Permisjon

[AnonymBruker]

Snart skal jeg og sambo prøve å bli foreldre, og jeg grubler på dette med permisjonen. Jeg ser det er mange måter å gjøre det på. Hvordan har dere andre fordelt det? Dere som kan dele den opp i flere puljer, hvilken type jobber har dere? Når bør man senest ha avklart hvordan man vil/kan fordele det? Er det noe dere ser i etterkant kunne blitt løst annerledes?

Vi har også et hus der egentlig det meste skal pusses opp, men vi satser på å få gjort unna de kritiske tingene (elektrisk, tak og oppvarming) i løpet av det kommende året. Resten går mer på estetikk og komfort, og vi kan ta det litt mer som det kommer. Noe vi bør være ekstra obs på i den forbindelse?

Anonymous poster hash: 3084a...4b6

[Gjest Duftlys]

Vi tenkte den "tradisjonelle" delinga med at jeg tok hele fellesperioden og han fedrekvota. Men så ble det slik at jeg fikk ikke til å amme, og likte meg heller ikke så godt i permisjonstilværelsen. Vi endra det da enkelt hos NAV. Veldig lett! Så selv om dere bestemmer dere nå, kan det endres! Null problem:) Når det gjelder oppussing av hus, råder jeg dere til å bli ferdig med mest mulig, men det er min mening da. Etter min erfaring, tar ting tid med små barn, og da vil jeg tro at oppussing havner i bakevja og blir et irritasjonsmoment. Mange får barn som sover mye, og er selvgående der i starten. Jeg fikk en med kolikk som måtte trilles masse for å sove. Så fikk ikke gjort så masse annet en periode. Ikke for å være negativ, men sånn kan det være:) Nå er han 3,5 mnd, og jeg får til faktisk å vaske huset litt sånn av og på med han i hus. Han er i en sånn periode nå at han liker å ligge å titte på hva andre holder på med:)

[Gjest Magdalene]

Her tar jeg hele mammakvoten og fellesukene, og en del ferie, før mannen tar over. Av to enkle ting; jeg liker å gå hjemme, og vi taper nok som det er når pappaen tar de 12 ukene.

Når det kommer til oppussing; gjør så mye dere klarer før baby kommer.

[AnonymBruker]

Vi tar to mnd sammen nå i sommer, så er han hjemme en uke i mnd i ett år, når mannen er hjemme i perm er jeg hjemme i ulønna perm, så tar jeg 3 mnd ulønna når permisjonen er over. Vi prioriterer å være sammen

Anonymous poster hash: ecf9e...9ee

[TrickyCicci]

Vi gjør det på den mer utradisjonelle metoden Jeg har selvsagt de første 6 ukene etter fødsel, etter det går vi begge to over i 50% gradert permisjon, og er hjemme ca annenhver uke hver. Det er det som passer oss best.

Enig med andre her: oppussing først! Jeg ville kanskje tom. dristet meg til å si at bli ferdig med oppussing(I alle fall det nødvendige) før dere blir prøvere, du vet aldri hvordan svangerskapet blir, og hvor fort du blir gravid. Men går du på p-piller eller annen prevensjon, ville jeg kanskje sluttet md det, og belaget med på kondom i noen måneder, så er sannsynligheten større for at du har fått tilbake normal syklus når dere blir prøvere.

[tingeling90]

Her tar jeg all fellesperode, og han tar sine uker, men han tar de hver fredag over lang periode, så han får mer tid med oss fra starten av! Jeg har ikke noe jobb å gå til etter permisjon, så får se hvordan det går tilslutt!

[Gjest Magdalene]

Vi gjør det på den mer utradisjonelle metoden Jeg har selvsagt de første 6 ukene etter fødsel, etter det går vi begge to over i 50% gradert permisjon, og er hjemme ca annenhver uke hver. Det er det som passer oss best.

.

Ikke noe kritikk altså, men har dere barn fra før?

[AnonymBruker]

Vi gjør det på den mer utradisjonelle metoden Jeg har selvsagt de første 6 ukene etter fødsel, etter det går vi begge to over i 50% gradert permisjon, og er hjemme ca annenhver uke hver. Det er det som passer oss best.

