Når svigers faktisk er værst.

[AnonymBruker]

Etter en ukes ferie med min svigerfamilie fant jeg ut at de ikke liker meg. De har dannet seg ett bilde av meg fra før de møtte meg, og de nekter å endre dette. Dette sa den ene av søstrene til meg. Hun sa også at hun ikke gadd å bry seg med å bli kjent med meg, for min forlovede og jeg kom uansett ikke til å holde. Resten av ferien brukte hun på å prøve å overtale kjæresten min til å gjøre det slutt med meg Hun sa også en del annet som jeg ble helt sjokkert over. De bor mange timer unna, så selv om jeg og kjæresten har vært sammen i over tre år, så har jeg kun møtt dem 2 ganger.

Det hele endte med at jeg med tårer i øynene ba dem om å dra dit peppern gror.

Nå lurer jeg på hvordan jeg skal klare å være sammen med den mannen jeg elsker, han nekter å se hvor fryktelig dette var for meg. Kan her også legge til at jeg nettopp startet på antidepressiva, så humøret mitt er ikke helt i vater. Jeg forventer ikke at noen skal ta hensyn til min psyke, men samtidig så kan de få som vet om dette, prøve å trå litt varsomt rundt meg i oppstartsfasen med medisineringen.

Hvordan vil det bli med bryllup og barn? Jeg har drevet å planlagt ett bryllup som jeg ikke lenger ønsker å gjennomføre. Jeg ønsker ikke å ha disse menneskene der når vi skal feire vår kjærlighet til hverandre. Jeg ønsker å ha en flott dag med masse venner og familie, med fin kjole, god mat og herlig stemning. Nå ser jeg for meg at det blir ett bryllup på tinghuset i stedet for. Og hva når det kommer barn? Jeg vil ikke ha noe med disse menneskene å gjøre, men mannen min har ett godt forhold til dem og han ville aldri kuttet dem ut.

Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette innlegget, jeg er bare så fryktelig sliten av å få enda mer problemer.

Anonymous poster hash: 353ba...852

[AnonymBruker]

Etter en ukes ferie med min svigerfamilie fant jeg ut at de ikke liker meg. De har dannet seg ett bilde av meg fra før de møtte meg, og de nekter å endre dette. Dette sa den ene av søstrene til meg. Hun sa også at hun ikke gadd å bry seg med å bli kjent med meg, for min forlovede og jeg kom uansett ikke til å holde. Resten av ferien brukte hun på å prøve å overtale kjæresten min til å gjøre det slutt med meg Hun sa også en del annet som jeg ble helt sjokkert over. De bor mange timer unna, så selv om jeg og kjæresten har vært sammen i over tre år, så har jeg kun møtt dem 2 ganger.

Det hele endte med at jeg med tårer i øynene ba dem om å dra dit peppern gror.

Nå lurer jeg på hvordan jeg skal klare å være sammen med den mannen jeg elsker, han nekter å se hvor fryktelig dette var for meg. Kan her også legge til at jeg nettopp startet på antidepressiva, så humøret mitt er ikke helt i vater. Jeg forventer ikke at noen skal ta hensyn til min psyke, men samtidig så kan de få som vet om dette, prøve å trå litt varsomt rundt meg i oppstartsfasen med medisineringen.

Hvordan vil det bli med bryllup og barn? Jeg har drevet å planlagt ett bryllup som jeg ikke lenger ønsker å gjennomføre. Jeg ønsker ikke å ha disse menneskene der når vi skal feire vår kjærlighet til hverandre. Jeg ønsker å ha en flott dag med masse venner og familie, med fin kjole, god mat og herlig stemning. Nå ser jeg for meg at det blir ett bryllup på tinghuset i stedet for. Og hva når det kommer barn? Jeg vil ikke ha noe med disse menneskene å gjøre, men mannen min har ett godt forhold til dem og han ville aldri kuttet dem ut.

Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette innlegget, jeg er bare så fryktelig sliten av å få enda mer problemer.

Anonymous poster hash: 353ba...852

Dersom din forlovede hørte på at hele hans familie sa ekle ting både til deg og om deg i en uke uten å motsi dem eller på noen måte stoppe situasjonen (eller fjerne seg og deg fra den) er ikke svigerfamilien problemet ditt. Problemet er din fremtidige mann.

