Den perfekte mamma

[AnonymBruker]

Jeg leste akkurat et utklipp fra en artikkel på feeden min, hvor det stod skrevet at det var skadelig for små umodne føtter å bære arvede sko. Umiddelbart fikk jeg dårlig samvittighet for det der paret med vintersko, som jeg kjøpte til A på fretex når hun var rundt ett år gammel. De var vel i bruk i rundt to måneder, og hun ble vel for det meste båret rundt når hun var ute. Men, likevel så stikker det så dypt og vondt at jeg fikk lyst til å forsvare meg, i likhet med ca halvparten av de rundt 70 kommentarene under bildet. Men, jeg gjorde det ikke.

Jeg er nok en av de som tyr raskest til tastaturet når ting plager meg, likevel vet at jeg ikke er alene om å føle på den dårlige samvittigheten når man ved noen tilfeller, eller ganske mange tilfeller for min del, gjør "feil" valg eller prioriteringer. Jeg vil ikke bli sett på en mor som tar lett på ting. Jeg vil gjøre det så perfekt som det bare går. Vanligvis har jeg ingen problemer med å vise svakhet, men i forhold til foreldreskapet er det vanskelig. Jeg unner henne den beste mor, jeg kan ikke tillate meg å være noe annet. Likevel så skjer det, og jeg skammer meg sånn at jeg vil grave meg et hull i bakken.

Jeg titter alt for ofte på denne telefonen min når vi er sammen. Jeg vet det, og jeg jobber med det. Jeg prøver å lage middag fra bunnen av, men av og til er hodet og kroppen så trøtt på ettermiddagen jeg har snappet med meg den nærmeste posen på Rema på vei hjem fra jobb. Jeg leker alt for lite med henne, men jeg tror jeg har blitt flinkere. Av og til har jeg levert henne i barnehagen bare for å kunne få gå på butikken alene, eller kanskje ta litt sol selv om jeg har fri. Der har dere meg, kanskje den mest uperfekte av mødre, men med et hjerte som banker så hardt og så dypt for det kjæreste jeg har, at jeg får tårer i øynene av en artikkel om smartphones og foreldre på klikk.no.

Anonymous poster hash: a5fd5...099

Anonymous poster hash: a5fd5...099

Anonymous poster hash: a5fd5...099

[AnonymBruker]

Beklager at jeg blir krass, men: Skjerp deg!

Du lager problemer av ingenting. Prøver du å være en perfekt mor er det like godt å gi opp, først som sist.

Om telefon: Er du avhengig? Bruker du alt for mye tid på telefon kan du jo forsøke å la den ligge hjemme neste gang dere tar en trilletur.

Anonymous poster hash: 2f042...2ab

[Gjest Marmot]

Barnet ditt fortjener å ha en mamma (og en pappa) som er mennesker, med svake og sterke sider, hele følelsesspekteret, gode og dårlige dager osv.

[Løvetanten]

Jeg tror du skal få noen å snakke med. Har du enda kontakt med helsestasjonen? Hva med å bestille time og ta en prat med helsesøster?

Det er ikke uvanlig å være redd for å tråkke feil, men det er ikke sunt eller bra. Du trenger å lære deg at veien blir til mens du går. Vi har alle gjort våre tabber og blitt sinte og leie og følt oss som bæsj etterpå.

Men det er ikke bra for deg å ikke tillate deg selv å være et menneske på godt og vondt.

Endret 19. juni 2013 av Løvetanten

[Gjest Elyssa]

Jeg tror det er veldig vanlig å ha det sånn, ts. Jeg kjenner meg i hvert fall veldig igjen, og de jeg har snakket med om det, sier det samme.

Men ingen er perfekte, og det må jo barna også lære. Samtidig som at vi er egne mennesker med egne behov, og iblant trenger vi å prioritere dem også, f.eks. ved å sjekke facebook på telefonen en gang iblant, uansett hvor dumt det enn høres ut. Man skal jo ikke ofre absolutt alt, er ikke sunt det heller

[Kooko]

Du er ikke alene TS! Sliter med det samme, får ekstremt dårlig samvittighet for det minste ting, synes det er sååååååå urettferdig at hun ikke kan være med på ting jeg vet hun synes er kjedelig... Synes at jeg er langt ifra en god mamma og noen ganger tar det knekken på meg... Jeg tenker jeg er ikke den eneste og prøve å tenke at hun har det bra, må si til meg selv at hun har det bra!

