Emosjonelt ustabile jenter "grenseløse" mht sex?

[straamann]

Kjenner dere noen som har denne diagnosen, eller trekk fra den, som dere vet er grenseløse i forhold til sex? Jeg spør fordi jeg har en vennine som vekselvis kommer med antydninger til at hun "vil noen mer" i form av spørsmål om mitt sexliv mens hun ser flørtende på meg, og vekselvis tydelig tar avstand bruker begrep som "du er min beste venn" osv. Noen ganger snakker vi mye sammen, i andre perioder er hun helt ute av mitt liv. Vekselvis av/på.

Jeg vil jo i utgangspunktet bare være venner, men må innrømme at jeg blir litt opphisset når hun kommer med det jeg oppfatter som tilnærmelser. Bør jeg venne meg til at den ustabile tilknytningen hennes er en del av hennes personlighet og ikke følge den opp, eller bør jeg la meg rive med og se hva som skjer?

[Gjest Gjest]

Du bør bare overse den der greia, siden du mener hun er emosjonelt ustabil.

[Gjest Faerunpedia]

Både det å være seksuelt utagerende og være på/av mht kontakt er typisk for sykdommen. Eksen min hadde diagnosen.

[QueenOfTheSidewalk]

Si hvordan det gikk om du gjorde det, skummelt. Jeg hadde ikke tatt sjansen selv

Endret 17. juni 2013 av Evilposelos

[Heisenberg]

Jeg ville ikke stukket hånda (evt pikken) inn i det vepsebolet.

[AnonymBruker]

Høres ut som venninnen min, hun er egentlig bare litt rar.

Anonymous poster hash: 6ea2c...22d

[Gjest pda]

Kjenner til en mann som er emosjonelt ustabil, og veldig av/på mht. kontakt. Fins vel nesten ikke en ting han ikke ville gjort i senga, og har ligget med over 200 damer. Han er gal... Hvilken diagnose er dette? : p

[AnonymBruker]

Kjære vene, hun er da ikke personlighetsforstyrra fordi hun veksler mellom å være vennskapelig og romantisk/seksuell i henhold til deg?

Men for å svare på spørsmålet ditt; jeg har denne diagnosen, og jeg er temmelig grenseløs hva sex angår, ja. Det er dog ikke fordi jeg er så himla frigjort eller selvsikker, tvert imot er det en del av selvdestruktiviteten og selvforakten min. Det blir en måte å tvinge frem litt adrenalin, samt en dose bekreftelse. Og forøvrig veier ikke sexen opp for helvetet jeg er i et forhold heller.

Anonymous poster hash: e9ec9...7f2

[Gjest KalleAnkas onkel]

Jeg ville ikke stukket hånda (evt pikken) inn i det vepsebolet.

Selvfølgelig ville du ikke det. Er vanlig at kvinner instinktivt oppfatter menn over nett som attraktive om de ymter at de blir tilnærmet av andre kvinner, og derfor ønsker at han holder seg i skinnet så det fortsatt er overskudd av det de regner som tiltrekkende menn å ha for seg selv. Jeg tror aldri jeg har opplevd at kvinner oppfordre menn til å ha sex med noen som helst, med mindre mannen er totalt uinteressant og det er snakk om å få seg noe fra en enda mer uinteressant jente avtilsvarende eller lavere markedsverdi.

Hvorfor skal du ikke ha sex med henne ts, om du blir kåt oghun byr seg fram? Blir hun vanskelig pga det er det bare å kutte henne ut fra livet ditt, og per nå er hun jo faktisk gansk vanskelig. Sånn sett kvitter du deg med et problem og risikerer et nytt, nå ignorerer du jo et problem og lar det vedvare til det eventuelt smeller til slutt. Få det noe og slutt sløset av potensielt god sex.