Er han generelt tafatt? Kuet i forhold til slektninger? Lite villig til å stå på din side? At svigers misliker en er ikke et stort problem i vanlige forhold - barnet til vedkommende ber dem (dersom h*n er oppegående) om enten å moderere seg eller så begrenses kontakt. Det blir bare et problem når vedkommende ikke tør eller vil gjøre denne enkle oppgaven. Og da er det ens partner som det er noe galt med.

Anonymous poster hash: c6d78...0ca

[Gjest tsejG]

Uff, dette hørtes ikke bra ut.

Det som forundrer meg mest i det du skriver er jo at kjæresten din nekter å se hva du opplever, og ikke støtter deg. Han må jo skjønne at dette er svært sårende og ødeleggende, ikke bare for deg, men hele forholdet. I tillegg er det jo direkte dårlig oppførsel av familien hans å vise den slags holdninger, for uansett hvor dårlig de måtte like deg er jo bare det at kjæresten din har valgt nettopp deg grunn nok i massevis til å i det minste vise deg normal folkeskikk og respekt.

Har du noen formening om hva som kan være grunnen? Har de sagt konkret som er feil/upassende/dårlig ved deg, og/eller vet du selv om noe ved deg som skulle resultere i denne tragisk dårlige atferden?

Her tror jeg bare du og kjæresten din må sette dere ned og prate nøye gjennom hva du/dere har av alternativer. Slik jeg ser det er du ikke velkommen i hans familie, vel, da er jo ett alternativ å fortsette å leve sammen, gifte dere og få barn uten å involvere dem. Om han elsker deg høyt nok til å vende dem ryggen til fordel for et liv med deg, er jo da det store spørsmålet. Er han ikke det, tror jeg nok det hele kan bli en vanskelig og konfliktfylt tilværelse. Han vil jo sikkert fortsette å ha kontakt med de, og alt vil jo da selvsagt dreie seg om å "få han på bedre tanker", så i lengden tror jeg han kommer til å føle seg dratt mellom to ytterpunkter, noe som ikke er optimalt for dere. Den dagen dere får barn vil det kanskje oppstå nye problemer, der de skal ha det til at du er en dårlig, upassende mor osv...

Uff nei, slike mennesker er jo i utgangspunktet noe ordentlig herk, og burde bare unngås i stillhet.

Dette er i det hele tatt en fryktelig vanskelig situasjon å havne i, og alt avhenger som sagt av hvorvidt han klarer å ekskludere sin egen familie til fordel for deg/dere.

Utrolig at noen kan være så til de grader nedlatende at de prøver å fryse ut sin egen sønns/brors kjæreste på denne måten.

Ta en ordentlig alvorsprat med typen din, håper virkelig det ordner seg.

[AnonymBruker]

Tenker nok at det er en grunn til at de ikke liker deg.

Anonymous poster hash: 0d4c8...bd9

[Gjest]

Det høres ikke hyggelig ut.

Men for å grave litt i materien: Er det mulig at TS opplevde en del ting som værre enn de er pga. psykisk tilstand og medisinering?

Hvis ikke:

Det er to ting her som er helt uhørt!

1. Man ber ikke nær familie om å dumpe en partner etter et treårig forhold uten videre, og lager maksimal kvalme for å prøve å presse det igjennom.

2. Man sitter ikke stille og hører på at familien trakkaserer partneren sin på denne måten, legger seg opp i detaljer og prøver å rakke ned på vedkommende.

Den eneste grunnen som jeg ser for situasjonen er at TS sin kjæreste/samboer har klaget på skuldrene hos familien for ting som har skjedd i forholdet til TS, eller ting vedrørende TS. Muligens noe overdrevet for å få sympati. Og når han så blir konfrontert på at han ikke dumper årsaken til alle disse problemene så kan han ikke ved å si at alt er OK og at de ikke skal bekymre seg.

Uanett, om spekulasjonen min har noe for seg så er jo heller ikke det særlig positivt.

[Emas]

Synest det siste svaret her var unødvendig kvast, men der er allikevel eit poeng..det kan vere noko du ikkje har oppfatta, eller?

har du noke formeining om kvifor dei ikkje likar deg? Har du gjort/sagt noko som dei kan ha reagert på?

[Gjest]

Synest det siste svaret her var unødvendig kvast, men der er allikevel eit poeng..det kan vere noko du ikkje har oppfatta, eller?

har du noke formeining om kvifor dei ikkje likar deg? Har du gjort/sagt noko som dei kan ha reagert på?

Jeg håper du refererte til han over meg?

Kan ikke se at jeg var veldig krass, selv om jeg noen ganger er litt direkte.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

Ja jeg har en viss anelse om hvorfor de oppfører seg slik. Det første er at, som Themis sier her, at han har lagt ut om problemer i forholdet til dem. Men hovedgrunnen tror jeg er det at de vet at så lenge han er med meg, så kommer han aldri hjem til sitt land igjen. Han er fra ett annet land her i Skandinavia.

Anonymous poster hash: 353ba...852

[AnonymBruker]

Det høres ikke hyggelig ut.

Men for å grave litt i materien: Er det mulig at TS opplevde en del ting som værre enn de er pga. psykisk tilstand og medisinering?

Hvis ikke:

Det er to ting her som er helt uhørt!

1. Man ber ikke nær familie om å dumpe en partner etter et treårig forhold uten videre, og lager maksimal kvalme for å prøve å presse det igjennom.

2. Man sitter ikke stille og hører på at familien trakkaserer partneren sin på denne måten, legger seg opp i detaljer og prøver å rakke ned på vedkommende.

Den eneste grunnen som jeg ser for situasjonen er at TS sin kjæreste/samboer har klaget på skuldrene hos familien for ting som har skjedd i forholdet til TS, eller ting vedrørende TS. Muligens noe overdrevet for å få sympati. Og når han så blir konfrontert på at han ikke dumper årsaken til alle disse problemene så kan han ikke ved å si at alt er OK og at de ikke skal bekymre seg.

Uanett, om spekulasjonen min har noe for seg så er jo heller ikke det særlig positivt.

Bare for å svare på det med om jeg opplever dette værre pga medisinering, så kan jeg helt klart si nei til det. Jeg er ikke så deprimert, men jeg har mye stress for tiden, så legen mente det kunne være forebyggende å starte på det. Det som er saken med slike medisiner er at man gjerne kan oppleve plagene sine sterkere i starfasen av opplegget.

Anonymous poster hash: 353ba...852

[AnonymBruker]

Tenker nok at det er en grunn til at de ikke liker deg.

Anonymous poster hash: 0d4c8...bd9

Og hva er du for en person egentlig?

Anonymous poster hash: 353ba...852

[Sweet77]

Takk for svar alle sammen!

Ja jeg har en viss anelse om hvorfor de oppfører seg slik. Det første er at, som Themis sier her, at han har lagt ut om problemer i forholdet til dem. Men hovedgrunnen tror jeg er det at de vet at så lenge han er med meg, så kommer han aldri hjem til sitt land igjen. Han er fra ett annet land her i Skandinavia.

Anonymous poster hash: 353ba...852

Hva slags probblemer er det han har lagt ut om? Dersom det er noe alvorlig dere imellom så burde han jo ta det opp andre steder om han trenger ekstern hjelp. Og ikke med dem, som han heller burde jobbe med for å skape en god relasjon til deg.

Svigerfamilien er tydeligvis et problem i seg selv, men jeg er enig med de som sier at det er han som er det største problemet her. Han burde ikke akseptere denne bahandlingen av deg, og jeg syns det er et stort varsko at han gjør det. Alle de spørsmålene du stiller er relevante i forhold til fremtid og barn. Når han er såpass veik og tar så lite standpunkt allerede tidlig i forholdet så kan du jo tenke deg hvordan det blir i framtiden, når slekta får eierskap til eventuelle barn dere får etc.

Ikke hiv deg uti noe du ikke har tenkt godt nok igjennom nå. Ta en pust i bakken og forsøk å se på situasjonen med litt nøytrale øyne - i den grad du kan. Og snakk med mannen din igjen, om det er mulig å få han til å forstå. For syns du det er ille nå så må du tenke deg godt om. Du ønsker deg ikke en situasjon som er enda vanskeligere i framtiden.

