Begynne å date igjen etter brudd.

[Ravn1]

Jeg ble singel for ca. 9 måneder siden.Etter 7 år i forhold. Utrolig tøft brudd, og jeg har sørget lenge nok. Kjente på det at det var på tide å leve litt igjen, å finne tilbake til den positive personen jeg engang var. De siste månedene har jeg "øvd" på å trives i mitt eget selskap i leiligheten, jeg har reist, festet, truffet venner og familie. Jeg har funnet ut at jeg trives med å være singel, å være min egen sjef. Og jeg føler jeg er tilbake til mitt gamle jeg, endelig

Tingen er at jeg har truffet en fyr, han virker interessert i å bli kjent med meg.Vi snakker sammen daglig på facebook, og har festet samme. Han vil at vi skal treffes denne uken. Men det er noe som holder meg igjen, jeg er utrolig redd for å bli avvist av han senere, og sitte igjen med følelsen av avvisning. Jeg vil ikke oppleve det igjen.

Føler jeg tenker for mye, og ikke klarer å slappe av. Jeg liker veldig godt denne gutten, og vil at det skal fungere. Men hvordan skal jeg klare å finne ut av dette når jeg allerede er redd for å bli avvist?

Noen som har noen gode råd der ute?

[Antique]

Skjønner godt hva du mener. Rådet mitt er at du bare hopper ut i det, møt han! Jeg var som deg for en tid tilbake, redd for å bare hoppe ut i det, så avviste et par bare på grunn av det, selv om jeg egentlig var intressert og. Angrer nå for å si det sånn

[AnonymBruker]

Du har funnet ut at du kan trives alene og som singel - da tåler du også avvisning Det er ikke noe moro å bli avvist, men jeg tror man ofte legger altfor mye negativt i det å bli "dumpet" - ofte er det jo ikke fordi man er en dårlig, kjedelig eller mindre interessant person, men fordi man ikke passer sammen (og den ene ser det tydeligere enn den andre på et tidlig stadium), ikke har nok kjemi osv.

Anonymous poster hash: 7d3ae...b58

[Ravn1]

Skjønner godt hva du mener. Rådet mitt er at du bare hopper ut i det, møt han! Jeg var som deg for en tid tilbake, redd for å bare hoppe ut i det, så avviste et par bare på grunn av det, selv om jeg egentlig var intressert og. Angrer nå for å si det sånn

Nei, det skader jo ikke å møte han. Kjenner jeg er på vakt, analyserer ting. Litt sånt "jeg må avvise deg før du avviser meg". Ikke bra. Vil bare ta det chill. Rart å date igjen etter så mange år i forhold. Skal sies at jeg daten en for noen måneder siden, men han ble bare en venn tilslutt.

[Ravn1]

Du har funnet ut at du kan trives alene og som singel - da tåler du også avvisning Det er ikke noe moro å bli avvist, men jeg tror man ofte legger altfor mye negativt i det å bli "dumpet" - ofte er det jo ikke fordi man er en dårlig, kjedelig eller mindre interessant person, men fordi man ikke passer sammen (og den ene ser det tydeligere enn den andre på et tidlig stadium), ikke har nok kjemi osv.

Anonymous poster hash: 7d3ae...b58

Det er sant Er ikke kjemien der, så er ikke kjemien der. Jeg har jobbet mye med selvtilliten etter bruddet. Trent en del, og blitt generelt flinkere til å unne meg ting og ha det bra i en hverdag alene. Men allikevel er jeg redd for å komme tilbake til starten, at jeg skal føle jeg ikke er god nok, igjen...Kjærlighetssorg er noe av det vanskeligste jeg har vært igjennom. Det er tøft, og jeg vet at jeg bare må forberede meg på at det kan skje igjen...

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg er jo verre etter et lengre forhold, synes jeg. Om man finner ut i løpet av datingfasen at det ikke funker tror jeg ikke sorgen er så dyp. Samtidig som det jo er demotiverende om man føler man blir avvist igjen og igjen uten å få til fungerende forhold... men jeg husker en av mine "største" forelskelser for over ti år siden: Vi datet bare en kort stund, men jeg var altså veldig forelska og sikker på at jeg ville ha han fyren... da det ikke ble noe mer syntes jeg det var vondt - og det tok tid før jeg kom helt over ham, men det stakk på en måte ikke så dypt, siden jeg tross alt ikke hadde kjent ham så lenge. Og om forholdet varer lenger og faktisk er bra, tenker jeg at det er verdt det. Jeg har en veldig fin kjæreste nå og orker nesten ikke tenke på muligheten for at det kan bli slutt - samtidig varer ingenting evig og det vi har nå er absolutt verdt det, framfor å være alene.

Anonymous poster hash: 7d3ae...b58

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg er jo verre etter et lengre forhold, synes jeg. Om man finner ut i løpet av datingfasen at det ikke funker tror jeg ikke sorgen er så dyp. Samtidig som det jo er demotiverende om man føler man blir avvist igjen og igjen uten å få til fungerende forhold... men jeg husker en av mine "største" forelskelser for over ti år siden: Vi datet bare en kort stund, men jeg var altså veldig forelska og sikker på at jeg ville ha han fyren... da det ikke ble noe mer syntes jeg det var vondt - og det tok tid før jeg kom helt over ham, men det stakk på en måte ikke så dypt, siden jeg tross alt ikke hadde kjent ham så lenge. Og om forholdet varer lenger og faktisk er bra, tenker jeg at det er verdt det. Jeg har en veldig fin kjæreste nå og orker nesten ikke tenke på muligheten for at det kan bli slutt - samtidig varer ingenting evig og det vi har nå er absolutt verdt det, framfor å være alene.

Anonymous poster hash: 7d3ae...b58

Men tenk om du blir dumpa? Hva gjør du da? Jeg kommer aldri til å involvere meg med en mann igjen, har så hjertesorg etter jeg ble dumpa for 3 mnd siden. Føles som jeg dør innvendig. Vil faktisk heller bli stukket ned med kniv enn å oppleve dette på nytt.

Anonymous poster hash: e93b0...c42

[AnonymBruker]

Men tenk om du blir dumpa? Hva gjør du da? Jeg kommer aldri til å involvere meg med en mann igjen, har så hjertesorg etter jeg ble dumpa for 3 mnd siden. Føles som jeg dør innvendig. Vil faktisk heller bli stukket ned med kniv enn å oppleve dette på nytt.

Anonymous poster hash: e93b0...c42

Seriøst, skjerp deg. For det første burde du oppsøke hjelp, for det andre bør du ikke prakke en slik innstilling over på andre.

Anonymous poster hash: 67217...8cd

[AnonymBruker]

Seriøst, skjerp deg. For det første burde du oppsøke hjelp, for det andre bør du ikke prakke en slik innstilling over på andre.

Anonymous poster hash: 67217...8cd

Seriøst, jeg spurte bare etter hennes mening, så ikke vær så ondskapsfull, du.

Anonymous poster hash: e93b0...c42

[Antique]

Nei, det skader jo ikke å møte han. Kjenner jeg er på vakt, analyserer ting. Litt sånt "jeg må avvise deg før du avviser meg". Ikke bra. Vil bare ta det chill. Rart å date igjen etter så mange år i forhold. Skal sies at jeg daten en for noen måneder siden, men han ble bare en venn tilslutt.