[straamann]

Men for å svare på spørsmålet ditt; jeg har denne diagnosen, og jeg er temmelig grenseløs hva sex angår, ja. Det er dog ikke fordi jeg er så himla frigjort eller selvsikker, tvert imot er det en del av selvdestruktiviteten og selvforakten min. Det blir en måte å tvinge frem litt adrenalin, samt en dose bekreftelse. Og forøvrig veier ikke sexen opp for helvetet jeg er i et forhold heller.

Anonymous poster hash: e9ec9...7f2

Men vil det si at å ta imot tilnærmelser fra deg (om du hadde vært singel), så er man med på å forsterke selvforakten din? Eller er det mulig at du kunne hatt glede av det?

Jeg kunne godt tenke meg å ha sex med venninen min, det er nesten så jeg føler at hun ville satt pris på det. Hun har mange vonde opplevelser med sex, og jeg tror hun vet at jeg er noe mer "demokratisk" i senga. Samtidig føler jeg at det er det å bli utnyttet som tenner henne mest, og derfor er jeg redd for at det at hun tilnærmer seg meg, er et tegn på at jeg utnytter henne allerede. Jeg vil jo ikke ligge med henne hvis det gjør at hun føler seg ille etterpå.

Endret 17. juni 2013 av straamann

[Heisenberg]

Selvfølgelig ville du ikke det. Er vanlig at kvinner instinktivt oppfatter menn over nett som attraktive om de ymter at de blir tilnærmet av andre kvinner, og derfor ønsker at han holder seg i skinnet så det fortsatt er overskudd av det de regner som tiltrekkende menn å ha for seg selv. Jeg tror aldri jeg har opplevd at kvinner oppfordre menn til å ha sex med noen som helst, med mindre mannen er totalt uinteressant og det er snakk om å få seg noe fra en enda mer uinteressant jente avtilsvarende eller lavere markedsverdi.

Hvorfor skal du ikke ha sex med henne ts, om du blir kåt oghun byr seg fram? Blir hun vanskelig pga det er det bare å kutte henne ut fra livet ditt, og per nå er hun jo faktisk gansk vanskelig. Sånn sett kvitter du deg med et problem og risikerer et nytt, nå ignorerer du jo et problem og lar det vedvare til det eventuelt smeller til slutt. Få det noe og slutt sløset av potensielt god sex.

Vær stille når voksne mennesker prater.

Men vil det si at å ta imot tilnærmelser fra deg (om du hadde vært singel), så er man med på å forsterke selvforakten din? Eller er det mulig at du kunne hatt glede av det?

Jeg kunne godt tenke meg å ha sex med venninen min, det er nesten så jeg føler at hun ville satt pris på det. Hun har mange vonde opplevelser med sex, og jeg tror hun vet at jeg er noe mer "demokratisk" i senga. Samtidig føler jeg at det er det å bli utnyttet som tenner henne mest, og derfor er jeg redd for at det at hun tilnærmer seg meg, er et tegn på at jeg utnytter henne allerede. Jeg vil jo ikke ligge med henne hvis det gjør at hun føler seg ille etterpå.

All min erfaring med mennesker med ustabil personlighet(sforstyrrelse) er at de er særs vanskelige å forholde seg til. Og jeg har jobbet innen psykiatrien i mange år.

Du står selvfølgelig fritt til å ha sex med henne men tro ikke at du kan "redde" henne slik jeg oppfatter at du kanskje tenker du kan ved å gi henne en positiv seksuell opplevelse. Det kan være at det går bra men sannsynligheten for det er slim to none. Husk at du forholder deg til noen med en diagnose. Hun agerer ikke på samme måte som den gemene hop.

Å bevare et godt forhold til en venn etter å ha hatt sex er ikke lett i utgangspunktet. Å bevare et vennskap etter sex med en som henne er nærmest umulig. Så du må nesten velge om du tror å ha sex med henne er verdt å miste vennskapet.