Enig med andre her: oppussing først! Jeg ville kanskje tom. dristet meg til å si at bli ferdig med oppussing(I alle fall det nødvendige) før dere blir prøvere, du vet aldri hvordan svangerskapet blir, og hvor fort du blir gravid. Men går du på p-piller eller annen prevensjon, ville jeg kanskje sluttet md det, og belaget med på kondom i noen måneder, så er sannsynligheten større for at du har fått tilbake normal syklus når dere blir prøvere.

Kult! Hvordan skal du gjøre det med amming?

Anonymous poster hash: f1d2d...1e6

[TrickyCicci]

Vi har ikke barn fra før, og jeg vet det er mange som tror vi ikke kommer til å klare det. F.eks. får jeg ofte høre at du kommer til å angre deg, for du blir så forelska og vil bare være hjemme. Det kan godt være at jeg gjør, men hva med far? Han kan jo også bli forelska og ha lyst til å være hjemme, så hvorfor skal jeg få lov og ikke han?

Og når vi tar 50% hver, er det lettere å svelge at man må på jobb noen dager, for vet jo at jeg får være hjemme noen dager snart Og får jo gleden av å være hjemme jevnlig i et helt år, samtidig som faren fårmer tid med barnet enn tradisjonelt, noe vi ønsker.

Forøvrig tar vi 100% permisjon, og får full lønn av bedriften vi jobber i begge to, dermes har det ingen økonomisk betydning for oss, hvem som er hjemme, noe som selfølgelig også letter valget. Hvis det blir et stort ekstra inntektstap ved at far tar mer permisjon, skjønner jeg godt at det ikke er like enkelt for alle.

Angående amming må jeg ta det som det kommer. Det er dessverre slik at damene i min familie alle har mistet melken tidlig (6-8 uker) med alle barn, så hvis det samme skjer med meg, synes jeg det er dumt å ha låst seg til sammenhengende permisjon. Skulle ammingen gå greit, bor jeg kort nok unna jobb til å kunne benytte meg av ammefri, i tillegg kan jeg ta hjemmekontor mer eller mindre når jeg ønsker (jobber for en avdeling som sitter i Oslo, mens jeg selv sitter i Kristiansand, så det har ingen praktisk betydning for jobben min), så blir det litt styr, sitter jeg på kontoret hjemme, og så får jeg ta pauser når barnet må ha mat. Jeg har også fleksibel arbeidstid, slik at dersom jeg ikke skulle rekke mer enn 5 timer jobb en dag, er det fullt mulig å ta inn en time her og der.

[La Luna]

Angående amming må jeg ta det som det kommer. Det er dessverre slik at damene i min familie alle har mistet melken tidlig (6-8 uker) med alle barn, så hvis det samme skjer med meg, synes jeg det er dumt å ha låst seg til sammenhengende permisjon. Skulle ammingen gå greit, bor jeg kort nok unna jobb til å kunne benytte meg av ammefri, i tillegg kan jeg ta hjemmekontor mer eller mindre når jeg ønsker (jobber for en avdeling som sitter i Oslo, mens jeg selv sitter i Kristiansand, så det har ingen praktisk betydning for jobben min), så blir det litt styr, sitter jeg på kontoret hjemme, og så får jeg ta pauser når barnet må ha mat. Jeg har også fleksibel arbeidstid, slik at dersom jeg ikke skulle rekke mer enn 5 timer jobb en dag, er det fullt mulig å ta inn en time her og der.

Hvis du refererer til eldre generasjoner (mor, tanter, mormor osv.) så må du vite at de tidligere hadde strenge ammeregimer som gjorde at de "måtte" amme etter klokka, hver tredje etter hvert fjerde time. Dette gjorde at veeeeldig mange mistet melka. Nå skal man amme etter behov fordi etterspørselen øker tilbudet, dvs. jo oftere du legger til, jo mer melk skal du produsere. Så ikke gå ut fra at du mister melka ;-)

[TrickyCicci]

Ja, jeg håper at ammingen kommer til å gå greit, og som du nevner har ting endret seg, noe som forhåpentligvis gjør det enklere Men jeg prøver å være veldig "ta det som det kommer" slik at jeg ikke blir stresset ang. amming, da det heller ikke er heldig for produksjonen. Men jeg håper på det beste, og tar den biten som det kommer.

