Hva feiler det ham? Deprimert?

[Gjest Tjorven]

Har et problem med min samboer, han har endret oppførsel totalt den siste tiden. Vi ble sammen for 5 år siden, begge med barn fra før og alt var bare fryd og gammen i starten. Han var verdens snilleste (Og da mener jeg virkelig verdens snilleste), og vi hadde det vannvittig bra. Nå?

- Han blir utrolig lett fornærmet, skal jeg ut med noen venninner blir han ekstremt fornærmet og oppfører seg som om jeg sårer ham og han viser med hele seg at han føler seg avvist og utstøtt. Han sier derimot ingenting, kjefter ikke eller noe, men bare viser det og blir kort i dialogen. Pottesur rett og slett.

- Noen dager er han bare potte sur og kommanderende, helt ulikt ham. Disse dagene har han nærmest noen psykopatiske trekk.

- Andre dager igjen er han smørblid og snill (som jeg kjente ham). Helt til han på en eller annen måte kan føle seg fornærmet for et eller annet, og blir pottesur.

- Utad når vi er med andre er han imidlertid alltid blid og vennlig, og jeg får vite av venninner at jeg er heldig som har ham.

- La meg også si at han alltid er god mot barna, både mine og hans egne, og yter ikke noen vold mot meg psykisk eller psykisk, bortsett fra det jeg har nevnt og at han har et ekstremt skiftende humør.

Det påvirker meg også en hel, problemet er at jeg ikke kan snakke om det med noen (husk, jeg er verdens heldigste, ingen vil tro meg), men jeg er helt fortvilet. Jeg aner rett og slett ikke hvilken utgave av ham som kommer hjem fra jobb, så man går litt på pinner. Det virker som om han ikke har det bra på en måte? Tar jeg dette opp med ham, kommer han til å mure seg helt inne og kommer til å tro at jeg kommer til å forlate ham.

Vil ikke såre ham, men blir helt utslitt av dette. Hvordan skal jeg takle dette? Innrømmer at jeg kan si en ting til ham en dag og få en reaksjon, og si det samme dagen etter og så få en helt annen. Åhhhhh, jeg blir så sliten av dette!

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke ta opp dette med ham? Spørre om han har det bra eller om det er noe som plager ham, at du synes det virker sånn fordi han er mer ustabil i humøret enn sånn du kjenner ham. Jeg tenker litt at om han bare er sånn som bare er snill og aldri sier fra/kjefter er det egentlig ikke rart om et eller annet har bygd seg opp i ham, enten det er noe på jobb eller mellom dere. Og hvis dere ikke kan ta opp et slikt tema uten at han tror du vil gå fra ham trenger dere å jobbe litt med kommunikasjonen.

Anonymous poster hash: 90f81...29b

[Steinar40]

Det naturlige er jo å spørre hvorfor folk blir sure.

Hvis de da aldri har noe svar så er det jo et problem.

[Gjest]

Hans humørsvingniger er slitsomme for deg.

Mulig han er såpass komfortabel med deg at nå kommer de sidene hans fram som han vanligvis ikke viser til noen.

Det jeg er redd for er at det blir værre og værre. Snart går du ikke ut med venninner lenger, for han blir padde sur. Snart står du på pinner for han for å holde han i godt humør. Snart er du en aktiv "Pleaser" rundt han, og han dominerer deg med trusselen om å bli sur.

Si stopp nå. Ta tak i situasjonen før du blir kuet.

Drit i hva alle tror om han. Det er du som føler det på kroppen.

Hvis du får kommentarer, så si at de som bare har opplevd smørsiden hans mangler nokså mye info om mannen.