[Gjest KalleAnkas onkel]

Men vil det si at å ta imot tilnærmelser fra deg (om du hadde vært singel), så er man med på å forsterke selvforakten din? Eller er det mulig at du kunne hatt glede av det?

Jeg kunne godt tenke meg å ha sex med venninen min, det er nesten så jeg føler at hun ville satt pris på det. Hun har mange vonde opplevelser med sex, og jeg tror hun vet at jeg er noe mer "demokratisk" i senga. Samtidig føler jeg at det er det å bli utnyttet som tenner henne mest, og derfor er jeg redd for at det at hun tilnærmer seg meg, er et tegn på at jeg utnytter henne allerede. Jeg vil jo ikke ligge med henne hvis det gjør at hun føler seg ille etterpå.

Utnytte at hun vil ligge med deg, hva faen? Det er bare sånne lesbofeminister som innså det at ressurser lettere blir utvunnet av grove mannehender, og dermed følte seg oversett og at det var urettferdig at hetroseksuelle, villige jenter ble påspandert dette av like villige og hetroseksuelle menn, siden lesbene ikke hadde viljen til å kjempe seg til ressurser fra menn på samme vis. Derfor fant de ut at de skulle manipulere hetroseksuelle menn til å tro at de utnyttet hetroseksuelle kvinner når hetroseksuelle kvinner prøvde å utnytte menns tiltrekning til dem til å tømme kontoer. Den egentlige betydningen av begrepet er at lesber føler seg utnyttet av hetroseksuelle kvinner som villig tilfredstiller menn for å få fatt på de ressursene lesbene ikke får tak i.

[QueenOfTheSidewalk]

Har du tenk på at selvskadingen kommer inn der du dumper henne? Kanskje hun ser det sansynlig at du gjør det, da har hun en grunn til å forakte seg selv. Hun mister både et vennskap og dere blir ikke noe mer.

Endret 17. juni 2013 av Evilposelos

[Gjest anonym]

Kjære vene, hun er da ikke personlighetsforstyrra fordi hun veksler mellom å være vennskapelig og romantisk/seksuell i henhold til deg?

Men for å svare på spørsmålet ditt; jeg har denne diagnosen, og jeg er temmelig grenseløs hva sex angår, ja. Det er dog ikke fordi jeg er så himla frigjort eller selvsikker, tvert imot er det en del av selvdestruktiviteten og selvforakten min. Det blir en måte å tvinge frem litt adrenalin, samt en dose bekreftelse. Og forøvrig veier ikke sexen opp for helvetet jeg er i et forhold heller.

Anonymous poster hash: e9ec9...7f2

Kan du si litt om oppveksten din? Tror du den er grunnen til at du er selvdestruktiv og har selvforakt? Ble du aldri elsket av dine foreldre?

Jeg har ei venninne som er veldig grenseløs sexuelt, og alle mener hun er frigjort mens jeg er overbevist om at det handler om det du sier, at hun søker bekreftelse, men samtidig gir henne mer selvforakt. Hun kan f.eks si at hun blir kvalm etter at hun har hatt sex med en person, og be han dra øyeblikkelig. Hun finner nye folk å ha sex med stadig. Ofte har hun kommet i situasjoner der hun ikke vet hvem som er faren , når hun har blitt gravid...Huff, synes det er trist!

[straamann]

Du står selvfølgelig fritt til å ha sex med henne men tro ikke at du kan "redde" henne slik jeg oppfatter at du kanskje tenker du kan ved å gi henne en positiv seksuell opplevelse. Det kan være at det går bra men sannsynligheten for det er slim to none.

Å bevare et godt forhold til en venn etter å ha hatt sex er ikke lett i utgangspunktet. Å bevare et vennskap etter sex med en som henne er nærmest umulig. Så du må nesten velge om du tror å ha sex med henne er verdt å miste vennskapet.

