Farmor og døden

[MyElixir]

Mine barn (12, 10 og 10) har farmor (70) som har slitt med kreft i 1 1/2 år. Kreften kom plutselig for halvannet år siden. Farmor har vært en sterk og bestemt kvinne, enormt elskverdig ovenfor barnebarn (7 stk, våre er de yngste, min eks er hennes eneste sønn og hennes yngste barn). Hun har levd et sunt og fornuftig liv. Ingen alkohol, ingen nikotin. Men kreften kom, i massevis.

Nå har vi fått beskjed; det er snakk om uker, muligens dager, før det hele er over.

Mine barn elsker henne, hun har vært en bauta i barnas liv, sydde sammen kosedyr, fikse hull i klær, hadde den beste julen/påsken, alle bursdager, helligdager...

Min eks sliter, hans mor dør snart, barna vil sørge... Jeg vil også sørge, men føler jeg må være sterk for barnas skyld.

Noen gode råd?

Jeg er veldig emosjonell, men jeg bør vel prøve å være sterk i sorgen for barna?

[Miss moneypenny]

Jeg mistet min farmor da jeg var på samme alder. Det var forferdelig der og da, men mine foreldre var veldig flinke til å snakke om henne, selvom vi ble triste alle sammen. De minnet oss på hvor snill hun var, alt vi gjorde sammen med henne, og gradvis gikk vi over til å smile og le når vi snakket om henne

Vi visste at hun var syk, men ikke at hun var døende.

Tror det beste du kan gjøre overfor barna er å vise at det er greit å sørge, samtidig som dere snakker om henne og deler gode minner

[AnonymBruker]

Greit å være sterk, men syns som moneypenny sier, at man burde vise at det er ok å sørge.

Min mor viste aldri følelser når noe var trist eller noen døde, så jeg har på en måte plukket det opp etter henne og innerst inne så føler jeg det er feil å sørge åpenlyst.

Ikke noe du burde lære dine barn.

Anonymous poster hash: b25e7...cbe

[lillevill]

Helt ok å vise at det er bra å vise følelser, og gråte og så snakke om det og ufarliggjøre det! Det synes jeg.

Husker selv i barndommen at det fæleste var når mormor døde, og mamma gråt og ikke snakket med oss.

Det er alltid tungt å miste noen UANSETT, men det å sørge sammen er mye tryggere enn å sørge hver for seg alene.

[Sugerøret]

Men det er jo vanlig at en sørger og gråter når noen en har vært glad i,blir borte

Tror det er sunt for barna å se at du også sørger.At du også har det vondt. Om du skjønner?

Men pass på så det ikke blir hysterisk.

* Lillevill skrev akkurat hva jeg mente! Flott innlegg!


Fy som jeg er dårlig på å forklare meg skriftlig!

Endret 19. juni 2013 av Kårky

[Hoppetaujenta]

Hvis en skal lære unger å bli hele små mennesker, må de lære om det å ha et følelsesregister...syns jeg.

Det er like naturlig å være boblende glad i mennesker...som å savne dem dypt og oppriktig når de en dag forsvinner.

Ingen skal behøve å måtte kjempe og gjemme sine sorgfølelser bort, men lære at alt slikt er helt naturlig og er ok å føle/vise.

Det de lærer som barn skal de ha med seg resten av livet...og lære sine barn igjen når den tid kommer.

Det er vår oppgave å gi dem god ballast slik at de står støtt på den videre seilasen igjennom livet - de kommer til å trenge det.

:kgbaby:

[MyElixir]

Tusen takk for gode svar!

Jeg og barnas far er blitt enige om på fredag å fortelle dem hvor ille det står til med farmor. At sommerens planlagte opplevelser kanskje ikke blir akkurat slik som det var tenkt. Vi har også bestemt oss for å innlemme barna i det som skjer, at de får se henne før døden kommer, uansett om hun ligger i koma (sannsynlig). De har vært oppe på sykehuset 2 ganger i uken, så de er vant med omgivelsene der.

Jeg tror vi skal kunne klare å komme oss igjennom dette på en måte som er best for barna, og oss selv.

Vi skal sørge sammen, åpenlyst.

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis ikke opplevd noe slikt ennå (så nært). Men jeg tror nok det er viktig at barna ser at det er lov å være lei seg, lov å gråte, lov å prate om det. Om mor skal gå og late som at "alt er bra" (misforstå meg rett), så vil det kanskje være vanskeligere for barna å vise at de er triste. Tror også det er viktig at de forstår at selv om de sørger over farmor, så er det greit at de har det moro på ferie. Sorgen blir ikke "dårligere" selv om de koser seg i fornøyelsespark f.eks.

Det virker som at dere kommer til å klare dette fint. Godt at dere ønsker å være litt føre var. Mange klemmer!

Anonymous poster hash: 87ed9...19e