Forhold uten framtid, men elsker han...

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold i snart to år, med en mann som jeg egentlig har visst fra starten at sjansen for et happy ever after ikke er tilstede.

Grunnene:

Han bruker marijuana, såpass mye at jeg aldri tror han kan klare å slutte.

Jeg er ikke akseptert av foreldrene hans på grunn av at vi har forskjellige kulturer, etter to år har jeg møtt moren hans to ganger, og hver gang har hun bare sett på meg som om jeg er et utyske... Sjansene for at han ville satset på en framtid med meg uten at foreldrene godtar det er neppe tilstede.

Vi er seksuelt ulike, han er konservativ og vil ikke gjøre så mye annet enn misjonæren med utrolig lite forspill, mens jeg har lyst til å prøve mye mer, og savner mye i sexen.

Det er mye annet også, mye som vi har jobbet med og som har blitt mye bedre. Men disse tre tingene ser jeg ikke at det kan bli noen forandring på. Ikke at jeg ikke har prøvd, jeg har tatt det opp uendelig mange ganger, på forskjellige måter, men ingen forandring..

Og jeg vet jo, at dette kan jeg ikke leve med, men allikevel sliter jeg med å gjøre det slutt. Jeg elsker han jo enda, hvordan skal jeg få styrken til å gjøre det slutt da?

Har noen andre lignende erfaringer? Hva ville du gjort i min situasjon?

Anonymous poster hash: 9a828...e73

[AnonymBruker]

Det var en svært dårlig grunn synes jeg. Han bruker marijuana? Rull inn du da.
Det er vanskelig å si om det noen gang vil bli helt slutt med det, men å kun gjøre det en gang i ny og ne burde jo ikke være så forferdelig. Jeg unner han det, om jeg tør å være ærlig.

Har du møtt moren hans to ganger i løpet av to år?

Jeg kan jo ikke uttale meg stort om hva henne synes om deg, men jeg synes ikke det burde spille noen stor rolle heller egentlig. Og er det veldig viktig for han selv, om hvorvidt foreldrene godtar deg? Hørtes merkelig ut. Men jeg er ikke her for å dømme.

Om jeg var deg i din situasjon, ville jeg ha snakket litt med ham om disse tingene du nevner.
Jeg tror ikke du har prøvd nok jeg. Lurer på om du i det hele tatt har prøvd, jeg altså.
Men du sier jo at du har. Hva er han sier om dette da?

Anonymous poster hash: 3e3e5...ae6

[AnonymBruker]

Det var en svært dårlig grunn synes jeg. Han bruker marijuana? Rull inn du da.

Det er vanskelig å si om det noen gang vil bli helt slutt med det, men å kun gjøre det en gang i ny og ne burde jo ikke være så forferdelig. Jeg unner han det, om jeg tør å være ærlig.

Har du møtt moren hans to ganger i løpet av to år?

Jeg kan jo ikke uttale meg stort om hva henne synes om deg, men jeg synes ikke det burde spille noen stor rolle heller egentlig. Og er det veldig viktig for han selv, om hvorvidt foreldrene godtar deg? Hørtes merkelig ut. Men jeg er ikke her for å dømme.

Om jeg var deg i din situasjon, ville jeg ha snakket litt med ham om disse tingene du nevner.

Jeg tror ikke du har prøvd nok jeg. Lurer på om du i det hele tatt har prøvd, jeg altså.

Men du sier jo at du har. Hva er han sier om dette da?

Anonymous poster hash: 3e3e5...ae6

Hadde det vært i ny og ne hadde jeg ikke hatt noe problem med det. Men det er hver dag, og han fungerer dårlig uten det. Så mye at de gangene han går uten er han en helt annen person, sur og mutt som bare går rundt og føler seg dårlig.

Det er ganske viktig for ham om de godtar meg, eller egentlig en eventuell framtidig partner, men han har ikke gjort noe for at de skal bli bedre kjent med meg, og det har jeg tatt som et tegn på at han ikke vil ha noen framtid med meg.

Når jeg har konfrontert han med det, så er han bare unnvikende og kan ikke gi noe godt svar. Han sier bare at han elsker meg, og at jeg ikke skal tenke på det. Får omtrent samme svar om marijuanaen, han vil slutte sier han hele tida, men ikke akkurat nå.

Helt greit at jeg ikke er verdens mest konfronterende person, men hvor mange ganger skal man snakke om noe, når det bare blir ensidig kommunikasjon?

Anonymous poster hash: 9a828...e73

[AnonymBruker]

Hadde det vært i ny og ne hadde jeg ikke hatt noe problem med det. Men det er hver dag, og han fungerer dårlig uten det. Så mye at de gangene han går uten er han en helt annen person, sur og mutt som bare går rundt og føler seg dårlig.

Det er ganske viktig for ham om de godtar meg, eller egentlig en eventuell framtidig partner, men han har ikke gjort noe for at de skal bli bedre kjent med meg, og det har jeg tatt som et tegn på at han ikke vil ha noen framtid med meg.