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar så langt Vi skal helt klart gjøre så mye vi kan før baby kommer, for all del. Jeg tenkte bare på at f.eks. taket må isoleres og tettes til vinteren igjen, så nå er det litt stress og fullt kjør, siden det haster. Etter dette har vi ikke presset på oss på den samme måten, resten kan gjøres på sikt. Derfor vil vi ikke helt vente til hele huset er ferdig, selv om det er det lureste sånn sett. Vi er rundt 30, og føler litt på at vi vil ikke drøye det så mye lenger.

Anonymous poster hash: 3084a...4b6

[MockingJay]

Vi pusser opp nå som jeg er gravid. Vi fikk faktisk huset bare for 3 mnd siden, og da var jeg 4 mnd på vei.

Jeg har hatt bekkenløsning, og har klart å gjøre veldig veldig lite. Likevel blir vi ferdig til lille kommer i august:) Det passer aldri opptimalt med barn, så jeg synes ikke man skal gå rundt å vente på det perfekte tidspunkt.

[Gjest Magdalene]

Vi har ikke barn fra før, og jeg vet det er mange som tror vi ikke kommer til å klare det. F.eks. får jeg ofte høre at du kommer til å angre deg, for du blir så forelska og vil bare være hjemme. Det kan godt være at jeg gjør, men hva med far? Han kan jo også bli forelska og ha lyst til å være hjemme, så hvorfor skal jeg få lov og ikke han?

.

Tenkte ikke så mye på den forelskelsesrusen egentlig.

Bare husk at det er du som går gjennom svangerskapet og fødselen. Nå vet jeg jo ikke hvor langt du er på vei, men kan være fryktelig tungt for kroppen.

Hva om det blir KS, eller andre komplikasjoner under/etter? Hvor du bruker lang tid på å komme deg?

Hva med nattevåk, og melkespreng? Vondt underliv og renselse?

Syns det er kjempe bra at dere skal dele hele permisjonen, jeg syns bare det virker litt korttenkt og naivt når man aldri har vært gjennom en barseltid før.

Endret 19. juni 2013 av Magdalene

[TrickyCicci]

Tenkte ikke så mye på den forelskelsesrusen egentlig.

Bare husk at det er du som går gjennom svangerskapet og fødselen. Nå vet jeg jo ikke hvor langt du er på vei, men kan være fryktelig tungt for kroppen.

Hva om det blir KS, eller andre komplikasjoner under/etter? Hvor du bruker lang tid på å komme deg?

Hva med nattevåk, og melkespreng? Vondt underliv og renselse?

Syns det er kjempe bra at dere skal dele hele permisjonen, jeg syns bare det virker litt korttenkt og naivt når man aldri har vært gjennom en barseltid før.

Ja hva hvis det blir komplikasjoner? Er det noe enklere for meg å skulle ta vare på et barn når jeg har smerter selv, enn å sitte i ro med datamaskinen og gjøre litt arbeid? Hvorfor må mor ha nattevåk? Bortsett fra amming, kan far gjøre akkurat det samme som mor. Får man melkespreng må man enten amme eller pumpe, og det kommer jo an på hvor og når. Funker ikke pumping for meg, tar jeg hjemmekontor eller ammefri, som man jo har krav på.

Forøvrig er jeg 31 uker på vei, og ja kroppen er tung og jeg blir sliten av lite, men siden jeg har en jobb som kun innebærer å jobbe på dataen i opptil 40 timer i uken er ikke det noe problem. De 40 timene kan jeg heldigvis legge når og hvor jeg vil.

[Gjest Magdalene]

Det er faktisk stor forskjell på å skulle ta vare på en liten en så kort tid etter fødsel/KS, og å faktisk klare å gjøre en fornuftig innsats på jobb. Uavhengig om den jobben er en fysisk jobb, eller om det er å sitte forran en PC. Regner jo med at du må tenke litt når du er på jobb..

Amming annenhver time på natt gjør sitt med konsentrasjon. Og nattamming er jo så viktig for melkeproduksjonen.

Nå sier jeg ikke at det gjelder deg altså.

Får jo håpe st alt går helt komplikasjonsfritt, og at babyen er rolig og sover hele natten.

Lykke til!

[SmallTalk]

44 uker permisjon på oss (mistet 3 uker pga prematurt barn). Jeg tok 24 uker perm + 3 uker ferie og samboeren tar 20 uker perm + 4 uker ferie.

