AnonymBruker Skrevet 16. juni 2013 #1 Skrevet 16. juni 2013 Mistet den lille spiren vår i dag. Uke 7. Så mange drømmer som ble knust. Dette er første gang, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette. Anonymous poster hash: 9b4e3...b31
missLynch Skrevet 16. juni 2013 #2 Skrevet 16. juni 2013 (endret) Uff, føler så med deg! Ja, det er grusomt trist å miste et ønsket barn. Selv om man ikke er langt på vei så rekker man å bygge opp et hav av lykke, forventninger til det som skal skje. For å være litt brutal: spiren var ikke i orden. Den ville ikke fortsette å utvikle seg. På den lyse siden: dere kan få barn! Det funker! Han er i orden, du er i orden og dere passer sammen. Ikke verst Ta tiden til hjelp, og sørge over spiren så mye og lenge du trenger det. Kos deg masse med ting du liker å gjøre, skjem deg bort og vit at en dag vil du meget sannsynlig ha en liten baby. Endret 16. juni 2013 av missLynch
Charlie28 Skrevet 17. juni 2013 #3 Skrevet 17. juni 2013 Uff så trist! Håper du får tid til å pleie deg selv og sørge det du må. Det å miste så tidlig er også ett tap. Jeg mistet selv i uke 11, så vet hvordan du har det nå. Det eneste jeg kan si er som MissLynch over, og det er at barnet mest sannsynlig ikke var helt levedyktig, og da er det naturens måte å ordne opp. Heldigivs for dere så betyr dette at dere kan få barn sammen, dere var bare litt uheldige denne gangen. Sjansen for at det går bra neste gang er stor! Selv om det gjør vondt nå så blir det bedre. Det tar tid, men smerten blir mindre. Jeg mistet for 2,5 mnd siden, og allerede nå føler jeg meg 1000 ganger bedre. Vet at det er en mager trøst nå som du er midt oppi det. Ønsker dere masse lykke til videre i prøvingen
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2013 #4 Skrevet 18. juni 2013 Takk for fine svar. Det blir nok bedre med tiden. Akkurat nå er alt bare veldig, veldig vondt. En baby var veldig etterlengtet, og det er tøft å se alle drømmene bli knust. Hardt å gi slipp på alle forventningene og all spenningen knyttet til det å være gravid. Uendelig vondt å måtte omstille seg fra å være gravid til å ikke være det. Det var tydelige symptomer, og jeg satt pris på hver eneste plage/symptom. Nå sitter jeg kun her med smerter. "Alle" rundt meg er gravid, venter gjerne nummer to eller tre, triller turer med sine små. Og jeg, jeg må smile. Smile og late som om ingenting har skjedd ovenfor alle de som ikke vet at alt har blitt knust. Anonymous poster hash: 9b4e3...b31
Strikkemamma Skrevet 18. juni 2013 #5 Skrevet 18. juni 2013 Jeg har også mistet. Det var jævlig. Men det hjelper å sørge og snakke om det både med partneren din og gjerne med nærmeste familie hvis de visste om graviditeten. Snart skal du se at du er gravid igjen og da er det stor sjanse for at det går bra. Det vil alltid gå bra. dere har jo bevist at dere KAN få barn. Jeg mistet sist i april, men nå er jeg 6 uker på vei med en ny spire som jeg håper klamrer seg fast, så det er håp for deg òg. Lykke til videre kjære deg <3
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2013 #6 Skrevet 18. juni 2013 Det er selvfølgelig trist, men sånn er naturen og det skjer utrolig ofte, men du hører ikke om det så mye fordi folk pleier å holde det for seg selv. Dumt egentlig. Det får det til å virke som det skjer så sjeldent.. Har mistet selv, både sent og tidlig, og selv om man ikke glemmer det, så forsvinner det litt etter litt som tiden går. snart er du sikkert gravid igjen. Anonymous poster hash: 44c7d...a4b
Anciol Skrevet 18. juni 2013 #7 Skrevet 18. juni 2013 (endret) Mine varmeste kondolanser! Endret 18. juni 2013 av Anciol
Britt Banditt Skrevet 18. juni 2013 #8 Skrevet 18. juni 2013 Vet hvordan du har det. Har mistet selv flere ganger. Føler med deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå