AnonymBruker Skrevet 17. juni 2013 #1 Skrevet 17. juni 2013 Jeg vurderer å gjøre det slutt med samboeren min. Har tenkt på det i noen mnd nå, vi har vært sammen i seks år. Jeg har ikke hatt noen andre enn han, og han har hatt få utenom meg. Han er meget avhengig av meg og jeg er veldig redd for hva et evt brudd vil gjøre med han.. Noen som har erfaringer å dele med et brudd hvor han fortsatt hadde følelser? Hvor fort kom han seg, hvordan gikk det? Jeg regner med at han kommer til å isolere seg totalt og bli helt ødelagt.. Og jeg er så glad i han, jeg ønsker ikke det!! Anonymous poster hash: 350de...f80
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2013 #2 Skrevet 17. juni 2013 6 år sier du? Six year itch? Om du gjør det, vil nok gjøre vondt. Men det vil kanskje gå bra på sikt og han vil nok og sannsynligvis overleve. Folk flest har en tendens til det. Har du mistet alle følelsen nå da? Anonymous poster hash: a60d5...cc5
Nowayback Skrevet 17. juni 2013 #3 Skrevet 17. juni 2013 Jeg vurderer å gjøre det slutt med samboeren min. Har tenkt på det i noen mnd nå, vi har vært sammen i seks år. Jeg har ikke hatt noen andre enn han, og han har hatt få utenom meg. Han er meget avhengig av meg og jeg er veldig redd for hva et evt brudd vil gjøre med han.. Noen som har erfaringer å dele med et brudd hvor han fortsatt hadde følelser? Hvor fort kom han seg, hvordan gikk det? Jeg regner med at han kommer til å isolere seg totalt og bli helt ødelagt.. Og jeg er så glad i han, jeg ønsker ikke det!! Anonymous poster hash: 350de...f80 Dette skjedde med meg en periode etter bruddet. Tok en stund, så begynte jeg å bevege meg ut igjen. Isolerte vel aldri meg 100 prosent, men satt mye inne og stura. Er faktisk et år siden bruddet i dag, for min del. Tror du undervurderer typen din om du tror at det vil ødelegge ham totalt. Du er neppe ALT som betyr noe i livet hans. Men spørsmålet er ; hvorfor du vil slå opp, når du tydeligvis er glad i han?
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2013 #4 Skrevet 18. juni 2013 Jo, jeg er så og si alt som betyr noe for han. Han har ingen til få venner, spiller stort sett tv-spill og familien ser han ytterst sjeldent pga krangling. Vi hadde en pause for et par år siden, da gikk han ikke ut av huset på tre uker og bare gråt til bestevenninnen min hele tiden. Hvorfor jeg vil slå opp? Det er ikke noe jeg vil gå inn på her så veldig, men enkelt og greit så holder det ikke å være glad i noen når man ikke ser noen fremtid sammen. Han er en fantastisk god venn og han betyr uendelig mye for meg, men det er ikke alltid det er nok..... Anonymous poster hash: 350de...f80
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2013 #5 Skrevet 18. juni 2013 Du kan ikke leve ditt liv for ham... Han er en voksen person. Ville du vært sammen med noen som var sammen med deg av sympati? Han har jo også en stolthet. Anonymous poster hash: fe53f...54a
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2013 #6 Skrevet 3. juli 2013 Nei men det er ikke bare-bare.. Anonymous poster hash: 350de...f80
Rara Skrevet 4. juli 2013 #7 Skrevet 4. juli 2013 (endret) Alle jenter tror at de er så spesielle. Åhh, hvis jeg dumper han kommer heeele livet hans til å bli ødelagt. Jeg er redd for at han isolerer seg, bli ødelagt, selvmord, ja alt... Skjerp dere. De fleste av dere er faktisk ikke så unike når alt kommer til alt i den lange strekningen. Endret 4. juli 2013 av Rara
Gjest Gjest Skrevet 4. juli 2013 #8 Skrevet 4. juli 2013 For min del måtte det en ekstrem krise til før alt bare raste. Vi var venner i lang tid etter, men han valgte å bryte kontakten med meg rundt to år etter det ble slutt. Grunnen til det var at jeg begynte så smått å bli interessert i en annen. Etter det jeg har klart å finne ut er han fortsatt singel, 5 år etter. Men jeg er ikke i tvil om at han har det bedre uten meg, enn med meg.
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2013 #9 Skrevet 5. juli 2013 "Remember that person you thought you could never live without? Well, look at you now.... Living and shit!" Som de andre sier; Du kan ikke leve livet ditt for han. Det er ikke riktig hverken overfor deg eller han. Du virker mer som en mor for han enn en kjæreste. Han skal ikke være avhengig av deg! Man er avhengig av foreldre, frem til man er voksen nok til å klare seg selv. En kjæreste skal være likestilt. Du er da for pokker ikke hans støttekontakt/ psykolog, vel? Den sitasjonen har du i såfall satt deg i selv ved å ikke sette grenser og stille krav. På tide å slutte å sy puter under armene på fyren og gi han sjansen til å snuble og falle og reise seg selv slik at han klarer å takle livet selv.Anonymous poster hash: 6e42c...6c1
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2013 #10 Skrevet 5. juli 2013 Om du gjør det slutt må du også kutte kontakten en stund. Den som har følelser vil ha problemer med å komme over deg om han hele tiden blir eksponert for mld,telefoner og det å se deg.
Cristella Skrevet 5. juli 2013 #11 Skrevet 5. juli 2013 Sånn er det bare av og til, og du kan ikke fortsette å være sammen med han fordi du er redd for ham. Tro meg, i det lange løp vil det bare dra deg skikkelig langt ned. Og desto lengre du venter med å gå, desto tyngre blir det jo også. Han klarer seg nok, de gjør som regel det! Ja, det vil gjøre vondt til å begynne med. Men det går over!
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2013 #12 Skrevet 5. juli 2013 Du må velge da, skal du leve ditt liv for ham eller for deg selv? Hadde du likt det hvis noen var sammen med deg pga sympati? Synes du han fortjener at du blir hos ham ut av dette? Nei takk... Anonymous poster hash: fe53f...54a
Gjest Svampebob1 Skrevet 5. juli 2013 #13 Skrevet 5. juli 2013 Jeg vurderer å gjøre det slutt med samboeren min. Har tenkt på det i noen mnd nå, vi har vært sammen i seks år. Jeg har ikke hatt noen andre enn han, og han har hatt få utenom meg. Han er meget avhengig av meg og jeg er veldig redd for hva et evt brudd vil gjøre med han.. Noen som har erfaringer å dele med et brudd hvor han fortsatt hadde følelser? Hvor fort kom han seg, hvordan gikk det? Jeg regner med at han kommer til å isolere seg totalt og bli helt ødelagt.. Og jeg er så glad i han, jeg ønsker ikke det!! Anonymous poster hash: 350de...f80 Mest sannsynlig går det ikke så lange tiden før han finner seg ei snerten lita blondine som er mye yngre og så sitter du der og lurer på hva i alle dager du bekymret deg så fælt for. Det går nok så bra skal du se!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå