Når barnevernet henlegger, men det fortsatt er grunn til bekymring?

[AnonymBruker]

Hva gjør man da?

Jeg har meldt bekymring angående barnas mor 2 ganger. De fant grunner til bekymring, men jeg tror også de trodde på bortforklaringene hennes om at jeg var ute etter å ta henne etter skilsmissen. Hun ble tilbudt hjelp, men avslo. Da måtte de bare trekke seg ut.

Nå har de vært utsatt for omsorgssvikt igjen, og jeg har sendt inn enda en bekymring. Jeg føler det som om jeg maser på de. Hva skal jeg gjøre?

Vi har vært i retten flere ganger.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

[AnonymBruker]

Med så lite info, så er det umulig for oss å gi deg noe svar på hva du bør gjøre. Hva slags omsorgsvikt er det snakk om? Har du bevis for at det har skjedd?

Anonymous poster hash: d0714...3ec

[AnonymBruker]

Ja, jeg har bevis.

Det er snakk om psykisk vold og innblanding av barn i konflikter.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

[AnonymBruker]

Hva gjør man da?

Jeg har meldt bekymring angående barnas mor 2 ganger. De fant grunner til bekymring, men jeg tror også de trodde på bortforklaringene hennes om at jeg var ute etter å ta henne etter skilsmissen. Hun ble tilbudt hjelp, men avslo. Da måtte de bare trekke seg ut.

Nå har de vært utsatt for omsorgssvikt igjen, og jeg har sendt inn enda en bekymring. Jeg føler det som om jeg maser på de. Hva skal jeg gjøre?

Vi har vært i retten flere ganger.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

Du skriver dere har vært i retten flere ganger. Regner med at det gjelder konflikt vedr. barnefordeling. Og at du ønsker omsorg for barna dine. Hvis det er tilfelle, må jeg spørre hva har retten lagt til grunn for at du ikke har fått omsorgen, hvis der foreligger omsorgssvikt fra mors side?

Anonymous poster hash: df540...d10

[AnonymBruker]

Om du mener det er så ille, så bør du avtale en time med BV. Forklar hva du mener på en ordentlig måte uten å virke hevngjerrig.

Bekymringsmeldinger får de masser av og da spesielt av sjalue ekser, mye bedre å sette seg ned med dem som en voksen, bekymret person

Lykke til!

Anonymous poster hash: d0714...3ec

[AnonymBruker]

Du skriver dere har vært i retten flere ganger. Regner med at det gjelder konflikt vedr. barnefordeling. Og at du ønsker omsorg for barna dine. Hvis det er tilfelle, må jeg spørre hva har retten lagt til grunn for at du ikke har fått omsorgen, hvis der foreligger omsorgssvikt fra mors side?

Anonymous poster hash: df540...d10

Om du mener det er så ille, så bør du avtale en time med BV. Forklar hva du mener på en ordentlig måte uten å virke hevngjerrig.

Bekymringsmeldinger får de masser av og da spesielt av sjalue ekser, mye bedre å sette seg ned med dem som en voksen, bekymret person

Lykke til!

Anonymous poster hash: d0714...3ec

Jeg har jo vært i kontakt med de to ganger før, og har hatt flere møter. De vet at jeg ikke er ute etter hevn, men de får ikke ungene til å snakke siden de har snakket før og mora fikk vite alt.

Jeg er fornøyd med utfallet av rettssakene, men hun saboterer hvert eneste punkt. Hun har satt barna i en voldsom lojalitetskonflikt. Jeg har prøvd å samarbeide med henne på alle punkter, men hun hater meg etter bruddet og gjør hva hun kan for at ungene skal hate meg like mye.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

[AnonymBruker]

Jeg har lært en ting etter ett bittert brudd, og det er å aldri stole på den parten som prater dritt om den andre.

