Føler meg ikke bra i forholdet jeg er en del av..

[AnonymBruker]

De siste tre månedene ca har min samboer vist mindre interesse for meg. Det startet ved at han aldri kysset meg på kvelden før vi sovnet mer og vi hadde mindre og mindre sex. Kanskje en gang hver tredje/fjerde uke. Så kysset vi plutselig aldri. Han trakk seg på en måte litt unna og vi mistet intimiten vi hadde i forholdet(mye av den) Deretter begynte han å overse meg mer og mer. Om han var ute fikk jeg aldri kontakt med han. F.eks om han jobbet, da sluttet han plutselig å svare meg. Jeg tenkte han hadde mye å gjøre, men det ble hver Dag og jeg vet han kontakter andre venner, bare overså mine anrop eller meldinger. Så fortsatte det. Om han dro ut for å gjøre noe etc. Jeg visste hvem han var med, men likevel svarte han meg aldri.

Deretter ble han mer nær kamerater og jeg følte meg mer og mer i veien. Han tok med en kamerat Hjem på middag flere ganger om vi var ute og skulle hjem. Han snakket og gjorde alt de ville selv om jeg var med og hver dag gikk på å kontakte kamerater. Jeg føler meg rett og slett dyttet bort. Har sagt hva jeg føler, men han snakker det brt. Sier han elsker meg, men jeg føler meg ikke elsket lengre.. Det gjør vondt.

Anonymous poster hash: 4a446...eb8

[Gjest]

Dette kan det jo være flere grunner til fra hans side, men du får nok aldri noe svar med mindre du får han til å sette seg ned med deg og prate ut skikkelig.

Fortell han hvordan du føler på en rolig måte uten å angripe, men krev et ordentlig svar. Man er to om å være i et forhold, men om det bare er en som vil jobbe for det blir det jo feil.

[samanthaa]

jeg føler det ganske likt som deg, men kanskje ikke så ekstremt. det er utrolig vanskelig og tungt. men tenk på hva du vil, også får du fortelle ham at enten tar dere det nå, eller så går han på huet og ræva ut

[Gjest gjest]

Hvordan var det før dette begynte? Kanskje han savner å ha et liv "utenom" og det har gått alt for langt? Det er viktig å være med veninner og kunne finne på ting, ha en hobby og lignende uten han også. Kanskje han blir mer interessert når han ser du har annet spennende på timeplanen og, og står på egne ben uten ham. For min del hadde jeg tatt igjen med samme mynt, men nå vet ikke jeg akkurat åssen det er da..

[Gjest]

Kan hende han holder på med å etablere et nytt forhold på "utsiden" av deres, og vil ha alt på plass før han slår opp.

Eller at han har en elskerinne og vil ha i pose og sekk.

Eller at han er lei deg, og prøver å fylle livet med noe annet.

Men det beste er å sette seg ned med han og si at dette ikke fungerer for deg lenger. At noe må gjøres. Begge har et ansvar for forholdet, men begge har også et ansvar for å si stopp når den andre ikke fungerer i forholdet lenger.

[AnonymBruker]

Det samme skjedde med meg og så ble jeg dumpet. Snakk med ham, prøv å finne ut hva han ikke er fornøyd med.

Anonymous poster hash: b555d...672

[AnonymBruker]

Jeg prøver å snakke med han, men føler ikke at jeg får noen respons. Han sier alt er bra og at han elsker meg. Dette begynte plutselig en dag og ble bare verre over noen måneder. Vi er åpne mot hverandre og han får dra på byen, være med venner og gjøre ting alene. Så jeg kan ikke helt se problemet hans heller på en måte.. Jeg føler bare at noe er galt, men han gir ingen svar og da hjelper det ikke stort..

Anonymous poster hash: 4a446...eb8

[Gjest Lille-pus]

Jeg prøver å snakke med han, men føler ikke at jeg får noen respons. Han sier alt er bra og at han elsker meg. Dette begynte plutselig en dag og ble bare verre over noen måneder. Vi er åpne mot hverandre og han får dra på byen, være med venner og gjøre ting alene. Så jeg kan ikke helt se problemet hans heller på en måte.. Jeg føler bare at noe er galt, men han gir ingen svar og da hjelper det ikke stort..

