Forhold og forskjellig økonomi

[AnonymBruker]

Å gå inn i et forhold der økonomien og inntektene er helt motsatte. Dine meninger?

Anonymous poster hash: b4d81...2a0

[Chien]

Min mening er: Hva så?

Mulig jeg misforstår spørsmålet her, men... har virkelig økonomi så mye å si? Så lenge begge tjener sånn at man klarer seg, er det jo godt nok i massevis. Resten er bonus. Så kan man jo velge selv om man ønsker delt økonomi eller felles økonomi.

[Anglofil]

Ser ikke problemet med det så lenge man har nok til å kunne forsørge seg selv. Mannen og jeg har ulik inntekt, men vi har separat økonomi, noe som fungerer bra. Vi har en felles tankegang, hvilket betyr at den som har råd betaler for hva det nå måtte være.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

I utgangspunktet gjør det jo ikke noe.

Men la oss si at de har vidt forskjellig yrke. Han er kunstner og musiker og tjener knapt til en studenthybel og synes det er slik livet bør leves. Hun er utdannet innen økonomisk ledelse og har høy startlønn og forventer å tjene godt over millionen innen få år.

Hvem av dem setter boligstandard? Blir det villa eller hybelleilighet? Han har neppe råd til å bidra med noe i et stort hus. Ferier? Biler? Enten må de leve på to ulike plan med to ulike standarder, eller så må hun leve slik han har råd. Eller så må hun finansiere hans liv.

Vil neppe tro noen av alternativene gir harmoniske forhold om 10-12 år.

Anonymous poster hash: c7fd2...4e3

[Gjest bustyvel]

Vel, alt kan fungere. Kommer ann på hvor forskjellig den økonomiske tankegangen er. Om den ene parten sløser bort alt, tar forbrukslån og har betalingsanmerkninger, mens den andre parten er mer "ryddig",kan det kanskje gi mer gnisninger enn om begge tenker omtrent likt.

[Chien]

I utgangspunktet gjør det jo ikke noe.

Men la oss si at de har vidt forskjellig yrke. Han er kunstner og musiker og tjener knapt til en studenthybel og synes det er slik livet bør leves. Hun er utdannet innen økonomisk ledelse og har høy startlønn og forventer å tjene godt over millionen innen få år.

Hvem av dem setter boligstandard? Blir det villa eller hybelleilighet? Han har neppe råd til å bidra med noe i et stort hus. Ferier? Biler? Enten må de leve på to ulike plan med to ulike standarder, eller så må hun leve slik han har råd. Eller så må hun finansiere hans liv.

Vil neppe tro noen av alternativene gir harmoniske forhold om 10-12 år.

Anonymous poster hash: c7fd2...4e3

Det er sånt som man snakker om sammen og blir enige om. Om det er ekte kjærlighet og man virkelig vil tilbringe livet sammen, klarer man å finne en løsning.

Det er forsåvidt ikke såå vanskelig å komme frem til rettferdige løsninger på slikt heller. La oss si at kvinnen tjener mer enn mannen. Da kan hun betale mer på lånet, men til gjengjeld eie mer av huset slik at hun sitter igjen med mest dersom det skulle bli brudd. Så får de begge mulighet til å bo godt sammen, men de fortsatt har krav på hvert sitt alt etter hva de bidrar med På samme måten kan de bli enige om disse tingene sammen.

[Anglofil]

I utgangspunktet gjør det jo ikke noe.

Men la oss si at de har vidt forskjellig yrke. Han er kunstner og musiker og tjener knapt til en studenthybel og synes det er slik livet bør leves. Hun er utdannet innen økonomisk ledelse og har høy startlønn og forventer å tjene godt over millionen innen få år.

Hvem av dem setter boligstandard? Blir det villa eller hybelleilighet? Han har neppe råd til å bidra med noe i et stort hus. Ferier? Biler? Enten må de leve på to ulike plan med to ulike standarder, eller så må hun leve slik han har råd. Eller så må hun finansiere hans liv.

Vil neppe tro noen av alternativene gir harmoniske forhold om 10-12 år.

Anonymous poster hash: c7fd2...4e3

Vi har tatt utgangspunkt i prosentdeling, dvs at den som tjener mest betaler også mest. Ergo blir ikke boligstandard sånn sett et problem.

Mvh Yvonne

Endret 16. juni 2013 av Yvonne

[Gjest liv]

Hei,

Vi hadde forskjellig utgangspunkt og han har tre barn han betalte bidrag for. Det ville jeg selvsagt ikke være med på å sponse, hverken direkte eller indirekte. Løsningen ble at min andel av boligen var mye større og at jeg fikk prosentvis avkastning på min andel, og han på sin, da vi solgte huset. Jeg synes dette er det eneste rettferdige. Når det gjaldt ting vi skulle være med på, prøvde vi å dra på ting som begge hadde råd til, ellers ville jeg føt at han betalte pengene sine til en eks, mens jeg gav mine til han og det ville jeg ha følt var indireekte sponsing av henne, så det kunne jeg ikke få meg til å gjøre.