Reiser uten samboer

[Gjest Blid]

Hei dere

Jeg jobber på en slik måte at jeg gjennom året har vesentlig mere ferie enn min samboer. I tillegg har jeg ikke ansvar for barn, mens han har et barn på full tid. Han har for eksempel aldri barnløse helger, kun en og annen helg hvor barnet overnatter hos venner, men da må man jo likevel være hjemme og følge opp barnet.

Jeg har mange venninner og mange interesser, noe som gir meg mange gleder. Jeg reiser en del uten samboer gjennom året - siden oktober har jeg vært på en 12-dagers sydentur med en venninne, 2 femdagers storbyferier sammen med andre venner, 2 byturer med henholdsvis en og to overnattinger i en radius av 30 mil hjemmefra, og en fornøyelses/jobbtur med bare en overnatting. Nå reiste min sydenvenninne igjen sydover, og her hjemme ble jeg så pakket full av dårlig samvittighet, at selv om jeg har fri, ble jeg hjemme.

Min samboer snakker om at jeg "får reise" på alle disse turene, mens jeg selv bare har tenkt at det er en selvfølge. Vi er godt voksne (40-årene), har romslig økonomi, jeg kom inn i bildet for bare et par år siden, og føler ikke at jeg bør stå til rette for han, når det gjelder reisingen min. Jeg har for øvrig forsøkt å få han med på tur, men han prioriterer det ikke.

Er det jeg som ikke er på nett, når det gjelder hva som er OK i et forhold? Eller kan jeg med god samvittighet fortsette som før?

[AnonymBruker]

Akkurat samma greia hjemme hos oss, bare jeg er student og han i full jobb(aldri fri). Jeg har reist kanskje 3-5 ganger i året med venninner uten han (har gjort det i flere år), men han har også begynt å reagere på dette i det siste. Skjønner at det er kjipt å bli værende hjemme når jeg er ute å reiser, men når man har mulighet så hvorfor ikke.. Jeg sier: fortsett å reis og kos deg på tur! Han har valgt å få barn, du har ikke barn og har naturligvis muligheten til å reise mer. Jeg synes ikke han kan forvente at du blir hjemme når du har mulighet til å reise så mye, du er bare utrolig heldig

Anonymous poster hash: 75de7...7f4

[Anglofil]

For meg er det helt naturlig å reise alene selv om jeg er gift. Så lenge mannen ikke er like glad i å reise som meg synes jeg det faktisk må være lov, og så lenge det heller ikke går utover våre felles planlagte ferier.

Jeg synes man overhodet ikke skal ha dårlig samvittighet, med mindre man planlegger aleneturer til fordel for partner hele tiden. Hvilket ikke er mitt inntrykk her. Det at man er sammen betyr ikke at man må gjøre ting sammen hele tiden.

Mvh Yvonne

[Gjest Hoolahopp]

Jeg er en som står på andre siden og ser.

Samboeren min er ofte ute og reiser, vi har kun vært på en tur sammen (vi har vært sammen i fire år). Jeg har OK økonomi, men jobben min og andre ting gjør at jeg krever litt mer planlegging og organisering for å få dratt.

Jeg har et stort ønske om å kunne være like spontan som han, for han er ikke "vant" med å planlegge reiser, tar ting på sparket med maks et par ukers planlegging.

Han har også spurt om jeg vil være med, men jeg må takke nei så lenge det er kort varsel, og det jeg føler jeg mangler fra han er forståelse. Og kanskje at jeg er "uviktig" nok for ham, til at han kan ta seg litt tid til å planlegge noe med meg.

Senest inngår spurte jeg om vi kunne ta en tur til Gdansk til vinteren, men han sa nei og argumenterte med at han ikke hadde penger til det. Jeg sa at om vi planla litt nå, og sparte frem til reisen så ville det ikke bli veldig dyrt å leve der, men det fungerer ikke for ham -det stangerer.

[Anglofil]

Jeg er en som står på andre siden og ser.

Samboeren min er ofte ute og reiser, vi har kun vært på en tur sammen (vi har vært sammen i fire år). Jeg har OK økonomi, men jobben min og andre ting gjør at jeg krever litt mer planlegging og organisering for å få dratt.

Jeg har et stort ønske om å kunne være like spontan som han, for han er ikke "vant" med å planlegge reiser, tar ting på sparket med maks et par ukers planlegging.

Han har også spurt om jeg vil være med, men jeg må takke nei så lenge det er kort varsel, og det jeg føler jeg mangler fra han er forståelse. Og kanskje at jeg er "uviktig" nok for ham, til at han kan ta seg litt tid til å planlegge noe med meg.

Senest inngår spurte jeg om vi kunne ta en tur til Gdansk til vinteren, men han sa nei og argumenterte med at han ikke hadde penger til det. Jeg sa at om vi planla litt nå, og sparte frem til reisen så ville det ikke bli veldig dyrt å leve der, men det fungerer ikke for ham -det stangerer.

