Barn som gråter når de skal være hos far pga mor skal på ferie

[C-girl]

Her er saken...

Sambo har to barn med eksen, og nå skal hun og den nye mannen hennes på ferie uten ungene i en uke.

Da sambo hentet ungene i dag kommer gutten som er 9 år gråtende, fordi han savner moren så mye.

Det er ikke første gang han har vært sånn, forrige juleferie var det nesten panikk og hylgråting fordi han ikke skulle feire med mor og kjæresten hennes.

Søsteren på 12 er også veldig knyttet til mor, og tidligere år har både hun og broren omtrent grått seg ihjel fordi de skal være borte fra moren noen uker..

Er dette normal oppførsel for barn på 9 og 12 år?

De er hos oss annenhver helg og en dag i uken.

[AnonymBruker]

Ja, det er normalt. Far har jo så lite samvær at han umulig kan være noen aktiv del av hverdagen deres.

Anonymous poster hash: 98612...8d7

[AnonymBruker]

Ja de har sikkert fått angst for å bli forlatt. En skilsmisse i seg selv er ganske traumatiserende for barn, enda de voksne ikke bryr seg om det. I dag pøser de barn ut uten at de egentlig vil være sammen. Barn må bo i 2 hus og bli en kasteball mellom foreldrene. Tryghet, ro og masse nærhet til foreldrene kan hjelpe. De må bli sett og elsket.

Anonymous poster hash: 743bd...786

[C-girl]

Ungene er her akkurat når de vil, men vi har fast samvær annenhver helg og en dag i uken pga mor ikke vil at far skal ha noe mer pga bidraget.

Mor er også veldig flink til å be om at vi tar hennes helger når hun skal noe..

Vi bytter da ikke helg, men har ungene på 'frihelgene'.

Vil også opplyse om at når det er noe, så er det alltid far som stiller opp. F.eks måtte han dra og hente gutten på skolen pga mor ikke hadde sendt med regntøy, og gutten var da kliss våt etter en halv dag på skolen.

[gullhjerte]

Det er jo ikke uvanlig å savne foreldrene dine når man er et barn og de ikke er der. Synes det er vanskelig å uttale seg mer om saken uten å kjenne til den. Jeg synes barna skal bli møtt med forståelse for sine følelser, og hjelp til å takle de på en sunn måte. Det er ok å savne mamma litt innimellom i løpet av dagen, men blir jo en lang og slitsom uke om de låser og lukker seg inn i savnet. Det er jo forøvrig ikke noe traumatiserende at en forelder drar på ferie uten sine barn en gang i blant, og barna må få lov å savne de de er glade i som ikke er der.

[AnonymBruker]

Helt normalt.

Her gråter også 9-åringen pga hun savner faren. Jeg ville egentlig ha 50/50, men far ville bare ha annenhver helg.

I tillegg får hun aldri bli med på ferie med far, pga stemor skal til sin familie, og vil bare ha med felles barn.

Får så vondt av jenta mi når hun er så lei seg for at hun aldri får være med faren på ferie.

Forsåvidt er det også meget sjeldent at hun er annenhver helg til far da han ofte har andre planer de helgene, og ber om at hun skal være hjemme til meg. Noe bytte er aldri på tale, selv om jeg alltid sier til han at han gjerne kan ta to helger på rad for å kompensere for den helgen han ikke hadde henne.

Skal jaggu ikke være lett å være barn i disse tider!

Anonymous poster hash: 5b529...1e3

[C-girl]

Barna blir møtt med forståelse, selv om jeg ikke forstår at det er så traumatisk for en på 9 år å være borte fra mor en uke når han tross alt er hos far sammen med søsteren.

Jeg husker selv når jeg var på hans alder, det var bare gøy å være hos noen andre dersom mor og far var på ferie borte fra meg.

Jeg tror kanskje at de har det for travelt i hverdagen hos mor, begge har flere fritidsaktiviteter i løpet av uken, og i helgene skal de helst oppleve alt som kan oppleves de helgene de er hos mor.

F.eks så har mor og stefar kjøpt seg hytte nær et skianlegg, og i hele vinter har de vært der de helgene de har vært hos mor.

Guttungen ville da bare være med venner de helgene de var hos oss, og det fikk han selvsagt.

Vi har det mye roligere, og planlegger sjeldent helgene våre mer enn høyst nødvendig.

Ungene får stort sett gjøre det de har lyst til.

