Enda en tråd om "Hva er det han egentlig vil?/Kan jeg stole på han?"

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år og singel, ble slutt med samboeren min for en stund siden. Vi hadde vært sammen i 7 år og bodd sammen nesten hele forholdet.

Før jeg møtte samboeren min hadde jeg noe på gang med en, og det er han jeg er usikker på hva han vil. Det var han som tok kontakt med meg og etter hvert utviklet det seg til å bli en flørt. Vi tekstet mye, og møttes et par ganger da vi rota (ikke sex). Så ble det brått stille fra han, han svarte ikke på meldinger og han hadde slått av telefonen. Jeg skjønte tegninga og gikk videre, så møtte jeg han som ble min samboer og kjæreste i 7 år.

Etter at jeg og samboeren min ble sammen tok "flørten" kontakt og spurte om han hadde ødelagt alle sine sjanser for et forhold med meg. Han har også tatt kontakt med jevne mellomrom, og av og til har vi møttes på fest gjennom felles venner. Han har alltid vært flørtete mot meg, selv om jeg har hatt kjæreste.

En gang sa han at han var så lei seg for det som hadde skjedd når han plutselig trekte seg, han sa han hadde fått kalde føtter og at han hadde angret veldig mye på det. Sitter med en følelse at jeg sikkert fremsto som litt desperat og masete på den tiden.

Når vi har møttes på fest har det kriblet litt ekstra i magen når jeg har møtt blikket hans. Jeg har liksom hatt han litt i bakhodet hele tiden. På en fest dansa vi veldig mye, jeg var altfor full og burde vel egentlig ikke dansa med en annen en samboeren min nesten hele kvelden (samboer var ikke der). Jeg syntes det var veldig vanskelig etter dette siden jeg koste meg så sammen med en annen en samboeren min.

Så ble det slutt med min samboer og meg og når han "flørten" fikk vite om det har han vært veldig kontaktsøkende og flørtete. Han sender koselige meldinger, chatter på face osv.

Greia er bare at jeg er fortsatt forvirret etter slik det endte sist, jeg vil ikke bli såret igjen. Han er en av "livets glade gutter", samtidig som han har "alt" det andre. Jeg er så forvirret og vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det.

Etter et 7 år langt forhold innrømmer jeg gjerne at det er deilig at noen flørter med meg, men jeg vil jo ikke bare være en flørt.

Noen gode råd på veien her?

Anonymous poster hash: e9a3f...801

[AnonymBruker]

Når du nå er blitt singel etter et 7 år skal du ikke prøve den samme vinglepettern som du var med før dette forholdet. Det ville vært fullstendig hull i hodet. Håper du skjønner det, og heller begynner å date nye, spennende gutter når du føler deg klar for det. Du har sjans på mange andre gutter enn akkurat denne dusten som ikke fortjener deg.

Anonymous poster hash: 42a7b...9dd

[AnonymBruker]

Når du nå er blitt singel etter et 7 år skal du ikke prøve den samme vinglepettern som du var med før dette forholdet. Det ville vært fullstendig hull i hodet. Håper du skjønner det, og heller begynner å date nye, spennende gutter når du føler deg klar for det. Du har sjans på mange andre gutter enn akkurat denne dusten som ikke fortjener deg.

Anonymous poster hash: 42a7b...9dd

Du sier noe der, det er jo en grunn til at jeg er usikker. Et svik sitter igjen lenge.. Jeg er jo tydelig betatt av han, og jeg vil jo gjerne se det beste i alle, så jeg går og lurer på om jeg var veldig intens og masete når vi hadde den flørten for over 7 år siden. Ikke at det unnskylder han for å bare kutte meg ut altså. Da var vi vel i slutten av tenårene/begynnelsen av tyveårene.

Singellivet er ikke enkelt

ts

Anonymous poster hash: 98a13...309

[AnonymBruker]

Singellivet er det ingen som påstår er enkelt, andre enn dem som har slått seg til ro ved tanken om å være singel. Dem som ikke finner det like ubehagelig og gjerne og trives helt greit med sivilstatusen sin.

Når det vedrører problemstillingen din, så er det egentlig ikke så mange alternativer her.
Slik jeg hører det er det bare 2. Enten kan forhøre deg en smule med denne gamle vinglepetteren eller se om du ikke heller burde lete på nye marked og blant nye kandidater. Om du er så usikker, så får du heller knipse en mynt og se hvordan det går (statistisk sett er ikke dette noen god 50-50 sannsynlighet, men likevel).

Og jeg synes det kan høres veldig hull i hodet ut, om du ser for deg at du burde gå tilbake til han du var med i slutten av tenårene / begynnelsen av tyveårene. Fordi han eksisterer jo ikke lengre. Det er ingen der å gå tilbake til. Du har vært i et forhold i 7 år og verden rundt deg (/dere) har jo gått videre. Derimot eksisterer jo gjerne vedkommende i sin beste velstand, men han er jo ikke lengre den samme som du kjenner så godt til. Du selv er vel ikke det heller. Så han er jo heller ikke så vinglete kanskje, som han en gang var.

Det er godt å høre at du sitter litt pris på flørtingen, da det ville vært langt værre om ikke, men du burde ikke være så redd for at det kun er flørting og det ikke ligger noe mer bak det. For uavhengig om det gjør eller ei, så starter jo den slags med flørting uansett. Usikkerhet derimot kan være en bitter liten underlig sak som kan ødelegge mye, men det er jo ikke så produktivt å konstant tro at usikkerheten står på fast grunn og gjør det og for en god grunn.