Ja, skjønner! Er spesielt vanskelig når man har vært i et langt forhold, og jeg ser den med at du er veldig redd for å bli såret igjen. Det er absolutt ingen god følelse! Lykke til uansett hva du gjør da

[Gjest Phoenix]

Jeg er litt motsatt jeg, da. Jeg har vært ute av dette i så mange år. Jeg har hatt mange år som singel, og uten noen form for kontakt med menn. Det er bare å kaste seg ut i det. Jeg kjenner jeg analyser alt selv, og lurer på alt som foregår. Jeg har dessverre startet med noe som gikk til helvete, men jeg har troa på å gå videre selvom det er kjipt å føle seg så knust. Jeg vet at det er min skyld fordi at jeg overanalyserte alt, var redd, kastet meg ut i det, og falt hodestups. Øvelse gjør mester man må bare ta en sjanse! Det er bare å ha elsket og ha tapt, enn å ikke ha elsket i det hele tatt.

Endret 17. juni 2013 av Poirot

[AnonymBruker]

Men tenk om du blir dumpa? Hva gjør du da? Jeg kommer aldri til å involvere meg med en mann igjen, har så hjertesorg etter jeg ble dumpa for 3 mnd siden. Føles som jeg dør innvendig. Vil faktisk heller bli stukket ned med kniv enn å oppleve dette på nytt.

Anonymous poster hash: e93b0...c42

Hvis jeg blir dumpa så tror jeg han er voksen nok til å gjøre det på en skikkelig måte, og at det skyldes at han ikke har/får/bevarer de rette følelsene selv om det har vært utgangspunktet vårt hele tiden. Det tåler jeg, jeg kan ikke tvinge noen til å elske meg eller være i forhold med meg. Jeg kommer sikkert til å bli deppa om det skjer, men det går over. Livet var bra som singel også, og når jeg kan møte én fin mann å ha et godt og utviklende forhold med, kan jeg kanskje møte flere i løpet av livet. Jeg har også andre ting enn kjæresten som er viktige for meg og gjør meg lykkelig.

Anonymous poster hash: 7d3ae...b58

[AnonymBruker]

Hvis jeg blir dumpa så tror jeg han er voksen nok til å gjøre det på en skikkelig måte, og at det skyldes at han ikke har/får/bevarer de rette følelsene selv om det har vært utgangspunktet vårt hele tiden. Det tåler jeg, jeg kan ikke tvinge noen til å elske meg eller være i forhold med meg. Jeg kommer sikkert til å bli deppa om det skjer, men det går over. Livet var bra som singel også, og når jeg kan møte én fin mann å ha et godt og utviklende forhold med, kan jeg kanskje møte flere i løpet av livet. Jeg har også andre ting enn kjæresten som er viktige for meg og gjør meg lykkelig.

Anonymous poster hash: 7d3ae...b58

Det var godt å høre Da er du mye sterkere enn meg. Ønsker deg lykke til med datingen!

Anonymous poster hash: e93b0...c42

[Ravn1]

Kjærlighetssorg er jo verre etter et lengre forhold, synes jeg. Om man finner ut i løpet av datingfasen at det ikke funker tror jeg ikke sorgen er så dyp. Samtidig som det jo er demotiverende om man føler man blir avvist igjen og igjen uten å få til fungerende forhold... men jeg husker en av mine "største" forelskelser for over ti år siden: Vi datet bare en kort stund, men jeg var altså veldig forelska og sikker på at jeg ville ha han fyren... da det ikke ble noe mer syntes jeg det var vondt - og det tok tid før jeg kom helt over ham, men det stakk på en måte ikke så dypt, siden jeg tross alt ikke hadde kjent ham så lenge. Og om forholdet varer lenger og faktisk er bra, tenker jeg at det er verdt det. Jeg har en veldig fin kjæreste nå og orker nesten ikke tenke på muligheten for at det kan bli slutt - samtidig varer ingenting evig og det vi har nå er absolutt verdt det, framfor å være alene.

Anonymous poster hash: 7d3ae...b58

Takk for at du delte din erfaring Jeg tror nok ikke at jeg vil sitte å deppe i flere måneder over en fyr jeg nettopp har truffet, men uansett så sitter den avvisningen alltid igjen. Å tanker om: hvorfor er jeg ikke god nok?".