Vi skal snart på to uker sommerferie med de, og jeg orker ikke gråting og hysteri hver kveld pga de savner mor så voldsomt.

Noen som har tips???

[C-girl]

Helt normalt.

Her gråter også 9-åringen pga hun savner faren. Jeg ville egentlig ha 50/50, men far ville bare ha annenhver helg.

I tillegg får hun aldri bli med på ferie med far, pga stemor skal til sin familie, og vil bare ha med felles barn.

Får så vondt av jenta mi når hun er så lei seg for at hun aldri får være med faren på ferie.

Forsåvidt er det også meget sjeldent at hun er annenhver helg til far da han ofte har andre planer de helgene, og ber om at hun skal være hjemme til meg. Noe bytte er aldri på tale, selv om jeg alltid sier til han at han gjerne kan ta to helger på rad for å kompensere for den helgen han ikke hadde henne.

Skal jaggu ikke være lett å være barn i disse tider!

Anonymous poster hash: 5b529...1e3

Her hos oss får de være når de har lyst, og det er ikke sånn at vi sier nei med mindre vi har noe veldig spesielt planlagt, noe som er svært svært sjeldent.

Vi bor 10 min unna mor, så ungene kan tusle ned til oss dersom de vil være hos far.

Vi har ofte barna to helger på rad pga mor i siste liten kommer på at hun skal noe som ungene ikke kan være med på. Det er sjeldent at vi bytter helg da far gjerne ville hatt de her oftere.

[AnonymBruker]

Jeg var veldig dårlig på å være borte fra mamma/pappa, feks overnatting hos venner/annen familie.. Begynte å gråte og mamma/pappa måtte hente meg.. Tror jeg var veldig knyttet til de og litt separasjonsangst

Anonymous poster hash: 9edf4...776

[C-girl]

Jeg var veldig dårlig på å være borte fra mamma/pappa, feks overnatting hos venner/annen familie.. Begynte å gråte og mamma/pappa måtte hente meg.. Tror jeg var veldig knyttet til de og litt separasjonsangst

Anonymous poster hash: 9edf4...776

I helgene når de er her er det ikke noe problem, men når det er over to dager så blir det fort til et problem for begge ungene.

Vet ikke om det er separasjonsangst eller andre ting som plager de.

Men det er synd at det skal ødelegge ferier og samvær for oss.

[skruf]

I helgene når de er her er det ikke noe problem, men når det er over to dager så blir det fort til et problem for begge ungene.

Vet ikke om det er separasjonsangst eller andre ting som plager de.

Men det er synd at det skal ødelegge ferier og samvær for oss.

Det er jo ikke dere det er synd i, men barna.

Ta tak i det, f.eks ved å ha barna mere regelmessig. Litt for lettvindt å skylde på at mor ikke vil at dere skal ha mere samvær. Gå for 50/50, og sørg for at barna opplever at hjemmet til dere er likestilt med mors hjem.

[skruf]

Barna blir møtt med forståelse, selv om jeg ikke forstår at det er så traumatisk for en på 9 år å være borte fra mor en uke når han tross alt er hos far sammen med søsteren.

Jeg husker selv når jeg var på hans alder, det var bare gøy å være hos noen andre dersom mor og far var på ferie borte fra meg.

Jeg tror kanskje at de har det for travelt i hverdagen hos mor, begge har flere fritidsaktiviteter i løpet av uken, og i helgene skal de helst oppleve alt som kan oppleves de helgene de er hos mor.

F.eks så har mor og stefar kjøpt seg hytte nær et skianlegg, og i hele vinter har de vært der de helgene de har vært hos mor.

Guttungen ville da bare være med venner de helgene de var hos oss, og det fikk han selvsagt.

Vi har det mye roligere, og planlegger sjeldent helgene våre mer enn høyst nødvendig.

Ungene får stort sett gjøre det de har lyst til.

Vi skal snart på to uker sommerferie med de, og jeg orker ikke gråting og hysteri hver kveld pga de savner mor så voldsomt.

Noen som har tips???

De blir jo ikke møtt med forståelse når du ikke skjønner hvorfor de er lei seg.

[C-girl]

Jeg synes ikke synd på oss, men på barna at de har det slik.

Tror neppe det blir noe lett for far å få 50/50 samvær, for hun vil nok neppe gi slipp på de.

Dessuten er de så knyttet til henne at de ikke vil være her såpass mye.