Anonymous poster hash: 4a446...eb8

Men... vet du om han faktisk synes det er greit slik dere har det nå ?

Opplevelsen av hva som er godt, hva som er greit og hva som ikke er noe å leve videre med er ofte litt ulik mellom mennesker.

Som Themis så riktig påpeker så er det begges ansvar også å si 'stopp' om det er slik det føles for den ene.

- dette også for å få den andre til å stanse opp og tenke igjennom hva vedkommende føler og tenker om hvorledes forholdet er.

Kan du tenke deg å leve slik du gjør nå resten av livet ?

[Gjest]

Jeg prøver å snakke med han, men føler ikke at jeg får noen respons. Han sier alt er bra og at han elsker meg. Dette begynte plutselig en dag og ble bare verre over noen måneder. Vi er åpne mot hverandre og han får dra på byen, være med venner og gjøre ting alene. Så jeg kan ikke helt se problemet hans heller på en måte.. Jeg føler bare at noe er galt, men han gir ingen svar og da hjelper det ikke stort..

Anonymous poster hash: 4a446...eb8

Er veldig enig med Pus (ikke første gang!)

Poenget er at det ikke er bra for deg!

Det hjelper ikke at det er bra for han.

Det har skjedd en forandring. Den må han forholde seg til.

Selv om han synes det er bedre nå, så hjelper ikke det for dere som et fellesskap når det ikke er bra for deg.

Du har like stor rett på å ha det bra.

Sånn du beskriver det, så ringer alarmklokkene mine. Men det er du som må kjenne på det der med å ta et lite oppgjør og si stopp.

[Gjest Gjest]

Har det helt likt. Føler at jeg er den eneste som prøver. Han bare tar, og gir ikke. Hver gang jeg har prøvd å prate med han om det, så enten ignorerer han meg, eller bare snakker om noe annet. Jeg spørr og spørr, men får ingen svar. Sist begynte jeg å gråte, fordi jeg følte meg så alene, da lo han meg rett opp i fjeset. DET såra. Så nå gidder jeg nesten ikke å snakke med han om følelsene mine, for jeg er redd for at det samme skal skje igjen. Så jeg går rundt og er lei meg, men han bryr seg ikke. Han bryr seg mer om når middagen blir servert.

[AnonymBruker]

Har det helt likt. Føler at jeg er den eneste som prøver. Han bare tar, og gir ikke. Hver gang jeg har prøvd å prate med han om det, så enten ignorerer han meg, eller bare snakker om noe annet. Jeg spørr og spørr, men får ingen svar. Sist begynte jeg å gråte, fordi jeg følte meg så alene, da lo han meg rett opp i fjeset. DET såra. Så nå gidder jeg nesten ikke å snakke med han om følelsene mine, for jeg er redd for at det samme skal skje igjen. Så jeg går rundt og er lei meg, men han bryr seg ikke. Han bryr seg mer om når middagen blir servert.

Han lo av deg? Vil du virkelig bli i et slikt forhold?

Anonymous poster hash: b555d...672

[Gjest]

Man må ikke bli en "tilrettelegger"!

Man må ikke la andre bestemme hva som er OK og ikke for en selv.

Om man er i et forhold hvor den andre fornedrer, ignorerer og latterliggjør en, så er man selv med på at det skjer. Ganske enkelt fordi man velger å fortsette forholdet.

Selvrespekt og integretet er viktig. Om du ikke respekterer deg selv, så respekterer ingen andre deg.

Mulig jeg er litt hard nå, men det er alt for mange her inne som er i dårlige forhold, forhold med psykisk misshandling, fysisk minnhandling eller rett og slett dysfunksjonelle forhold, og som ikke gjør noe med det.

Jeg har en forståelse for de som er fullstendig brutt ned av en person med psykopatiske tendenser, men andre som fortsatt er oppegående bør ta ansvar for seg selv og si stopp når de ikke har det bra.

Klem til alle dere som sliter Ta et tak i livet deres og gjør en innsats for å få det bra. God livskvalitet er ikke avhengig av at man har et mannfolk å henge sammen med.