er det meg eller han som er urimelig?

[AnonymBruker]

trenger litt hjelp fra andre som ser situasjonen utenfra.

Vi har tre barn på 6 år, en på 3 og en baby på 5 mnd. Vi er flyttet i nytt hus som trenger litt opppussing ute, men ikke sånn at det må gjøres med en gang. Mannen min vil jobbe ute i helgene og gjøre det ferdig, mens jeg er mer interessert i å være sammen alle sammen og at jeg slipper å ha alle barna alene nå i denne babyperioden. Jeg er sliten av lite søvn og jeg tar hver natt alene, for jeg vil at han skal få sove ut (jeg tåler lite søvn bedre enn han). Jeg syns det er vitkig at jeg får hentet meg inn i denne perioden, det syns han også, men tror ikke han klarer å se hvor mye jeg gir av meg selv iforhold til å ha de natt og dag.

Nå er vi "uvenner" fordi han mener det alltid blir bråk og at han ikke får jobbe ute i fred uten at jeg ber om hjelp inne når det topper seg med ungene.

Hvem er urimelig her?

Anonymous poster hash: 2deb0...ae1

[AnonymBruker]

Du tjerner ingenting på å ofre deg ved å ta alt dag og natt når det faktisk betyr at du blir utslitt. Jeg synes ikke du er urimelig som krever at han faktisk stiller opp og ikke bare gjør det han har mest lyst til. Nå skal det sies at jeg har opplevd ekstrem søvnmangel, jeg ble faktisk veldig syk til slutt. Mannen var "blind og døv", men til slutt (etter noen sammenbrudd hos meg...) innså han muligens at han heller ikke var tjent med at jeg ble sykere. Det tok likevel godt over 2 år før han frivillig tok ungene så jeg fikk sovet en natt, inntil da var det stadige bortforklaringer om hvorfor han ikke stilte opp (skjønte ikke, var så trøtt, den andre senga ikke like godt blablabla)...

Anonymous poster hash: a92d3...837

[AnonymBruker]

å,takk for svar. Han sier jo at han gjør det ute for begges skyld, og det er jo sant....men form min del er det bare sånn estetiske ting som gjenstår og det syns jeg fint kan la vente på seg til situasjonen ikke er så kaotisk lenger med baby i hus osv. Godt at noen forstår meg, det er så deilig. Jeg er lei meg og aner ikke om jeg er dårlig mor som ikke tar nok ansvar og ofrer nok, eller om jeg fortjener at han tar litt ansvar.

Anonymous poster hash: 4a665...c3f

[Yesterday]

Jeg har selv vært utbrent pga søvnmangel og det er ikke bra for helsa. Sett dere ned og prat sammen. Kan du inngå et komprimiss som går bra for deg så gjør det, hvis ikke bør han ta hensyn til deg. Og han bør absolutt hjelpe til om natten.

[Vera Vinge]

Jeg syns det høres ut som en dårlig løsning å gjøre det som han foreslår, dersom det fører til at en av dere blir helt utslitt. Så jeg skjønner deg godt som vil vente med det ute, når du har slitsomme dager med barna i denne perioden med baby. På den annen side, skjønner jeg ikke hvorfor du tar alle netter, når du blir så sliten av det, selv om du sier du tåler det bedre enn ham. Om situasjonen var helt fastlåst, ville jeg vel foreslått et kompromiss, hvor jeg sa at det er greit å ta en sjau med det ute nå, men at dere må dele på nettene om du skal orke dagene med alle barna alene. Eller, diskutere dere fram til om han kan ta noe ute, men ikke alt akkurat nå. Når dere er så langt fra hverandre vedr. hva dere ønsker, må dere jo prøve å komme hverandre i møte på halvveien et sted, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Det må jo gå an å finne en balanse et sted, det må ikke være enten eller og sort-hvitt. Skjønner godt du blir sliten om du har 3 små barn helt alene:S Du kan jo foreslå å bytte rollene? Du går ut å jobber med huset hele dagen så får han passe ungene, og se hva som skjer da

Men sett dere ned, prøv å ikke legge skyld på hverandre, men heller finne en løsning. Kanskje venner og familie kan hjelpe med barnepass?

Anonymous poster hash: 30430...87c

[kaprifolen]

Han er urimelig. Spedbarnstiden er unntakstilstand.

[Stinelin]

Jeg synes også han er urimelig. Søvn er så utrolig viktig, jeg mener det er et primærbehov som bør prioriteres like høyt som mat og drikke, så langt det lar seg gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere begge er "urimelige" - dere har begge tatt avgjørelsen om å flytte inn i et hus med behov for oppussing samtidig som dere har spedbarn, og har ikke diskutert og avklart dette på forhånd.

Hadde dere to gjort det ville enten du kunne utsatt flytting/valgt en bolig som ikke trengte oppussing, eller, han kunne vært forberedt på at han måtte vente noen måneder med arbeidet.

Dere har begge kommunisert veldig dårlig - og ingen av dere har skjønt den andres behov.

Jeg forstår godt din situasjon, men jeg tipper også han blir helt gal av tanken på å ikke få gjort ting ferdig - han ser sikkert for seg at da blir det "aldri" gjort, og føler nok at du ikke setter pris på hans innsats som jo er betydelig den også, akkurat som din.

Dere krangler fordi dere begge blir slitne - det er nok ikke bare du eller bare han.

Så: løsningen er at dere må snakke sammen om å komme til et kompromiss hvor dere begge får "viljen" - dere ha selv satt dere i denne posisjonen uten å snakke om det først.

Barna ordner ikke seg selv, det gjør heller ikke et hus med oppussingsbehov.

Anonymous poster hash: 595c6...979

[AnonymBruker]

Vi er litt i samme situasjon som dere - bare et barn mindre. Mannen min vil gjerne også gå ute og stelle i hagen. Sikkert godt for ham å få koblet av med hagearbeid, for det er slitsomt med småbarn i helgen. Jeg pleier å si at det er kjempefint at du jobber i hagen, og da kan du jo ta med treåringen ut samtidig. Så er jeg inne med babyen, og han som er ute, har også ansvar for treåringen (som klarer å leke litt selv, eller "hjelpe til" med småtteri.)

Han skjønner heldigvis at det ikke er bare bare for meg med babyen og treåringen, og spør som oftest om det er greit at han jobber i hagen en times tid.

Anonymous poster hash: 5ce49...ec3

[Sugar&Spice]

Er det snakk om hele dagen når han går ut i hagen, eller bare et par timer i løpet av dagen?

Om det er hver helg hele tiden skjønner jeg godt at du blir sliten. Men om det er en eller to timer i løpet av en dag syns jeg ikke det burde være noe problem.

Jeg skjønner godt at du er sliten, to barn pluss et spedbarn er ikke bare-bare! Men kanskje mannen kobler av og henter ny energi når han er ute i hagen? Du sier ikke noe om det, nemlig...

[AnonymBruker]

Jeg synes kanskje det virker veldig svart hvitt slik du forklarer situasjonen. Er han ute å jobber på huset fra kl 07 om morgen og til 22 på kvelden er jeg enig med deg, men jobber han 7 timer på huset og har "fri" ellers synes jeg ikke han er urimelig. Enig med hun over som skriver at dere begge er urimelige. Huset trenger en eller annen form for vedlikehold og nå er tiden for å gjøre det. Men jeg skjønner ikke helt at ikke 6 åringen kan være ute med han? 6 åringen her klarer fint å leke alene noen timer ute når jeg klipper gress, luker og diverse annet. Vi flytter i nytt hus i juli og kommer i samme situasjon som deg. Jeg blir "alene" med 3 barn på 6,2 og en baby på 3 måneder + 2 uker med et bonusbarn på 9 i tillegg. Men vi har prata om dette på forhånd og blitt enige om hvordan vi løser det.

Anonymous poster hash: 93877...4f2

[AnonymBruker]

trenger litt hjelp fra andre som ser situasjonen utenfra.

Vi har tre barn på 6 år, en på 3 og en baby på 5 mnd. Vi er flyttet i nytt hus som trenger litt opppussing ute, men ikke sånn at det må gjøres med en gang. Mannen min vil jobbe ute i helgene og gjøre det ferdig, mens jeg er mer interessert i å være sammen alle sammen og at jeg slipper å ha alle barna alene nå i denne babyperioden. Jeg er sliten av lite søvn og jeg tar hver natt alene, for jeg vil at han skal få sove ut (jeg tåler lite søvn bedre enn han). Jeg syns det er vitkig at jeg får hentet meg inn i denne perioden, det syns han også, men tror ikke han klarer å se hvor mye jeg gir av meg selv iforhold til å ha de natt og dag.

Nå er vi "uvenner" fordi han mener det alltid blir bråk og at han ikke får jobbe ute i fred uten at jeg ber om hjelp inne når det topper seg med ungene.

Hvem er urimelig her?

Anonymous poster hash: 2deb0...ae1

Dere kan da få til dette fint?

Han står opp med barna i helgene (lør og søn) så du får sovet lenge, så tar han med de elste barna ut hele dagen lørdag og søndag og de herjer og "hjelper" pappa så de blir slitne og sovner ved middagsbordet. Synes situasjonen høres helt super ut. Barn trenger å se voksne gjøre normale hverdagsting og være en del av dette uten å bli "lekt med" hele tiden, så å ta de med så de ser hvordan en maler, planerer, sager, planter etc er supert!

Om du føler at du og babyen også vil være med så kan dere jo arrangere piknikk eller griller pølser til lunsj?

Om du mener at mannen forventer å få gjøre ting mens barna holdes unna han så vil jeg bare si: DET er dårlig pappa det!

Anonymous poster hash: 51db3...48a