[C-girl]

De blir jo ikke møtt med forståelse når du ikke skjønner hvorfor de er lei seg.

Jeg ordla meg nok litt feil. Jeg forstår at han er lei seg.

Men ikke at det skal være så 'traumatisk' som det ser ut til å være.

Jeg sier selvsagt ikke det til ham, men tenker det for meg selv.

[xinnia]

Jeg ordla meg nok litt feil. Jeg forstår at han er lei seg.

Men ikke at det skal være så 'traumatisk' som det ser ut til å være.

Jeg sier selvsagt ikke det til ham, men tenker det for meg selv.

Barn er smarte- så selv om du ikke sier noe- så kan det være at de merker sinnstemningen din.

Slik jeg leser det du skriver, virker det ikke som at de er sånn veldig velkommen hos dere.. kanskje de merker det også?

Vis forståelse for at de er lei seg, men også vis og fortell de hvor velkommen de er hos dere-

[Gjest]

Det er så mange ting som gjør at det kan komme tårer hos et barn.

Dels kan det jo være at barnet føler seg avvist av moren som reiser på ferie med ny kjæreste men ikke med barnet. Om det har vært prat om ferieturen og forventninger, steder, etc, så er skuffelsen veldig stor for barnet som blir satt igjen hjemme. Barn forstår ikke nødvendigvis voksne folks behov for kjærestetid. De fokuserer på følelsen av avvisning.

Jeg tror at det viktigste fars familie kan gjøre er å fokusere på "her og nå" og ikke strø salt i såret ved å prate om mors ferie.

Jeg opplevde for en del år siden min stesønns sorg da moren la om alle ferieplanene, leverte gutten hos oss istede og ble med ny kjæreste på tur. Hun ringte daglig for å fortelle gutten på 6 om hvor fantastisk gøy alt var. Og så satt jeg der etterpå med et gråtende barn som ikke forsto hvorfor han ikke fikk være med.

Men det kan selvsagt være mange andre årsaker. Har dere spurt han?

[Gjest TinaT]

Barna blir møtt med forståelse, selv om jeg ikke forstår at det er så traumatisk for en på 9 år å være borte fra mor en uke når han tross alt er hos far sammen med søsteren.

Jeg husker selv når jeg var på hans alder, det var bare gøy å være hos noen andre dersom mor og far var på ferie borte fra meg.

Jeg tror kanskje at de har det for travelt i hverdagen hos mor, begge har flere fritidsaktiviteter i løpet av uken, og i helgene skal de helst oppleve alt som kan oppleves de helgene de er hos mor.

F.eks så har mor og stefar kjøpt seg hytte nær et skianlegg, og i hele vinter har de vært der de helgene de har vært hos mor.

Guttungen ville da bare være med venner de helgene de var hos oss, og det fikk han selvsagt.

Vi har det mye roligere, og planlegger sjeldent helgene våre mer enn høyst nødvendig.

Ungene får stort sett gjøre det de har lyst til.

Vi skal snart på to uker sommerferie med de, og jeg orker ikke gråting og hysteri hver kveld pga de savner mor så voldsomt.

Noen som har tips???

Kanskje en idè å vise litt mer forståelse for at de kan være lei seg?

[Gjest TinaT]

Jeg ordla meg nok litt feil. Jeg forstår at han er lei seg.

Men ikke at det skal være så 'traumatisk' som det ser ut til å være.

Jeg sier selvsagt ikke det til ham, men tenker det for meg selv.

Tror du virkelig at du klarer å skjule følelsene dine?

[AnonymBruker]

Barn er smarte- så selv om du ikke sier noe- så kan det være at de merker sinnstemningen din.

Slik jeg leser det du skriver, virker det ikke som at de er sånn veldig velkommen hos dere.. kanskje de merker det også?

Vis forståelse for at de er lei seg, men også vis og fortell de hvor velkommen de er hos dere-

Hvordan klarer du å lese det slik? Slik jeg leser det er de veldig velkomne. Og jeg har ingen problemer med å tro på at mor ikke ønsker femti prosent.

Prøv å gjøre kjekke ting som får de til å glemme at de savner mor Det går seg nok til!

Anonymous poster hash: c1f22...76d

[C-girl]

Vi forsøker å få fokus over på at dette er siste uke på skolen før sommerferien, og at vi snart skal dra på ferie sammen.

Men barna vil aller helst ringe mor hver time, og de snakker stadig om at det er så fælt å være borte fra henne.