Har du tenk på at selvskadingen kommer inn der du dumper henne? Kanskje hun ser det sansynlig at du gjør det, da har hun en grunn til å forakte seg selv. Hun mister både et vennskap og dere blir ikke noe mer.

Heisenberg, jeg har selv jobbet i psykiatrien i mange år, dog uten fagutdanning i bunn. Min erfaring med diagnoser genererelt er at det er en del fellestrekk, men det kan likevel være stor forskjeller fra person til person som har en bestemt diagnose. Jeg vet at venninen min har fått en diagnose, men det var dels på grunn av nødvendighet for å få utløst støttepenger til bolig. (hun er ikke trygdet). SÅ hun har klare trekk fra diagnosen, men stemmer ikke 100% overens med det stom står i diagnosemanualen.

Premisset er jo at sex ikke = et forhold, derfor er det ingen som blir dumpet her annet enn at man ikke fortsetter med sex. Hva nå hvis jeg ligger med henne, og det etterpå både vil bli komplisert mellom oss og hun kanskje har "oppnådd" selvskading. Hvorfor tar de fleste dette som et gitt secnario? Hva om det hadde vært motsatt, at det var jeg som var ustabil, tiltrok meg henne, og så "dumpet" hun meg? Hadde det vært like skadelig for vennskapet sett fra hennes ståsted?

[Gjest Gjest]

Hold deg unna er mitt klare råd. Jeg har vært i et forhold med noen som var i samma båten. Som nevnt over vil du ende opp med å prøve å "redde" dem. De er ekstremt manipulative, og meget gode til å innta en offerrolle.

Jeg klarte underlig nok å slå opp med dama, med det var ikke før hun fikk et nytt sikkerhetsnett i form av en ny type at jeg klarte å slippe henne "fri".

Om noen føler seg støtt Beklager jeg. Vi hadde to fine år sammen. Men hun var meget destruktiv, og ville til slutt ga klart å dra meg ned i Søla sammen med henne.

[AnonymBruker]

Kjenner til to. Ja, de er over alle grenser når det gjelder sex men også andres intimsfære og privatliv. Grov og hva jeg anser som fornedrende og voldelig sex. Sex brukes som lokke/bindemiddel.

Begge har stalket etter avbrutt forhold.

Livsfarlig diagnose. Se Stalked , nesten hver jævla dame der har EUPF.

Anonymous poster hash: 562d7...d01

[AnonymBruker]

Hold deg unna er mitt klare råd. Jeg har vært i et forhold med noen som var i samma båten. Som nevnt over vil du ende opp med å prøve å "redde" dem. De er ekstremt manipulative, og meget gode til å innta en offerrolle.

Jeg klarte underlig nok å slå opp med dama, med det var ikke før hun fikk et nytt sikkerhetsnett i form av en ny type at jeg klarte å slippe henne "fri".

Om noen føler seg støtt Beklager jeg. Vi hadde to fine år sammen. Men hun var meget destruktiv, og ville til slutt ga klart å dra meg ned i Søla sammen med henne.

Dette var interessant å lese. Mannen min hadde et forhold på si med ei med denne diagnosen(fant han ut etterhvert). Et stort feiltrinn selvfølgelig, og noe av det verste har for meg vært at det tok noe tid før han klarte å avslutte forholdet med henne(viste det seg i etterkant)

Han har prøvd å forklare meg hvordan hun påvirket han på samme måte som du beskriver, derfor syntes jeg det var noe oppklarende å lese... Kunne du tenke dg å beskrive mer hvordan det var å været dette forholdet?

Anonymous poster hash: c17a3...cda

[straamann]

Hold deg unna er mitt klare råd. Jeg har vært i et forhold med noen som var i samma båten. Som nevnt over vil du ende opp med å prøve å "redde" dem. De er ekstremt manipulative, og meget gode til å innta en offerrolle.