Når jeg har konfrontert han med det, så er han bare unnvikende og kan ikke gi noe godt svar. Han sier bare at han elsker meg, og at jeg ikke skal tenke på det. Får omtrent samme svar om marijuanaen, han vil slutte sier han hele tida, men ikke akkurat nå.

Helt greit at jeg ikke er verdens mest konfronterende person, men hvor mange ganger skal man snakke om noe, når det bare blir ensidig kommunikasjon?

Anonymous poster hash: 9a828...e73

Hver dag? Og han føler seg dårlig uten? Virkelig?

Da har jeg vanskeligheter til å relatere stort til oppførselen hans, men det er vel hans greie det da.

Det burde ikke være så vanskelig å innføre (og tro på) noen trekk, kun i ny og ne bare. Du er meget bastant her på hvordan han selv er som person. Og hans utviklingspotensiale for den del.

Og du burde ikke bare ta det som et tegn for noe. Det kan f.eks være at han er noe lik meg på dette området og ikke går rundt og tenker stort på den slags. Så derfor har det bare uteblitt eller evt. glemt å skape noen gode relasjoner den veien og. Eller, kan det jo og være at han skammer seg og er litt flau, over foreldrene sine. Hvem vet, det kan være så mange årsaker, tenker jeg da.

Og han vil slutte sier han hele tiden, men ikke akkurat nå? Det henger jo ikke på greip en gang.

Hvis han sier han vil slutte, så burde jo han bare slutte da.

Jeg føler det er noen store og åpenlyse tolkninger av bittesmå antydninger.

Det fryktes det verste omtrent uansett, fordi du selv er så overbevist over hvor gale og destruktivt det KUNNE ha vært. Men er det virkelig så gale som du vil ha det til? Alt du nevner her kan gjøres noe med om dere hadde åpnet alle kommunikasjonslinjene mellom dere, uten å nødvendigvis måtte føle seg veldig konfronterende. Det er ikke så snodig det blir ensidig kommunikasjon, om den får begrensninger.

Det er ikke så snodig da egentlig, at det føles som ensidig kommunikasjon. Evt, som en konsekvens av det, føle at en må snakke om de samme tingene så mange ganger.

Ta lyd f.eks. Kapp av de ytre halvdelene av lydbølgen og hør hvor god musikken blir av det.

Anonymous poster hash: 3e3e5...ae6

[Gjest anonym]

Han er jo tydeligvis rusavhengig, rusen er nr en for han. Rusen gjør jo at han ikke er helt med heller. Umulig å forholde seg til en som er rusa HVER dag!

Tror han er typen som må kutte alt, siden han er så avhengig. Jeg ville gitt han et ultimatum : marijuana eller deg!

Å involverer seg følelsesmessig med en som misbruker dop hver dag, vel : da velger man å leve med problemer konstant. Synes du fortjener mye bedre ts!

[AnonymBruker]

Herre min sølvhatt. Hva er det du har røykt? Hvorfor så paranoid?

Det høres ikke ut som det er noe tillit her. Og gjengående og feilaktige anklagelser er ikke så moro.

Anonymous poster hash: 3e3e5...ae6

[AnonymBruker]

Herre min sølvhatt. Hva er det du har røykt? Hvorfor så paranoid?

Det høres ikke ut som det er noe tillit her. Og gjengående og feilaktige anklagelser er ikke så moro.

Anonymous poster hash: 3e3e5...ae6

Svært så du beskytter røykere da.

Greit at du trives med å røyke og ikke ser noe problemer med å gjøre det.

Men det er tydeligvis et stort problem for ts. Og det er trossalt hun som må leve med forholdet, ikke du.

Ts, du må nesten se hva du kan akseptere eller ikke. Om du ikke trives med forholdet, så avslutter du. Å ha problemer med nærmeste familie er utrulig slitsomt. Og itillegg ikke ha ett fungerende sexliv likeså. Jeg hadde gått på veggen....

Anonymous poster hash: b525d...542

[AnonymBruker]

Svært så du beskytter røykere da.

Greit at du trives med å røyke og ikke ser noe problemer med å gjøre det.

Men det er tydeligvis et stort problem for ts. Og det er trossalt hun som må leve med forholdet, ikke du.

Ts, du må nesten se hva du kan akseptere eller ikke. Om du ikke trives med forholdet, så avslutter du. Å ha problemer med nærmeste familie er utrulig slitsomt. Og itillegg ikke ha ett fungerende sexliv likeså. Jeg hadde gått på veggen....

Anonymous poster hash: b525d...542

Svært så kritisk du er til hvem jeg beskytter da.

Jeg sa aldri at jeg trives med å røyke, men jeg trives med å ha meg et par trekk i ny og ne.

Og jeg synes egentlig ikke det høres så urimelig ut heller. Og hvis det er et kjempeproblem for henne (TS), så kan hun vel være med på et par trekk de få gangene i stedet da.

Sexen og ja! Den kommenterte jeg ikke i det hele tatt.

Kommunikasjon tror jeg er nøkkelordet her, om dere har et kjedelig sexliv. Et fungerende sexliv er noe realtivt fundamentalt i et parforhold da. Og hvis det ikke er tilfredsstillende, må dere snakke om det. Kanskje han og er eksperimentell, om dere får åpnet dere skikkelig for hverandre?

