med?

Klem fra jente på 31

Skrevet

Jeg anbefaler deg også å finne et vikarbyrå. Med en gang jeg fikk lønn ville jeg sporenstreks lett etter et nytt sted å bo. Mange har sommerleie om sommeren, slik at du kan bo der i sommermånedene mens du venter på å finne et mer permanent sted. Disse er ofte billigere.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...