Vet ikke om vi tenker på det samme, men hun er veldig flink til å lytte til meg, og få meg til å føle meg forstått. Jeg føler meg som hennes best venn iblant. Men så går det to dager, og jeg får nyss i at hun har hatt like "dype og ekslusive" samtaler med noen andre. Hun kan snakke drit om andre til med, men det får meg til å tenke at hun like gjerne kan snakke drit om meg til andre. Jeg strekkes mellom å føle at hun virkelig bryr seg om meg, til at hun bare manipulerer meg til å tro at jeg kan redde henne, til at jeg utnytter henne siden hun faktisk stiller opp for meg i forhold til praktiske gjøremål rett som det er. Det er vanskelig, jeg vet ikke hva som er vennskap, hva som er sykdom og kanskje til ogmed hva som er paranoide tanker hos meg.

Endret 18. juni 2013 av straamann

[AnonymBruker]

Dette var interessant å lese. Mannen min hadde et forhold på si med ei med denne diagnosen(fant han ut etterhvert). Et stort feiltrinn selvfølgelig, og noe av det verste har for meg vært at det tok noe tid før han klarte å avslutte forholdet med henne(viste det seg i etterkant)

Han har prøvd å forklare meg hvordan hun påvirket han på samme måte som du beskriver, derfor syntes jeg det var noe oppklarende å lese... Kunne du tenke dg å beskrive mer hvordan det var å været dette forholdet?

Anonymous poster hash: c17a3...cda

Tror det er tilfellet for mange som havner i et slikt forhold. Jeg hadde ikke så mye erfaring med andre forhold fra før, så jeg viste ikke hva som var et "normalt" forhold.

Men et slikt forhold er veldig ensidig. Det vil alltid være den "friske" som skal trøste/motivere/være der for den "syke". Er vanskelig å forklare. Men hun ble utrolig avhengig av meg, og jeg følte et utrolig stort ansvar for henne. Samtidig ble jeg vanvittig glad i henne, fordi hun var ei fantastisk jente. Men jeg innså, heldigvis, at jeg aldri ville blitt lykkelig med henne når mer seriøse ting som økonomi, barn osv. ville vært en del av bilde.

Det dreier seg rett og slett om at man er ufattelig glad i en person, en person som desverre er syk, og som man derfor vil "ta vare på". Man vil redde dem. Men de kan ikke reddes. Og uten at man egentlig vet det selv, tappes man for all energi man har. Du blir dratt ned i samma søla.

Det blir vanskelig å avslutte forholdet hardt og brutalt, fordi du vet hvor avhengig hun har blitt av deg. Det er vel en del av manipulasjonen, men hun får det til å virke som om familien hater henne, vennene ikke bryr seg, og arbeidsgiveren er verdens mest urettferdige. Du er alt hun har. Hvordan kan man da bare kutte alle bånd? Når jeg avsluttet forholdet holdt vi fremdeles kontakten med uttallige sms hver dag, samt hyppige skypesamtaler. Jeg likte selvfølgelig fremdels godt å snakke med henne, men var samtidig klar over at det gjorde det veldig vanskelig for både meg og henne å kunne komme videre i livet. Etter noen måneder fant hun en ny type, og når jeg følte at han mer og mer "tok min rolle" i livet hennes, så klarte jeg å avslutte alt sammen. Fordi jeg viste at da hadde hun en person hvor hun kunne søke trøst hos når verden ble vanskelig. Det var min mulighet til å komme ut av det. (Nå høres hun ut som den heksa, og det er absolutt ikke meningen. Hun var verdens søteste jente, men det var et meget destruktivt forhold).

Er selvfølgelig mange forskjellige alvorlighetsgrader her, og ingen personer er bare en diagnose. Men dette er hvordan det føltes for meg.

Skal også nevnes at hun jeg var sammen med hadde bipolar lidelse. Det er ikke det samme, men det er veldig mange likhetstrekk( http://www.klara-klok.no/wips/349120135/caseId/294388537/)

Anonymous poster hash: 66b17...f82