Det er ingen som liker misjonæren kun over en lengre tid. Det er vanlig å gå på veggen da!

Anonymous poster hash: 3e3e5...ae6

[AnonymBruker]

Svært så kritisk du er til hvem jeg beskytter da.

Jeg sa aldri at jeg trives med å røyke, men jeg trives med å ha meg et par trekk i ny og ne.

Og jeg synes egentlig ikke det høres så urimelig ut heller. Og hvis det er et kjempeproblem for henne (TS), så kan hun vel være med på et par trekk de få gangene i stedet da.

Anonymous poster hash: 3e3e5...ae6

Jeg har ingen problemer med de som røyker. Er gift med en kar som røyker så og si daglig. Plager ikke meg selv om jeg ikke gjør det selv.

Men det plager tydeligvis TS.

Anonymous poster hash: b525d...542

[Gjest Lik situasjon]

Jeg har ingen problemer med de som røyker. Er gift med en kar som røyker så og si daglig. Plager ikke meg selv om jeg ikke gjør det selv.Men det plager tydeligvis TS. Anonymous poster hash: b525d...542

Ja, og plager det ts så plager det henne. Ingen som skal komme her å fortelle henne at hun er paranoid eller at hun gjør noe feil med ikke å like at mannen hennes gjør det.

Hun plages av det å spørr her på forumet etter råd. Ikke for å bli fortalt at det hun synes å føles er feil.

Kom heller med råd om hva hun kan gjøre.

Selv mener jeg at om det plager henne veldig må hun nesten ta en avgjørelse om hun vil forsette og ha det sånn, eller å reise.

Om du helt seriøst ikke tror det er noe fremtid for dere tror jeg det beste for deg er å dra. Det vil være hardt, men med tiden vil du se at du kan få en mye bedre fremtid med noen andre.

Men jeg vil også anbefale og prøve å snakke om det flere ganger. Fortell han hvordan du føler om det.

Elsker du han virkelig så kjemp for han. Men det er grenser for hvor langt man skal gå.

Det er nå min mening. Håper det ordner seg for deg.

[AnonymBruker]

TS her, takk for alle svar. Vi snakket sammen i går, og han forsto hva jeg følte ang. familien, og han var egentlig enig. Han så ingen framtid han heller, så han skjønte at jeg ville ut. Trist, men det er ikke så mye mer å gjøre enn å prøve å gå videre.

Anonymous poster hash: 9a828...e73

[AnonymBruker]

Jeg tror han har resignert til familiens fremtidsplaner, dvs. ekteskap for ham. Det er godt mulig daglig røyking er selvmedisinering.

Jeg har selv vært i situasjonen. Veldig lei på dine vegne men gå videre.

Anonymous poster hash: fcd8a...37e

[Gjest anonym]

Å synes det er "helt normalt, naturlig" osv å røyke marijana HVER dag...vel, det er IKKE bra!

Mange blir tafattte, tiltaksløse, apatiske...det fører og til potensproblemer, man kan bli paranoide, inneslutta osv. Å ta så lett på at noen røyker hver dag, vel da vet dere ikke mye! Han er tydeligvis avhengig, ja han er jo faktisk rusmisbruker om han vil eller ikke. Bare det at han overga seg så lett, er og nok et bevis på hvor likegyldig han er til andre, til andres behov...han er mest opptatt av å røyke, å få sin daglieg rus. Jeg tror du skal være glad for at du ikke er sammen med han lenger ts. Jeg har ei venninne som lenge var sammen med en røyker. Men det førtse så mange problemer med seg, mulig å ha avtaler med fyren, han var vog ble veldig egoistisk pga røykinga, hun fikk NOK, og de er ikke lenger sammen. Hun sier idag at hun føler seg så letta!

[AnonymBruker]

Helledussen! Det ble tydligvis ikke så godt mottatt at jeg forsvarte litt marijuana røyking. Så jeg kommer ikke til å fortsette med det. Litt kanskje. Og "dere" har jo helt rett uansett. Om det er et problem for TS så er det jo det.

Det kan nesten høres ut som han har resignert ja. Da kan det bli vanskelig å kjempe for en som en elsker. Med mindre dere kan snakke mer sammen og finne noen små premisser muligens, og starte på " nytt ". Men finnes han ikke interessert i det, så er det jo svært lite håp igjen anywho.

Det er som oftest bare tull at man får potensproblemer med marijuana forøvrig
Om noe, så pleier dette å ha motsatt effekt på potensen. Etter egen erfaring hvertfall.
Foruten om hvis en begynner tidlig å røyke, gjerne under puberteten, så vil det nok påvirke testosteronsproduksjonen, og KAN skape triste konsekvenser for libidoen senere i livet.
Men det må nødvendigvis ikke.

Dessuten burde en også da i så fall ta med vanlig tobakksrøyking, noe som blir kombinert som oftest om en røyker marijuana. Og det og KAN jo som kjent, skape potensproblemer for en på sikt.

Anonymous poster hash: 3e3e5...ae6