jeg gjorde noe galt! Blir kvalm av meg selv.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har det så utrolig bra, men vi har så og si aldri sex, fordi han ikke vil/orker eller whatever. Dette har gjort til at jeg hele tiden søker oppmerksomhet fra han og egentlig alle andre, har aldri vært utro, gått over streken eller noe, men har begynt å like de lange blikkene og flørtete kommentarene før jeg alltid forteller at jeg er lykkelig med kjæresten min, og at det ikke er noe sjanse for at jeg gjør noe (som regel på byen da)

Men i går kveld var jeg ute med venner, og kjæresten var hjemme. Han har vært avvisende og opptatt hele tiden, og jeg følte meg nedprioritert og på en måte ensom. Så tilfeldigvis møtte jeg på en gammel flørt fra en stund siden (før jeg og kjæresten ble sammen) og det ble en veldig gnist med en gang, så vi sto og pratet mye, delte en sigg og danset litt og drakk vodka bak buskene, og jeg følte meg plutselig så levende igjen. Jeg hadde det morsomt, var glad og vi lo masse. Jeg gjorde INGENTING med han, ikke noe småbeføling, kyssing eller noe. Var ikke en sånn veldig flørtende stemning, men jeg merket jo at gnisten var der fra da vi holdt på.

Så blir jeg veldig full, og vi bestemmer oss for å ta følge hjem siden vi bor på samme side av byen. Så husker jeg ikke helt hvordan det endte, men jeg ble med opp til han for å hente noe. Og jeg ble der i 3 timer eller noe, vi gjorde ingenting, satt bare å pratet om livet og drakk rødvin. Det hele var bare helt uskyldig og morsomt, så når jeg skulle hjem fikk jeg plutselig en stor stikk av at jeg føler jeg sviktet kjæresten min. Jeg begynte å gråte og fikk kjempe vondt i magen.

Jeg har sittet med dårlig samvittighet i hele dag. Føler meg så jævlig. Blir kvalm av å tenke på det hele. Føler det nesten som utroskap- er det det? Vi gjorde ikke noe, men VET at det jeg gjorde var uakseptabelt.. Har ikke fortalt kjæresten min om det, jeg vet han aldri får vite om det, og siden jeg ikke var utro, og den samvittigheten jeg har i dag gjør at jeg er ti tusen prosent sikker på at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen..

Vet ikke hva jeg ville med dette, få litt kjeft av dere kanskje? Noen meningen eller innspill, eller noen som har gjort noe av det samme?

Føler meg som en skikkelig råtten person. Han fortjener bedre enn dette, og jeg kommer aldri ALDRI til å gjøre noe sånn igjen. Selv om vi ikke fysisk gjorde noe, og det var ikke flørting i luften...

Anonymous poster hash: 02b0e...34f

[Gjest Svampebob1]

Jeg tenker at du har behov du ikke får dekt... Og at dette var et signal om et problem du og kjæresten din har. I stedet for å få dårlig samvittighet for noe du ikke gjorde, så ta dette til følge og gjør noe med problemet.

Neste gang kan det tenkes du går all the way med noen.. Og da kommer du faktisk til å ha noe å angre på! Får han vite det, så sårer du han skikkelig hardt i tillegg.

[kareen]

Du satt alene i leiligheten med en gammel flørt i 3 timer på lørdagskvelden? Det går i hvert fall over grensen for hva jeg hadde tillatt, og jeg hadde ansett det som emosjonell utroskap, siden det var såpass intimt. Uansett så burde du fortelle han det, og la han ta det valget han vil. Samvittigheten din gnager deg i stykker hvis du ikke sier noe.

Jeg vet 90 % av KG er uenige med meg, og mener at man kan være bff med en mann uten å være utro. Men for meg så skal mannen være den man har intime kvelder med.

[AnonymBruker]

Du satt og pratet og det var alt?

Det er IKKE utroskap, slapp av!

Og den kjæresten din skulle hatt et spark bak.

Anonymous poster hash: 13479...afd

[Gjest Bud]

Du bør ha dårlig samvittighet!

Føl deg helt jævlig nå så kanskje du slipper å være utro.

[AnonymBruker]

Ts her.

Ville bare legge til at det ikke var noe intimt over det, en gammel gnist men jeg var aldri i nærheten av å gjøre noe, tanken slo meg ikke heller. Var ikke sånn at jeg satt og tenkte at jeg ville ta på han, kysse han og lukte han liksom, var bare sånn å-så-morsomt-å-se-deg-igjen-la-oss-ha-det-gøy-som-venner.

Vil ikke forsvare hva jeg gjorde, jeg VET det var galt, vil bare ikke at det skal misforståes. Jeg tror det var derfor jeg ikke tenkte på at det var galt før jeg gikk hjem og fikk tankene for meg selv...

Anonymous poster hash: 02b0e...34f

[AnonymBruker]

Det der er ikke utroskap. Slapp helt av. Du pratet med en venn og det er ingen ting galt i dette. Tvert imot er det helt naturlig. At man brått ikke kan snakke med venner mer, fordi man er i et forhold, er galskap.

Men at du reagerer slik du gjør, må være at du har det ganske kjipt i forholdet ditt. Fortell din samboer at du føler deg lite verdt i forholdet. At du ikke trives slik tingene er nå. Så får han enten få ut finger'n og se deg for den du er, eller slippe deg fri.

Anonymous poster hash: ffab4...7e6

[Sweet77]

Meningen med forhold er at du skal ha det bra. Ikke at du skal være en "Mor Theresa" som ofrer alt og er der for den andre mens man ikke er lykkelig selv. Om man har det bra med den andre så kan man gå ganske langt i det å gi av seg selv, også uten å få noe igjen.

For å ha det bra så kan man ikke overse sine egne behov eller late som de ikke er der. Man kan heller ikke fjerne dem. Så om du trenger mer sex enn hva det er utsikter til å få til, så har dere egentlig et problem. Det er mulig du kan lære å leve med det, men det kommer til å koste deg og det kommer til å gjøre vondt, også over tid.

Så istedenfor å undertrykke det og til stadighet måtte motstå denne typen situasjoner, så bør du ta det alvorlig. For selv om dere to har det bra sammen, så høres det ikke ut som du som enkeltperson har det bra med sånn det er.

Hva du gjør med det vet ikke jeg, men jeg syns du skal tenke over dette og ikke bare feie det under teppet. Og jeg syns du skal tilgi deg selv. At du har problemer med det du gjorde viser i grunn bare at du er klar over at du har behov som forholdet ditt ikke dekker - og nå holder du mot deg selv at du en stakket stund fikk dem dekket. Ikke gjør det. Tenk heller over hva dette forteller deg om forholdet du er i.

[Gjest Røverdatter]

Hei TS! Vil gjerne fortelle deg noe lignende som skjedde meg meg. Jeg har vært i et forhold i 6 år. Mye var likt slik som dere hadde det. Så en gang når jeg skulle fly til ei vennine i Oslo, så traff jeg en mann ved siden av meg på flyet. Vi pratet i ett sett og jeg følte meg så verdifull og spesiell. Dette fikk meg virkelig til å tenke.. Tenkte veldig mye på denne mannen i ettertid fordi jeg synes det var så godt å få dekt behovene mine som jeg aldri fikk dekket av min kjæreste - nå eks. Endte med at han slo opp med meg for 1 uke siden og nå har jeg tatt opp kontakten med denne mannen jeg møtte. Viste seg at han hadde aldri sluttet å tenke på meg heller Var forferdelig å gå gjennom bruddet og det er det fortsatt - men tror nå at det var til det beste ...

[AnonymBruker]

Du satt alene i leiligheten med en gammel flørt i 3 timer på lørdagskvelden? Det går i hvert fall over grensen for hva jeg hadde tillatt, og jeg hadde ansett det som emosjonell utroskap, siden det var såpass intimt. Uansett så burde du fortelle han det, og la han ta det valget han vil. Samvittigheten din gnager deg i stykker hvis du ikke sier noe.

Jeg vet 90 % av KG er uenige med meg, og mener at man kan være bff med en mann uten å være utro. Men for meg så skal mannen være den man har intime kvelder med.

Emosjonelt utroskap å møte en venn og ha en lang samtale med ham? Lar du ikke kjæresten din snakke med andre venner, ev. gamle venner?

Anonymous poster hash: fb085...3ed

[Gjest Gjest]

Du satt alene i leiligheten med en gammel flørt i 3 timer på lørdagskvelden? Det går i hvert fall over grensen for hva jeg hadde tillatt, og jeg hadde ansett det som emosjonell utroskap, siden det var såpass intimt. Uansett så burde du fortelle han det, og la han ta det valget han vil. Samvittigheten din gnager deg i stykker hvis du ikke sier noe.

Jeg vet 90 % av KG er uenige med meg, og mener at man kan være bff med en mann uten å være utro. Men for meg så skal mannen være den man har intime kvelder med.

Vel, men nå har man emosjonelle forhold med andre enn sin kjære også.

[Red-Ruby]

Det at du hadde dårlig samvittighet betyr nok at det er en grunn til det..Om du gjorde noe feil eller ikke,vet jeg ikke,men du krysset din egen grense på en eller annen måte, og det forteller mye om forholdet.

Hva vil det si å være lykkelig i forholdet? Bare fordi dere har det fint sammen, ikke krangler og koser dere betyr det ikke at forhold er perfekt.

Det er ikke sånn at man skal erobre han/henne og etter å ha blitt kjæreste kan man "slutte å prøve" for nå har han jo deg "i boks"...Forhold krever arbeid hele tiden underveis også! Og det virker ikke som om dere er helt på samme nivå..Hva stopper deg fra å gå et skritt lengre neste gang feks?

Tror dere trenger å snakke om det først, før du forteller at du var med en gutt hjem for å snakke.

[Patronus]

Reagerer litt på denne setningen: ''Jeg og samboeren har det så utrolig bra, men vi har så og si aldri sex, fordi han ikke vil/orker eller whatever''

Det virker som om du ikke vet hvorfor han ikke vil ha samleie. Har dere snakket om det? For min del virker det som at han ikke dekker behovene du har, og det fikk du kjenne på igår. Du har ikke vært fysisk utro, men(sett fra mine øyne, ikke nødvendigvis hva du syns det er) emosjonell utroskap, som flere nevner her. Jeg foreslår at du åpner deg opp for han, og først forklarer at du kanskje føler deg ikke sett og deretter fortelle om hva du gjorde sammen med din tidligere flørt. Ikke for å lette på samvittigheten din, men for å gi han en bedre forståelse på hvordan ting er. Først og fremt og det aller største rådet jeg vil gi deg: Prat med han!

[kaffemor]

Jeg hadde ikke likt det om du var min kjæreste. Men utro var du ikke, og jeg hadde ikke slått opp på grunn av det.

[Gjest FrPdame]

Nei, du var ikke utro.

[Gjest KalleAnkas onkel]

Meningen med forhold er at du skal ha det bra. Ikke at du skal være en "Mor Theresa" som ofrer alt og er der for den andre mens man ikke er lykkelig selv. Om man har det bra med den andre så kan man gå ganske langt i det å gi av seg selv, også uten å få noe igjen.

For å ha det bra så kan man ikke overse sine egne behov eller late som de ikke er der. Man kan heller ikke fjerne dem. Så om du trenger mer sex enn hva det er utsikter til å få til, så har dere egentlig et problem. Det er mulig du kan lære å leve med det, men det kommer til å koste deg og det kommer til å gjøre vondt, også over tid.

Så istedenfor å undertrykke det og til stadighet måtte motstå denne typen situasjoner, så bør du ta det alvorlig. For selv om dere to har det bra sammen, så høres det ikke ut som du som enkeltperson har det bra med sånn det er.

Hva du gjør med det vet ikke jeg, men jeg syns du skal tenke over dette og ikke bare feie det under teppet. Og jeg syns du skal tilgi deg selv. At du har problemer med det du gjorde viser i grunn bare at du er klar over at du har behov som forholdet ditt ikke dekker - og nå holder du mot deg selv at du en stakket stund fikk dem dekket. Ikke gjør det. Tenk heller over hva dette forteller deg om forholdet du er i.

Å ikke få oppmerksomhet av kjæreste som er for opptatt = å ofre alt.....