For meg blir dette litt annerledes, for her har jo du faktisk lyst til å reise, det er en ting, og din samboer virker som han ikke tar hensyn til deg og din situasjon. Det vil si: han prioriterer sine turer over turer sammen med deg. For meg virker det hensynsløst.

Det er ikke til å legge skjul på at jeg elsker mine alenereiser til London uten mannen, mest fordi jeg da kan shoppe i fred og bare slappe av, ha egentid. Men jeg legger jo ikke turen opp slik at den blir en erstatning for turer vi kan ha sammen. Med andre ord: de turer jeg tar alene er turer jeg uansett vet mannen ikke vil være med på (han hater shopping) eller på tidspunkt han uansett ikke kan reise. Men hvis han da ikke kan reise så planlegger vi gjerne en tur sammen senere det året. Nå liker jeg å planlegge lang tid i forveien, derfor blir det sjelden et problem.

Mvh Yvonne

Endret 17. juni 2013 av Yvonne

[Majott]

Hei dere

Jeg jobber på en slik måte at jeg gjennom året har vesentlig mere ferie enn min samboer. I tillegg har jeg ikke ansvar for barn, mens han har et barn på full tid. Han har for eksempel aldri barnløse helger, kun en og annen helg hvor barnet overnatter hos venner, men da må man jo likevel være hjemme og følge opp barnet.

Jeg har mange venninner og mange interesser, noe som gir meg mange gleder. Jeg reiser en del uten samboer gjennom året - siden oktober har jeg vært på en 12-dagers sydentur med en venninne, 2 femdagers storbyferier sammen med andre venner, 2 byturer med henholdsvis en og to overnattinger i en radius av 30 mil hjemmefra, og en fornøyelses/jobbtur med bare en overnatting. Nå reiste min sydenvenninne igjen sydover, og her hjemme ble jeg så pakket full av dårlig samvittighet, at selv om jeg har fri, ble jeg hjemme.

Min samboer snakker om at jeg "får reise" på alle disse turene, mens jeg selv bare har tenkt at det er en selvfølge. Vi er godt voksne (40-årene), har romslig økonomi, jeg kom inn i bildet for bare et par år siden, og føler ikke at jeg bør stå til rette for han, når det gjelder reisingen min. Jeg har for øvrig forsøkt å få han med på tur, men han prioriterer det ikke.

Er det jeg som ikke er på nett, når det gjelder hva som er OK i et forhold? Eller kan jeg med god samvittighet fortsette som før?

Har han ikke lyst til å reise i det hele tatt? Kanskje han også kunne tenkt seg en guttetur?

Hva gjør dere i ferier, f.eks?

[Gjest Blid]

Hei igjen. trådstarter her

Vi reiser langt, og drar på fine ferier sammen, når han har fri. Det han ikke har anledning til/prioriterer er langweekender rundt omkring. Da er det bare hytta som gjelder, eller være hjemme med barnet, Han har anledning til å få barnevakt, slik at han kan bli med på tur av og til, men han velger å ikke gjøre det.

Jeg hører ingenting om at han kunne tenke seg en guttetur, utover en tur på byen i ny og ne. En sjelden gang er det weekendturer på jobb, og da reiser han.

[Anglofil]

Da ser jeg virkelig ikke dette som et problem, og jeg ville gjort det samme som deg ts. Du skal ikke straffes for at han ikke velger å reise på turer alene.

Mvh Yvonne

[Gjest Marmot]

Det handler vel ikke om straff, nødvendigvis, men om å velge en partner man er kompatibel med. Jeg ville ikke hatt en mann som reiste bort så mye, fordi jeg ønsker en mann som har samme livsstil som meg. Jeg vil heller på hyttetur/telttur og lange vandringer på fjellet enn på storbyweekend, og jeg kunne aldri levd med en mann som ikke var kompatibel på det området. Men nå er jo TS sin mann selv ansvarlig for kvinnen han har valgt, så TS skal uansett ikke ha dårlig samvittighet.

[Anglofil]

Det handler vel ikke om straff, nødvendigvis, men om å velge en partner man er kompatibel med. Jeg ville ikke hatt en mann som reiste bort så mye, fordi jeg ønsker en mann som har samme livsstil som meg. Jeg vil heller på hyttetur/telttur og lange vandringer på fjellet enn på storbyweekend, og jeg kunne aldri levd med en mann som ikke var kompatibel på det området. Men nå er jo TS sin mann selv ansvarlig for kvinnen han har valgt, så TS skal uansett ikke ha dårlig samvittighet.

Nettopp. Poenget er vel at hun blir pakket på dårlig samvittighet, og det er det jeg legger i straff. Eller "straff". Jeg regner med at man skjønner hva jeg mente.

Mvh Yvonne