Nok en tråd om adjunkt vs. lektor

[AnonymBruker]

Jeg begynner på tredje året GLU 5-10 til høsten. Norsk er mitt hovedfag, og RLE er valgfag. RLE er jo et veldig lite fag i skolen, så jeg angrer litt på at jeg valgte det. Jeg har nå begynt å tenke på om jeg vil hoppe rett på master i fjerde året. Dersom jeg går rett på master har jeg jo bare studiepoeng i norsk og det lille faget RLE. Kan ikke tenke meg at det er så attraktivt?

Dersom jeg velger å fullføre vanlig GLU, og blir adjunkt, vil jeg jo få et ekstra fag. Da ser jeg for meg at det blir en mer attraktiv søknad.

Fordelen med master er jo bredere fagkompetanse, og litt høyere lønn. Jeg har sett at det ikke er så innmari stor lønnsforskjell, men det utgjør jo litt.

Jeg har også snakket med praksislærerne mine, og har fått inntrykk av at mange grunnskoler ikke gir lektorer fast stilling, fordi det er dyrere. Jeg er også veldig sikker per dags dato på at jeg vil jobbe i grunnskolen, og da i ungdomsskolen. Ergo så behøver jeg jo egentlig ikke en master for å bli lektor.

Jeg synes det er så vanskelig! Jeg kan jo også ta et ekstra fag etter endt master, men jeg synes 6 år for å bli lærer er ganske mange år...

Dere som er lektor og adjunkt, hva var avgjørende for deres valg?

Anonymous poster hash: 5ff77...d34

[Lærerinna]

Jeg jobber i ungdomsskolen og har tittelen adjunkt med opprykk. Jeg har ikke GLU, men har tatt norsk (nordisk) og engelsk+PPU. Begynte på master, men fant ikke motivasjonen til å skrive masteroppgaven.

I og med at jeg uansett har høy fagkompetanse i mine to hovedfag, fant jeg ut at jeg heller kan skrive masteroppgave den dagen motivasjonen er på plass. Jeg ser at jeg nok må skrive masteroppgaven og fullføre masteren for å få jobb i videregående skole, men for å jobbe i ungdomsskolen føler jeg ikke noe behov for dette.

Selv om jeg kun har utdannelse og fagkompetanse i norsk og engelsk, har jeg fått klasser i samfunnsfag og RLE i tillegg. Dette fordi det i ungdomsskolen er vanskelig å fylle en 100%-stilling kun med norsk- og engelskklasser. Jeg solgte meg imidlertid inn som samfunnsfaglærer på jobbintervjuet, fordi det ligger så mye samfunnsfag i både norsk- og engelskutdannelsen min. At jeg har undervist i RLE i tillegg er imidlertid vanskeligere å forsvare, men det hender det gjøres slik for at jeg skal få flere fag i klassen hvor jeg er kontaktlærer.

Jeg ser at mine kollegaer med GLU kan brukes i flere fag enn meg, og dessverre (for dem) også i fagene de ikke har som hoved- eller valgfag.

På min arbeidsplass har det vært manko på RLE-lærere, så der har de med RLE i fagkretsen gjerne fått flere klasser. Etter å ha undervist i RLE selv, ser jeg at det kan være en stor fordel fordi rettebyrden er såpass liten (ift i norsk og engelsk), og jeg har til og med vurdert å studere RLE for å kunne få flere klasser.

For å føle deg faglig kompetent for undervisning i ungdomsskolen, er det ikke nødvendig å være lektor. Jeg tror heller ikke at man ville unnlate å ansette en lektor pga lønna en lektor skal ha. Jeg har tvert imot inntrykk av at det er manko på kvalifiserte lærere.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

PS: For å bli lektor MÅ du ha master.

[Gjest Kaxxy]

Jeg begynner med GLU til høsten der jeg skal ha norsk som hovedfag. Men jeg sliter med å finne ut hvilke andre fag jeg skal velge! Har tenkt til å ta master for å bli lektor, siden jeg gjerne vil være attraktiv for vgs hvis jeg skulle ønske det.. Jeg vil så gjerne ha samfunnsfag, men har skjønt det slik at det henger sammen med RLE? Eller? Høres litt rart ut, men det er slik jeg har forstått det..

[AnonymBruker]

Jeg tok flere fag på universitet, inkludert PPU, og har formell undervisningskompetanse i fire fag, men er ikke lektor.

Da jeg søkte på jobb ba jeg ofte om utvidet søkerliste og beskjed om hvem som fikk jobben (dette har man krav på om man har søkt på jobben).

Det jeg oppdaget var at svært mange som har lektorutdanning blir droppet til fordel for adjunkter med flere undervisningsfag i grunnskolen. I den videregående skolen foretrekker man lektorer, men der er det så vanskelig å få en 100% stilling om man er nyutdannet at det lønner seg uansett å satse på grunnskolen.

Det arbeidsgiver er mest opptatt av er at du har erfaring som lærer, og den erfaringen er det svært mange med lektorutdanning som sliter med å få i de store byene. De får kanskje 50% vikariat i et fag, og dette har jeg merket at mange som tilsetter synes egentlig er litt for lite fordi man får ikke erfaring som kontaktlærer, ei heller en bredde i erfaringen slik at man har fulle dager og blir med på alt av skolens virksomhet.

Små steder er man veldig opptatt av at man kan dekke flest mulig fag, så der er det antall fag man kan undervise i som teller.

Så om du satser på å være lektor i videregående så ville jeg anbefalt deg å fullføre masteren. Med master i norsk får du nok jobb relativt raskt, men jeg vil virkelig anbefale deg å få et fag til om du skal undervise på VGS-nivå for der er det liten sjansje vil du ikke få undervise i samfunnsfag o.l uten formell kompetanse, og religion er kun to timer i uka og du vil trenge noen avbrekk fra et så tungt fag som norsk.

Om du skal arbeide på ungdomskole eller i barneskolen ville jeg anbefalt deg å søke på masteren, men samtidig søke på jobb og se hva du får. Du kan sikkert få undervise i et valgfag og samfunnsfag når du har religion, i tillegg til norsk. Om du får jobb så kan du bare droppe masteren om du heller vil ta den senere. Livet er langt, og før du vet ordet av det så ønsker du gjøre noe annet. I mine øyner er det bedre med bachelorgrad og erfaring enn å ha blitt enda noen år eldre og bare ha den akademiske erfaringen fra en mastergrad å vifte med.

Det er så mye etter- og videreutdanninger, inkludert på masternivå, for de som er i arbeidslivet at det er i mine øyner alltid bedre å faktisk jobbe. Finner man ut at mangel på mastergrad er et hinder så er det bare å ta den igjen senere.

Anonymous poster hash: b1989...2b1

[Gjest Marmot]

Jeg begynner også på GLU med norsk til høsten og lurer på det samme. Akkurat nå ser jeg for meg å jobbe i ungdomsskolen, men det er jo ikke sikkert jeg vil det for resten av livet, men jeg tenker mye det samme som AB sier helt sist i innlegget sitt; det går an å ta det seinere også.