Her har dere en jobb å gjøre og den som kan hjelpe er familievernkontoret. Ikke bland BV inn i en situasjon som bør takles av foreldrene. Når du sier at hun prøver å sabotere og få ungene til å hate deg, så viser det bare hva slags tankegang du har. Du hater henne mest sannsynlig like mye, men dere må få til ett samarbeide.

Anonymous poster hash: d0714...3ec

[AnonymBruker]

Jeg har lært en ting etter ett bittert brudd, og det er å aldri stole på den parten som prater dritt om den andre.

Her har dere en jobb å gjøre og den som kan hjelpe er familievernkontoret. Ikke bland BV inn i en situasjon som bør takles av foreldrene. Når du sier at hun prøver å sabotere og få ungene til å hate deg, så viser det bare hva slags tankegang du har. Du hater henne mest sannsynlig like mye, men dere må få til ett samarbeide.

Anonymous poster hash: d0714...3ec

Det stemmer ikke. Jeg hater henne overhodet ikke. Det er mange år siden skilsmissen, og jeg har gått videre og stiftet ny familie. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at hun også kan gi slipp på bitterheten og heller leve et godt liv. Det jeg vil er at ungene mine skal ha det bra, og det har de ikke.

Familievernkontoret har vi vært på hele 4 ganger, men det er helt nytteløst. De har ingen makt, ingen evne til å skjære igjennom. 4 mislykkede meklinger som har endt i at mor har tilsist sittet i stolen og brølt så spyttet føyk og mekler har avsluttet.

Det jeg prøver å få dere til å forstå er at det ikke å prate dritt når jeg melder henne til barnevernet. Tror dere jeg synes det er greit å gjøre det? Jeg håper dere skjønner at det ikke alltid trengs to for å holde vedlike en konflikt, for det holder med at en nekter plent å samarbeide og stiller helt urimelige krav.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

[AnonymBruker]

Jeg er fornøyd med utfallet av rettssakene, men hun saboterer hvert eneste punkt. Hun har satt barna i en voldsom lojalitetskonflikt. Jeg har prøvd å samarbeide med henne på alle punkter, men hun hater meg etter bruddet og gjør hva hun kan for at ungene skal hate meg like mye.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

Hvis mor saboterer, så er der vel grunnlag for ny rettsak. Spesielt hvis du er så bekymret for barna dine, så bør du selv ordne opp i det, ved å be om full omsorg via retten.

Barneverntjenesten har begrensede muligheter, hvis mor ikke ønsker frivillig hjelp og der ikke er grunnlag for omsorgsovertagelse. Regner heller ikke med at du ønsker sistnevnte, da det er bedre for barna at du får omsorgen enn at andre overtar omsorgen. Barneverntjenesten har ikke myndighet til å overføre omsorgen fra mor til deg. Ser derfor ut som ny rettsak er det beste, hvis barna dine ikke får god nok omsorg hos mor. Dvs. du bør ta ansvar for at barna dine skal få det bedre.

Anonymous poster hash: df540...d10

[AnonymBruker]

I virkeligheten er ikke det så lett at jeg bare kan ta over omsorgen. Jeg håper dere skjønner det. At mor ikke gir god omsorg er faktisk ikke nok.

Hun fikk beholde huset og ungene bor i nærmiljøet der de har vokst opp. De vil ikke flytte derfra, men de trives heller ikke hos mor. En av de ville flytte til meg, men hun fikk så utrolig mye trøbbel med mora. Barnevernet vet om dette også og mor fikk kritikk for måten hun hadde håndtert ting på.

Ungene er dradd mellom å ville bo der de har vokst opp, moras sinne om de sier henne imot og å ville bo hos meg der det er stille og rolig. Jeg tror ikke de tør å si henne imot eller vitne om at de vil bo her i en eventuelt ny rettssak.

Jeg tror likevel at de kan få det bedre om mor får oppfølging og det blir satt igang tiltak for å hjelpe de på skolen, riktig ernæring, konflikthåndtering, sinnemestring osv. Hvis jeg ikke kan ha de her hos meg så må jeg kjempe for at det ihvertfall får det bedre der de er!

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

[AnonymBruker]

Hva består denne psykiske volden i, og hvor gamle er barna?

Anonymous poster hash: 1f2aa...00a

[AnonymBruker]

Hva består denne psykiske volden i, og hvor gamle er barna?

Anonymous poster hash: 1f2aa...00a

Nedvurderinger, brøling, ukontrollert sinne, silent treatment, baktaling, løgner, benektelser, kritikk, ørefiker, straff for ting de ikke har gjort. Det er noen eksempler. De er over 12.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

[AnonymBruker]

Her kontaktet far BV for å klage over at tenåringen fikk drikke litt Cola hjemme. I tillegg til masse annet piss, og endte med å bli undersøkt med mistanke om å pleie konflikten selv.

Anonymous poster hash: 1f2aa...00a

[AnonymBruker]

Her kontaktet far BV for å klage over at tenåringen fikk drikke litt Cola hjemme. I tillegg til masse annet piss, og endte med å bli undersøkt med mistanke om å pleie konflikten selv.

Anonymous poster hash: 1f2aa...00a

Det er ikke greit.

Når jeg meldte så hadde jeg flere samtaler med barnevernet der de ville avdekke om dette var en skilmissekonflikt eller om det var reell grunn til bekymring. De fant ut det siste, og det var en halv seier. Nå er det svar på hvitt at hun ikke er en god nok mor, men likevel blir ingenting gjort og hun kan si nei til oppfølging med resultat at saken bare henlegges.

Ingenting har skjedd. Ingenting har blitt bedre.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

[AnonymBruker]

Nedvurderinger, brøling, ukontrollert sinne, silent treatment, baktaling, løgner, benektelser, kritikk, ørefiker, straff for ting de ikke har gjort. Det er noen eksempler. De er over 12.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

Om barna er over 12 år så kan de selv velge hvor de ønsker å bo. Hva sier de til dette da?

Anonymous poster hash: d0714...3ec

[Sugar&Spice]

Om barna er over 12 år så kan de selv velge hvor de ønsker å bo. Hva sier de til dette da?

Anonymous poster hash: d0714...3ec

De kan ikke selv velge, men de har krav på å bli hørt i prosessen.

[AnonymBruker]

Om barna er over 12 år så kan de selv velge hvor de ønsker å bo. Hva sier de til dette da?

Anonymous poster hash: d0714...3ec

Se svaret mitt lengre opp.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2

[Kontormus]

Ja, det legges stor vekt på hva barn over 12 år mener selv. Er de over 16 så kan de i praksis bestemme selv hvem de vil bo hos.

Men aner at de er redd for moren, og for hvordan hun vil reagere hvis de går mot hennes mening?

En liten tilføyelse: Barn over 15 er hos BV selvstendig part, og de forholder seg til hva 15-åringene selv forteller.

Endret 17. juni 2013 av Kontormus

[AnonymBruker]

De kan ikke selv velge, men de har krav på å bli hørt i prosessen.

Du har helt rett

Anonymous poster hash: d0714...3ec

[AnonymBruker]

Ja, det legges stor vekt på hva barn over 12 år mener selv. Er de over 16 så kan de i praksis bestemme selv hvem de vil bo hos.

Men aner at de er redd for moren, og for hvordan hun vil reagere hvis de går mot hennes mening?

Takk. Du skjønner hva jeg prøve å si.

De kommer til å få en uant mengde trøbbel om de sier at de vil flytte, og det har jo skjedd en gang før. Jeg tror det skremt de fra å tenke tanken engang. Og de vil jo gjerne få bo der de vokste opp, og det skjønner jeg også.

Det jeg gjør nå er å prøve å skaffe de hjelp der de bor. Det er det beste jeg kan gjøre nå. Er overhodet ikke sikkert at en ny opprivende rettssak er til beste for barna. Og hvis jeg taper, da er ingenting bedre. Tvert imot vil skyttergraven være enda dypere.

Anonymous poster hash: 5063c...ca2