Og det er veldig godt mulig at du var litt intens og masete, men det unnskylder jo heller ingenting. Han og følte seg nok litt masete og intens på noen områder selv, vil jeg tro. Svaret på hvordan det gikk som det gikk kan ha mange forskjellige indiser og således indirekte lage en stor suppe av mange monner, men som egentlig ikke burde være noe problem eller stå i veien for noe. Det er jo og som kjent i denne perioden veldig mange som 'modner til' fort over kort tid, og det kan jo være litt skremmende for enhver om en ikke forstår hva det egentlig innebærer.

Et svik sitter lenge igjen. Det bør det og fordi det bør aldri glemmes helt. Det har skjedd og ingenting vil forandre det. Og glemmer en historien så vil en sannsynligvis gjøre det samme på nytt. Inntil en husker og lærer av det. Å gå inn med samme innstilling og å forvente et annerledes resultat er jo som en ofte sier en velkjent teori av en anerkjent mann, men det er kun definert som galskap hvis en gjør nøyaktig det samme og forventer et annet resultat.

Anonymous poster hash: b0a46...26f

[AnonymBruker]

Forstår det er vanskelig å vite hvordan du skal forholde deg til denne flørten. Regner med han er på din alder, og de fleste er vel mer modne når de er i slutten av tyveårene enn hva de er i slutten av tenårene/begynnelsen av tjueårene.

Det at han har holdt kontakten med deg gjennom årene kan jo tyde på at du var mer enn en flørt for han og at han virkelig angret på at han brøyt kontakten med deg.

Om han er en av "livets glade gutter" som du sier kan det hende det var et stort steg for han å inngå et forhold på den tiden, spesielt om han opplevde deg om intens og masete.

Gikk det lang tid fra dere hadde denne flørten til du møtte din nå x-samboer? Det er jo en mulighet for at han trengte litt tid den gangen, og når han tok kontakt igjen og ville høre om sine sjanser så var du allerede i et nytt forhold?

Jeg møtte en gang en fyr som var veldig intens og pågående, han var helt super når han ikke var så desperat, men det ble så slitsomt etter hvert at jeg måtte bare trekke meg. Kjente at jeg kunne fått følelser for han, men jeg trengte litt mer albuerom for å finne ut av det.

Jeg ville sett han litt an, virker "opplegget" likt som da dere hadde en flørt for mange år siden? Kan du se noen tegn til at han flørter med andre? (Feks. på facebook). Er det kun flørting eller kan dere snakke om vanlige ting også?

Så ville jeg ikke hatt sex med han før du vet om han er mer seriøs denne gangen..

Lykke til

Anonymous poster hash: 98a13...309

[AnonymBruker]

Flere synspunkter?

Anonymous poster hash: 98a13...309

[AnonymBruker]

Forstår det er vanskelig å vite hvordan du skal forholde deg til denne flørten. Regner med han er på din alder, og de fleste er vel mer modne når de er i slutten av tyveårene enn hva de er i slutten av tenårene/begynnelsen av tjueårene.

Det at han har holdt kontakten med deg gjennom årene kan jo tyde på at du var mer enn en flørt for han og at han virkelig angret på at han brøyt kontakten med deg.

Om han er en av "livets glade gutter" som du sier kan det hende det var et stort steg for han å inngå et forhold på den tiden, spesielt om han opplevde deg om intens og masete.

Gikk det lang tid fra dere hadde denne flørten til du møtte din nå x-samboer? Det er jo en mulighet for at han trengte litt tid den gangen, og når han tok kontakt igjen og ville høre om sine sjanser så var du allerede i et nytt forhold?

Jeg møtte en gang en fyr som var veldig intens og pågående, han var helt super når han ikke var så desperat, men det ble så slitsomt etter hvert at jeg måtte bare trekke meg. Kjente at jeg kunne fått følelser for han, men jeg trengte litt mer albuerom for å finne ut av det.

Jeg ville sett han litt an, virker "opplegget" likt som da dere hadde en flørt for mange år siden? Kan du se noen tegn til at han flørter med andre? (Feks. på facebook). Er det kun flørting eller kan dere snakke om vanlige ting også?

Så ville jeg ikke hatt sex med han før du vet om han er mer seriøs denne gangen..

Lykke til

Anonymous poster hash: 98a13...309

Takk for svaret ditt Vi er på samme alder ja, han er i begynnelsen av 30 årene. Han er en fyr som liker å ha det morro, men han har roet seg betraktlig de siste årene. Vi har mange felles kjente, han er blant annet god kamerat med broren min. Han har uttrykt at han angrer på hvordan det gikk den gangen for mange år siden, og ja, jeg var vel i grunn ganske rask med å gå videre. Har liksom aldri helt blitt ferdig med han..

Han er flørtete og sånn, men vi kan også snakke om vanlige ting også. Han har invitert meg på besøk i sommer (vi bor ikke på samme sted), og vi kommer til å møtes på en vennefest i løpet av sommeren. Synes det er så vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til han, jeg liker han jo godt og ser på han som en mulig kjæreste, men så er det dette sviket som ikke glemmes så lett.

ts

Anonymous poster hash: 98a13...309

[Anglofil]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Yvonne (mod)