AnonymBruker Skrevet 16. juni 2013 #1 Skrevet 16. juni 2013 Jeg savner han ofte. Tenker på han hver dag. Er 1 år siden det ble slutt. Det var et sjokk at det ble slutt, og jeg sliter faktisk forsatt med å forstå det og godta det. For i min verden var vårt forhold veldig bra, og problemene som var i veien, var mulige å endre på (og mye av det er borte nå). Avstand i lang tid osv. Nå sitter jeg her 1 år senere, og jeg savner han forsatt MYE, noen dager og uker går lett, men sånn som nå hvor jeg har fått ferie, så kommer tanker og følelser, og jeg skulle ønske han var her med meg og vi kunne ha sommferie sammen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme over han, for han sitter så dypt i meg. Jeg elsket han så mye, og følte meg alltid trygg med han. Jeg skulle ønske at det kunne ha vart litt lenger (vi var sammen i over 1 år, men 8 mnd av det var avstand), føles så bittert at vi ikke fikk litt mer tid sammen, og at vi møttes på et "så dårlig tidspunkt". Anonymous poster hash: 721b8...e3a
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2013 #2 Skrevet 16. juni 2013 vil legge til at jeg har gjort mye for å komme videre, og det har gått bra i noen perioder også har jeg har hatt perioder med mye savn. Jeg har vært ute med venner, og skapt mitt eget liv uten han. Har ikke sittet og savnet han hjemme. -ts Anonymous poster hash: 721b8...e3a
Gjest Skrevet 16. juni 2013 #3 Skrevet 16. juni 2013 Enkelte forhold kan bruke lang tid på å falme. Du må rett og slett fokusere på de mindre heldige sidene hans. Det som jeg er redd for at du gjør når du sitter og "dyrker" savnet er at du positivt forsterker alle tingene rundt han. Du må få øynene opp for det negative for å bearbeide følelsene og få han ut av systemet. Hva med å få et kjæledyr som du kan drukne i varme følelser? Gir deg noe annet å tenke på.
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2013 #4 Skrevet 16. juni 2013 jeg prøver dette også, altså å fokusere på de mindre heldige sidene hans, men dette gjør meg kvalm, jeg føler på en måte da at hele forholdet jeg har hatt det så bra i har vært en løgn. At jeg har elkset en person som ikke var noe bra (og det stemmer jo ikke). faktumet er jo at vi hadde et godt forhold, begge to sin første store forelskelse og vi hadde mye til felles. Det kan jeg liksom ikke bare legge på en hylle og si at han var en drittsekk, når realiteten ikke var sånn. Men det er vel kanskje det jeg må.. Anonymous poster hash: 721b8...e3a
Testosteron Skrevet 16. juni 2013 #5 Skrevet 16. juni 2013 Nøkkelen er å godta valget hans. Bare ved å godta valget hans om å ikke være kjæresten din kan du klare å kutte bindingen din til ham. Så lenge du går rundt og tenker at han kommer tilbake, så vedlikeholder du den emosjonelle bindingen din. Når du velger å godta valget hans, kommer du til å tenke annerledes, og ved å tenke annerledes, kommer følelsene dine gradvis til å endre seg. Du må velge å akseptere retten hans til å velge deg bort akkurat som du har rett til å si ja eller nei til menn som ønsker deg som din kjæreste.
Gjest Skrevet 16. juni 2013 #6 Skrevet 16. juni 2013 Tror det er det du må. Ellers kan du ha nytte av et par timer i en form for terapi. Vet ikke om det er noe som heter "Etter-samlivs terapi" men det hadde sikkert gjort seg. Få hjelp av noen som kan det for å bearbeide tanker og følelser.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå