Hva hadde du sagt til deg selv hvis du kunne gå ti år tilbake i tid?

[Lille Solstråle]

Kan tenkes at det finnes en slik tråd fra før, men fant ingen

Hvis du fikk sjansen til å gå ti år tilbake i tid å si noe til deg selv. Hva hadde du sagt?

Noe for å få deg til å ha bedre selvtillit, få deg selv på rett kjøl, ta et annet valg osv.

[Pringle]

Les alt du kan om Asperger, be om å få en utredning og ikke gi deg, du vil få diagnosen! Få henvisning til psykolog - en dame!, jobb med angst og selvutvikling, gå i dialog med Aetat, få et skreddersydd opplegg!

[Gjest Keikolina]

Jeg hadde sagt: han puler du ikke, ikke pul han eller han eller hun. Betal den lille

regninga der på 800 for om 10 år har du inkassokrav på 34000. Ikke stikk ifra strømregninga hver gang du flytter, de finner deg tilogmmed i sverige. Ikke drikk tequila og hopp ned den trappa i fylla. Ikkefortell morra til en kamerat at hu ser ut som ei gammal hore (ifylla)

[Gjest Anastasia]

Hold deg unna mannfolk, de er ikke til å stole på. Ikke bruk opp studielånet på fyll og shopping selv om du bor i et billig land, det er viktig å spare. Ikke stol på folk uten videre, da mange er veldig falske og du kan bli såret.

[Jolene]

Jeg ville sagt følgende:

• Den mobbinga du utsettes for nå vil gjøre deg sterkere som menneske senere.
• Du er viktig og du kommer til å redde et liv.
• Selvskadingen du leker med nå kommer du til å slite med i flere år.
• Du kommer til å få deg kjæreste.
• Du kommer til å bli fornøyd med deg selv.
• Du kommer ti å klare utdannelsen din.
• Du er vakker selv om du ikke ser det nå.
• Ditt fremtidige mannfolk kommer til å elske deg.

Edit: skrivefeil

Endret 19. juni 2013 av Gitte.

[Gjest Gunfreak]

Ikke begynn med angst dempende medisiner, og heller prøv å bli kvitt angsten uten dem, de gjør mer vondt enn godt.

[Minien]

Ikke bli sammen med ***** - det fører ingen vei, og du kommer til å ende opp såret og uten mulighet til å fullføre drømmene du hadde om et "normalt" liv.

[Anglofil]

* Mobbinga går over

* Det er ikke krise hvis du får en dårlig karakter, livet går videre, og ingen bryr seg egentlig senere i livet.

Mvh Yvonne

[Gjest Riskjeks]

At alt blir mye lettere hvis du aksepterer sykdommen/diagnosen din og er åpen om den.

[Gjest Aegon Targaryen]

Ikke flytt inn i leligheten du sier ja til og ta i Januar 2010.

[Gjest Hyssingen]

Dra hjem med den gutten du egentlig ville være med hjem, ikke han andre.

[Kattugla]

Ta vare på ryggen - og dra straks til Østerrike!

[melly666]

Det blir bedre

[Mb26]

FORTSETT PÅ TURNING OG IKKE SLUTT OG TREN :-(

[Gjest Blubberella]

"Bare vent, det blir bedre!"

[isbjørnungen]

- Du er mer enn fin nok, mer enn god nok og du fortjener det beste.

- Alt blir bedre, du må bare tro og ville det.

- En sen kveld i fremtiden vil du sitte på KG, skrive til ditt gamle selv og tenke over hvor lykkelig du faktisk endte opp, tross alt

Takk Lille Solstråle!

Endret 26. juni 2013 av isbjørnungen

[Gjest Twelve12]

- Det neste året kommer til å bli et reint helvette. Men er det noen som kommer sterkere ut på andre siden, så er det du. Hold ut.

[acrv]

Avslutt livet nå. Det blir ikke bedre.

[Gjest miora]

Trodde du mente ett år. Heeehe.

Endret 27. juni 2013 av miora

[Ananas.]

- De er ferdige med å mobbe deg nå, men om du vil ha venner du kan stole på og som inkluderer deg, bør du lete alle andre steder enn du leter akkurat nå.

- Dop er ikke noe som får ham til å høres farlig ut, det gjør ham farlig, og hold deg unna situasjoner der det bare er dere to.

- Det hadde vært flott for kroppen din om du spiste, om så bare litt, det hadde føltes bedre både på kort og lang sikt.

- Jeg er evig takknemmelig for at du dropper å farge håret lyseblått, det er virkelig ikke en god ide.

- Alt du sliter med kommer til å bli verre, og verden kommer til å være et uutholdelig sted i perioder på mange måneder, klippen du etter hvert finner deg kommer til å svikte, og alt kommer til å gjøre så inderlig vondt og virke så uendelig håpløst, lenge.

- Husk å smile til den gutten, det kommer til å bety mye for deg.

- Om ti år går det allikevel bra, du lever et liv du er fornøyd med, om enn fortsatt litt retningsløst i perioder, har en samboer som elsker deg og vil deg alt vel, og det er gjensidig. Det gjør vondt bare innimellom nå, og når det gjør vondt finnes det trøst, hvis du bare tør å ta imot. Men de vennene bør du prøve å skaffe deg, for om ti år er du fremdeles ganske ensom.