Det var en tråd for en tid tilbake om "dårlig" ting foreldrene gjorde, dvs at barn fikk godteri på mandager eller barna som så på tv om morgene mens foreldrene sov videre, eller bruke TORO pose til middag, sånne små ting, hjalp meg litt!!

Endret 19. juni 2013 av Kooko

[Ciara]

Jeg tror mange kjenner seg igjen i det du skriver. Jeg gjør i hvert fall det.

Egentlig er det så enkelt som at vi vil at barna skal ha det så godt som overhodet mulig fordi vi elsker dem. Og derfor anstrenger vi oss for å være så gode foreldre som vi kan. Det er jo bra!

Det som ikke er så bra er når man ikke tillater seg selv å gjøre feil. Jeg leste noe nyttig en gang: At man skal forsøke å snakke til seg selv som man ville snakket til sin beste venn. Ville du klandret en venn for at barnet hennes hadde arvede sko i to måneder? Sannsynligvis ikke

Jeg er ikke så god på dette selv ennå. Jeg skulle også ønske at mine barn hadde en mor som alltid var mentalt tilstede, tålmodig og blid, som lagde mat fra bunnen av og som alltid fant på morsomme leker. Jeg mye av det ofte, men i blant blir det rask mat, i blant er jeg sur og sliten, i blant dukker jeg ned i avisen heller enn å lese med ungene, i blant trekker jeg et lettelsens sukk når klokka blir halv sju og legging nærmer seg.

Men jeg tror ikke ungene lider noen nød, akkurat, så det er nok mest i mitt hode dette sitter...

[AnonymBruker]

Det er bekymringsverdig at så mange foreldre ikke kan legge fra seg, evtentuelt slå av mobil, ipad, pc når ettermiddagen kommer og man har noen få dyrebare timer sammen mellom barnehage/skole/jobb og leggetid.

Anonymous poster hash: 8f70e...a8d

[AnonymBruker]

Det er bekymringsverdig at så mange foreldre ikke kan legge fra seg, evtentuelt slå av mobil, ipad, pc når ettermiddagen kommer og man har noen få dyrebare timer sammen mellom barnehage/skole/jobb og leggetid.

Anonymous poster hash: 8f70e...a8d

Det er ikke dette tråden handler om

Anonymous poster hash: 5a26d...d75

[Djungelvrål]

Tror du virkelig barnet ditt tok skade av å gå i brukte sko i 2 mnd?? Virkelig??

[AnonymBruker]

Dette må jo være tull???

Anonymous poster hash: 46de8...ea8

[Harlekin]

Dårlig samvittighet er ikke alltid rasjonelt, husk det, dersom som synes TS overdriver eller tuller. Det er ekstremt vanskelig å skulle ta ansvar for et annet menneske, og skulle ta avgjørelser på vegne av dette mennesket. Man er ansvarlig for å vite hva som er bra og ikke bra, hva man skal gjøre og ikke gjøre. Det er ikke alltid en fasit på dette, og det er lett å tvile på sine valg. Jeg er akkurat slik, og sliter mye med vanskelige følelser pga. det, men jeg prøver å se rasjonelt på det og tenke at det jeg gjør er bra nok.

[Lou Salome]

Du blir en mye dårligere mor hvis du alltid skal være perfekt, hvis barnet ikke får ok vintersko fordi du har lest en tilfeldig artikkel, hvis du prioriterer ting som vintersko og utstyr så høyt at det går på bekostning av andre ting, hvis du går rundt stressa og deppa for bagateller og ting som er mer enn bra nok, hvis du får dårlig samvittighet for at ikke all mat er laget fra bunnen osv. Men jeg vet det er vanskelig, nå kan du jo få dårlig samvittighet fordi du har dårlig samvittighet, også har vi det gående. Føler det litt sånn selv, mest fordi det blir endel kjefting, litt for mye tv, barna spiser ikke den sunne hjemmelagede maten og jeg syns vi leker for lite med dem. Men: arvede klær har jeg god samvittighet for (tenk så miljøvennlig og bærekraftig), og av og til sko også. De har mange par, og babysko blir ikke inngått på samme måten som voksnes, de går jo knapt i dem som du sier.

Det gpår litt over etterhvert, det var når førstemann var baby jeg følte mest på dette. Senere må man legge lista lavere, og man blir kanskje en vel så god mor når man ikke bekymrer seg så mye for småting, men får større ting å hanskes med.