[Ravn1]

Jeg er litt motsatt jeg, da. Jeg har vært ute av dette i så mange år. Jeg har hatt mange år som singel, og uten noen form for kontakt med menn. Det er bare å kaste seg ut i det. Jeg kjenner jeg analyser alt selv, og lurer på alt som foregår. Jeg har dessverre startet med noe som gikk til helvete, men jeg har troa på å gå videre selvom det er kjipt å føle seg så knust. Jeg vet at det er min skyld fordi at jeg overanalyserte alt, var redd, kastet meg ut i det, og falt hodestups. Øvelse gjør mester man må bare ta en sjanse! Det er bare å ha elsket og ha tapt, enn å ikke ha elsket i det hele tatt.

Det er helt sant, jeg bør nok bare kaste meg ut i det. Skal treffe han på torsdag, så får vi se hva som skjer. Jeg håper den overanalyseringen tar slutt engang, og at øvelse gjør mester, som du sier

[Ravn1]

Ja, skjønner! Er spesielt vanskelig når man har vært i et langt forhold, og jeg ser den med at du er veldig redd for å bli såret igjen. Det er absolutt ingen god følelse! Lykke til uansett hva du gjør da

Takk skal du ha Skal treffe han på torsdag. Fant ut at jeg like gjerne kan hive meg ut i det Så får jeg se hva som skjer. Trenger å ta dette ganske rolig. Har ikke hastverk med å få meg kjæreste for å si det sånt, er bare redd for å bli avvist.

[Gjest.22]

Takk skal du ha Skal treffe han på torsdag. Fant ut at jeg like gjerne kan hive meg ut i det Så får jeg se hva som skjer. Trenger å ta dette ganske rolig. Har ikke hastverk med å få meg kjæreste for å si det sånt, er bare redd for å bli avvist.

Du trenger ikke være redd for å bli avvist .

Tenk heller slik: Jaja, vi passet ikke sammen, når en dør lukkes er det en annen som åpnes.

Man må kysse mange frosker for å komme til prinsen vettu

[Gjest Phoenix]

Så bra at du kaster deg ut i det flink du er!

Lykke til med det.

Jeg håper den tar slutt en gang, ja. Jeg tror jeg overanalyser fordi at jeg er så uvant med det. Jeg har vært alene i så mange år, og hadde en vond opplevelse med siste eks. Jeg har endelig hatt sex igjen etter nesten 4 år uten.... må bare ut på markedet igjen.

Endret 18. juni 2013 av Poirot

[Ravn1]

Du trenger ikke være redd for å bli avvist .

Tenk heller slik: Jaja, vi passet ikke sammen, når en dør lukkes er det en annen som åpnes.

Man må kysse mange frosker for å komme til prinsen vettu

Likte den, ganske enkel tankegang. Tror jeg fra nå av skal tenke sånt, isåfall prøve Åsså er det nå spennende at det skjer noe også i en ellers enkel hverdag

[Ravn1]

Så bra at du kaster deg ut i det flink du er!

Lykke til med det.

Jeg håper den tar slutt en gang, ja. Jeg tror jeg overanalyser fordi at jeg er så uvant med det. Jeg har vært alene i så mange år, og hadde en vond opplevelse med siste eks. Jeg har endelig hatt sex igjen etter nesten 4 år uten.... må bare ut på markedet igjen.

Takker! Tror dette skal gå greit, Jeg har ikke vært mye alene eller singel. Er 26 år nå, så var kanskje på tide. Kjenner at det er godt det og. Vise familie og venner at jeg faktisk klarer meg alene også

Det nytter ikke at vi sitter hjemme å depper, mens eksen har det superfint ( isåfall har min eks det, i følge han). Vi må komme oss på beina. Jeg merker blant annet at gutter tar mer kontakt med meg på byen enn for bare 2 måneder siden, Da var jeg i deppe humør og smilet satt langt inne. Nå koser jeg meg på byen og er meg selv