For meg var det uaktuelt å ha noe lenger permisjon enn dette, og jeg var overklar for noe annet enn babyprat, gulpekluter, bæsjebleier og lala-land når min del av permisjonen var over.

Hvorfor skal alle her inne rakke ned på de som velger en likestilt løsning hvor far også må på banen og hvor mor begynner å jobbe tidlig? Ikke alle damer er skapt for å gå hjemme lenge av gangen, på lik linje med at mange menn ikke er det... Problemet er bare at dere aksepterer at mennene sier dette rett ut, men ikke at en kvinne gjør det.

[Gjest Magdalene]

44 uker permisjon på oss (mistet 3 uker pga prematurt barn). Jeg tok 24 uker perm + 3 uker ferie og samboeren tar 20 uker perm + 4 uker ferie.

For meg var det uaktuelt å ha noe lenger permisjon enn dette, og jeg var overklar for noe annet enn babyprat, gulpekluter, bæsjebleier og lala-land når min del av permisjonen var over.

Hvorfor skal alle her inne rakke ned på de som velger en likestilt løsning hvor far også må på banen og hvor mor begynner å jobbe tidlig? Ikke alle damer er skapt for å gå hjemme lenge av gangen, på lik linje med at mange menn ikke er det... Problemet er bare at dere aksepterer at mennene sier dette rett ut, men ikke at en kvinne gjør det.

Jeg rakker ikke mrg på noen, jeg bare undrer om det er litt vel naivt. Jeg kjenner ingen som har vært klare å jobbe når baby har vært seks uker.

At du hadde vært klar for jobb etter 6 uker (for det er det det er snakk om her), gjør deg ganske eksepsjonell i mine øyne.

Endret 19. juni 2013 av Magdalene

[Redbull]

Jeg rakker ikke mrg på noen, jeg bare undrer om det er litt vel naivt. Jeg kjenner ingen som har vært klare å jobbe når baby har vært seks uker.

At du hadde vært klar for jobb etter 6 uker (for det er det det er snakk om her), gjør deg ganske eksepsjonell i mine øyne.

Jeg hadde vært klar for å jobbe når babyen var 6 uker, fysisk. Aldri i livet om jeg hadde vært klar for det psykisk. Hadde angra som en hund når spebarnstida var over og jeg hadde brukt halve tida på jobb i stede for med babyen min. Og nå ammer ikke jeg, er oppe å mater 1 til 2 ganger per natt (luksus!) og er alikevell trøtt og sliten. Kan ikke forestille meg hvor trøtt jeg hadde vært om jeg amma!! Nei, jeg er helt enig med deg altså.

[AnonymBruker]

Ja hva hvis det blir komplikasjoner? Er det noe enklere for meg å skulle ta vare på et barn når jeg har smerter selv, enn å sitte i ro med datamaskinen og gjøre litt arbeid? Hvorfor må mor ha nattevåk? Bortsett fra amming, kan far gjøre akkurat det samme som mor. Får man melkespreng må man enten amme eller pumpe, og det kommer jo an på hvor og når. Funker ikke pumping for meg, tar jeg hjemmekontor eller ammefri, som man jo har krav på.

Forøvrig er jeg 31 uker på vei, og ja kroppen er tung og jeg blir sliten av lite, men siden jeg har en jobb som kun innebærer å jobbe på dataen i opptil 40 timer i uken er ikke det noe problem. De 40 timene kan jeg heldigvis legge når og hvor jeg vil.

Det er absolutt ingen som vet hvordan det blir å være mor. Og man kan planlegge seg helt blå, men det vil fortsatt aldri være som du tror.

Jeg kunne ikke jobbe så tidelig som 6uker etter fødsel, da var jeg fortsatt så sliten og i tåka, pluss et barn som måtte ha pupp ofte, tok ikke smokk eller flaske.

Folk mente jeg "skjente" han bort ved å la han få spise så ofte. Men da han ble eldre viste det seg at han hadde en type reflux, som da er grunnen til at han spiste lite og ofte, rett og slett fordi han fikk fryktelig vondt i magen av store måltider.

Og dette varte ganske lenge for min del.

Så kanskje det fungerer for deg og set er jo kjempefint. Men vær klar over at det ikke alltid er sånn man tror. For hvis du tror at alt går slik du vil etter at barnet kommer, så vil du møte mye skuffelse.

Anonymous poster hash: 3251a...453