Endret 16. juni 2013 av Flair

[AnonymBruker]

Hva slags probblemer er det han har lagt ut om? Dersom det er noe alvorlig dere imellom så burde han jo ta det opp andre steder om han trenger ekstern hjelp. Og ikke med dem, som han heller burde jobbe med for å skape en god relasjon til deg.

Svigerfamilien er tydeligvis et problem i seg selv, men jeg er enig med de som sier at det er han som er det største problemet her. Han burde ikke akseptere denne bahandlingen av deg, og jeg syns det er et stort varsko at han gjør det. Alle de spørsmålene du stiller er relevante i forhold til fremtid og barn. Når han er såpass veik og tar så lite standpunkt allerede tidlig i forholdet så kan du jo tenke deg hvordan det blir i framtiden, når slekta får eierskap til eventuelle barn dere får etc.

Ikke hiv deg uti noe du ikke har tenkt godt nok igjennom nå. Ta en pust i bakken og forsøk å se på situasjonen med litt nøytrale øyne - i den grad du kan. Og snakk med mannen din igjen, om det er mulig å få han til å forstå. For syns du det er ille nå så må du tenke deg godt om. Du ønsker deg ikke en situasjon som er enda vanskeligere i framtiden.

Det han har lagt ut om er vanlige problemer som alle har i ett forhold egentlig. Typiske "vi hadde en stor krangel". Som hun søsteren sa da, så hadde de bare hørt negative ting, og det vet jeg jo at ikke stemmer, men det er vel enklere å danne seg ett negativt bilde av ukjente, enn det er å danne et positivt kanskje?

Anonymous poster hash: 353ba...852

[Havbris]

Du har havnet i en vanskelig situasjon, der du også er i startfasen av medikamentell behandling som kan gi mange utslag.

Du må ta en prat med kjæresten din om hvordan dere skal håndtere livet sammen, med alle ingredienser som omfatter svigerfamilie etc. Det er bare dere to som kan finne ut av dette og jeg synes ikke du skal krisemaksinere dette nå. Det kan være at du er ekstra følsom for tiden. La planer om bryllup etc liggge litt til du har funnet tilstrekkelig stabilitet i livet ditt.

[AnonymBruker]

Du har havnet i en vanskelig situasjon, der du også er i startfasen av medikamentell behandling som kan gi mange utslag.

Du må ta en prat med kjæresten din om hvordan dere skal håndtere livet sammen, med alle ingredienser som omfatter svigerfamilie etc. Det er bare dere to som kan finne ut av dette og jeg synes ikke du skal krisemaksinere dette nå. Det kan være at du er ekstra følsom for tiden. La planer om bryllup etc liggge litt til du har funnet tilstrekkelig stabilitet i livet ditt.

Du har som alltid rett, Havbris! Jeg krisemaksimerer helt klart alt sammen nå, men det er noe med den familien som bare ikke stemmer.

jeg skal få tatt en prat med han om hva vi skal gjøre, jeg må bare finne ut hvordan jeg skal ordlegge meg så jeg ikke lager større konflikter her.

jeg setter veldig pris på at dere tar dere tid til å gi meg gode råd og oppmuntringer

Anonymous poster hash: 353ba...852

[Emas]

Jeg håper du refererte til han over meg?

Kan ikke se at jeg var veldig krass, selv om jeg noen ganger er litt direkte.

Absolutt ikkje til deg, nei Du hadde et fornuftig svar, men det hadde berre ikkje komt opp då eg skreiv innlegget

[Gjest Gjest]

Beklager men jeg har også opplevd dømmende svigers. Det gikk ikke over! da vi fikk barn kom dem heller ikke på besøk. vi bodde sammen i 11 år. svigers besøkte oss kunn 2 ganger,da var dem invitert i barnedåp!

Dette gnagde veldig på forholdet helt ubevist og i dag ser jeg at jeg burde satt ned foten med en gang. Men man blir så satt ut,skal jo prøve å være hyggelig. Det er også nedverdigende og flaut å fortelle hvordan det var da vi møttes. i dag hadde jeg reist meg å dratt uten å hatt noe mer med hverken mannen eller hans foreldre å gjøre. Det var så ydmykende at jeg ble sittende,jeg skammet meg over motakelsen rett og slett!