Er fadder på barnet til et vennepar men de liker oss ikke lenger

[AnonymBruker]

For to år siden ble både jeg og mannen min fadder for barnet til et vennepar. Dette paret er noen vi ikke har så veldig mye kontakt med i hverdagen men faren til barnet er en barndomskompis av mannen.

I begynnelsen gikk det veldig greit og det var veldig koselig både med at de kom på besøk til oss og vi til dem, men ikke så ofte da de bor i en annen by. Så i fjor flyttet vi til samme by i en periode pga jobb, og tenkte at dette ville gjøre at vi kunne være en større del av barnets liv. Jeg gledet meg masse til at jeg kunne få sitte litt barnevakt og generellt bli bedre kjent med alle i familien.

På ett år ble vi invitert dit max 10-12 ganger. OG to av de gangene satt vi barnevakt. Og hver gang vi kom uten at det var planlagt noe spesiellt fikk jeg en ekkel følelse at vi ikke var ønsket. Det kunne bli hintet om at "hadde ikke du noe du skulle gjøre" eller "vi får besøk av xx og xx. og jeg må vaske først" Dette skjedde flere ganger nesten rette etter at vi hadde kommet og vi fikk skikkelig følelesen av at vi var annenrangs. Greie nok å feste sammen med, men når de har blitt en familie er vi bare i veien.

Det som fikk begeret til å flyte over var nok det at vi ikke ble invitert til fødselsdagselskap samme dag som de andre fadderne. De ble invitert samme dag som resten av familien, mens vi måtte kommer til tre dager gammel kake og en unge som var utslitt og grinete.

Den siste tiden hadde vi minmalt med de å gjøre og nå skal de ha enda ett barn. Hele denne situasjonen er så slitsom. Jeg ønsker ikke å være frekk mot dem men jeg føler liksom ikke at de gir oss noe heller.

Jeg vet nesten ikke om jeg orker at de skal ha et barn til... Hva forventes det så av oss?

Huff, ja det var dagens utblåsning

Anonymous poster hash: 201b1...fba

[pandabear]

Vel, først og fremst vil jeg jo si at å bli invitert dit 10-12 ganger i løpet av et år, for meg er ganske mye. Det er jo ca. en gang i mnd.

Og hvis dere i tillegg dukker opp uventet så kan jeg skjønne at det blir litt mye.

Jeg forstår ikke hvorfor du legger trykk på at du har sittet barnevakt 2 ganger på et år, når du også skriver at du gledet deg til å sitte barnevakt?

Kanskje de rett og slett ikke er like interesert i dere som det dere er i de?

Kan være enig i at det er dårlig måte å gjøre ting på når det kommer til bursdagselskapet, men så vet jeg heller ikke hvilke beskjeder dere har fått opp til dette.

At du ikke orker at de skal ha et barn til er jo en litt latterlig uttalelse.

Det er de som skal ha et barn til, ikke du, og hvis du ikke orker å ha noe med det barnet å gjøre, så slipper du det helt fint.

Ikke meningen å virke krass, er bare litt forvirret.

Endret 15. juni 2013 av pandabear

[AnonymBruker]

Vil foreslå at du tar det opp med dem, i stedet for her.

Snakk om forventninger i forhold til fadderskapet. Virker som dere har forskjellige forventninger. At du så for deg mer enn kanskje de gjør. Bli enige. For dem kan å sees 10-12 ganger i året være mye, mens for deg ville du gjerne vært innom 1 gang i løpet av uka. Du kan jo høre om det er noe, at du har følt det litt ubekvemt de siste gangene dere har møttes, og at du ble skuffa pga det med bursdagsselskapet.

Det med at de venter et barn til har vel ikke noe med deg å gjøre? Eller har de bedt deg være fadder for dette barnet også?

Kan selve nevne at jeg knapt så fadderne mine i løpet av oppveksten og livet generelt, så har ikke noe forhold til at faddere er noen man ser særlig ofte med mindre de i tillegg er besteforeldre eller noe.

Men dette må dere snakke om.

Anonymous poster hash: 9eacd...f03

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke mine aller, aller beste venner så ofte som 12 ganger i året, det har jeg rett og slett ikke tid til... Så at de har andre ting planlagt når dere kommer uanmeldt er vel ikke så rart

Anonymous poster hash: d483b...349

[sol87]

Jeg synes det er rart om de valgte dere som fadder hvis de ikke liker dere. Men kanskje (?) de synes dere er innpåslitne? Er det avtalt når dere kommer på besøk? Noen blir stressa når de får gjester uanmeldt. Men hvis dere føler dere dårlig behandlet bør dere kanskje kutte kontakten og fokusere på venner som dere faktisk har det hyggelig sammen med.

[Holar]

Å være fadder er vel ikke noe spesielt eller familiært.

Bare en gammel tradisjon, og forsåvidt tradisjonelt en ære å bli spurt.
I realiiteten betyr det ingen ting, bare være vitne til at et barn blir døpt i kirken.

Selv har jeg ikke anselse om hvem som var mine faddere, husker knapt nok hvem som er faddere til mine barn.

Det virker som dere har mye kontakt, nesten en gang pr. mnd.

Jeg har gode venner jeg ser sjeldenere enn det.

[AnonymBruker]

Dette burde dere ha snakket om før du/dere takket ja til å bli faddere. Noen "forlanger" flotte pakker fra barnets faddere. Andre forlanger at de er barnevakt osv. Kirkens eneste oppfordring er å lære opp barnet i den kristne tro, og å lære det å be. Av de som er faddere til mitt barn krever jeg kun at det er oppriktig interessert i det, spør hvordan det går, og ber for det. Nå er det 1 av disse 4 som ikke har oppfyllt alle mine krav heller, men det er nå en annen sak.

Om de får flere barn burde ikke ha noe som helst å si for dere. Da takker dere bare nei til å være fadder for de neste barna (siden du åpenbart ikke ønsker dette/siden dere ikke kommuniserer så godt sammen med dem). Det beste du kan gjøre er å invitere dem til dere på kaffe eller no', og så si hvordan dere har det angående fadder-oppgaven deres.

Anonymous poster hash: 08421...a01

[Gjest Gjest]

Kutt kontakten og ikke gi barnet noe.