Hvorfor i all verden kunne du ikke ha det så festlig med en venninne da TS? Det er nettopp der skoen trykker. Du hadde det ikke "å-så-morsomt-å-se-deg-igjen-la-oss-ha-det-gøy-som-venner" trivelig, for da hadde du ikke slitt med dårlig samvittighet. Du hadde den uanerkjente formen for sex med han, der du rasjonalliserer han som en guttevenninne i hodet ditt fordi han gir deg emosjonell stimuli som venninner ikke gjør, men du har høyere kvalitetskuk i sikte og vil derfor undertrykke tiltrekningskraften han har som mann, men det er definitivt seksuelle undertoner der og det er derfor du har dårlig samvittighet. Ja du har vært utro og du ska tilstå så typen din kan få velge om han vil fortsette med en sånn høyrisiko-jente som du for øyeblikket er.

Endret 16. juni 2013 av KalleAnkas onkel

[heidifrøkna]

Ser hva mange skriver her, er det slik at man ikke kan være med en person av det andre kjønn fordi man KAN være utro, det betyr ikke at man er det. Slik jeg ser det er det ingenting galt i å ha det morro med en av det motsatte kjønn. Kjønnet er uvesentlig, det er ingen regel som sier at man kun kan ha et forhold på noen som helst plan til et menneske av motsatt kjønn.

[Sweet77]

Å ikke få oppmerksomhet av kjæreste som er for opptatt = å ofre alt.....

Hvorfor i all verden kunne du ikke ha det så festlig med en venninne da TS? Det er nettopp der skoen trykker. Du hadde det ikke "å-så-morsomt-å-se-deg-igjen-la-oss-ha-det-gøy-som-venner" trivelig, for da hadde du ikke slitt med dårlig samvittighet. Du hadde den uanerkjente formen for sex med han, der du rasjonalliserer han som en guttevenninne i hodet ditt fordi han gir deg emosjonell stimuli som venninner ikke gjør, men du har høyere kvalitetskuk i sikte og vil derfor undertrykke tiltrekningskraften han har som mann, men det er definitivt seksuelle undertoner der og det er derfor du har dårlig samvittighet. Ja du har vært utro og du ska tilstå så typen din kan få velge om han vil fortsette med en sånn høyrisiko-jente som du for øyeblikket er.

Eller HUN kan velge om hun vil fortsette et forhold der hun savner vitale ting. Man er ikke forpliktet til å bli i et forhold bare fordi man har startet et.

Jeg skal fortelle deg hva som er høyrisiko. Det er å kjøre på avvisning og lite oppmerksomhet til den du er glad i over tid. Det burde en hver mann (og kvinne) i et forhold være klar over, kjæresten er ikke en hyllevare man plukker med seg fra butikken og har i sin besittelse til evig tid. Behandler man kjæresten sin sånn, så lider den andre, og lar det seg ikke fikse så er den naturlige konsekvensen at man da drar sin kos og finner på noe annet (om man har litt selvoppholdelsesdrift igjen i kroppen).

Og Nei, hun har ikke vært utro. Hun begynner bare å merke på kroppen konsekvensene av avvisningen, men likevel har hun faktisk holdt seg på matta. Det er bra det, skal jeg si deg. Så det hun bør gjøre er å ta en prat med ham, og ut fra resultatet av den bør HUN bestemme seg for om forholdet har en framtid eller ikke.

Og dette vet DU (selv om du prøver å innbille meg noe annet)

[kareen]

Emosjonelt utroskap å møte en venn og ha en lang samtale med ham? Lar du ikke kjæresten din snakke med andre venner, ev. gamle venner?

Anonymous poster hash: fb085...3ed

Vi snakker med hvem vi vil, men vi sitter ikke alene og drikker oss drita med det motsatte kjønn en hel lørdagkveld.

[AnonymBruker]

Ts her

Takk for alle svarene, føler meg litt bedre. Tok en prat med han om hvordan ting sto til mellom oss i mine øyne, først skjønte han ikke hva jeg mente, men da jeg fortalte at jeg drar til mamma i noen dager så vi kan ta en tenkepause begge to og finne ut om vi skal satse helt og fullt på forholdet vårt. Han ville egentlig ikke dette, men gikk med på det. Er ikke noe pause i forholdet, men en liten avstand.

Jeg tror ikke det blir slutt, tenker heller det blir en øyeåpner. Men hadde fremdeles vært fint å høre synspunkter på innlegget

Anonymous poster hash: 02b0e...34f