Følelser?

[AnonymBruker]

Det finnes noen som har følelser for noen, mens for andre ikke.

Men hvordan holde styr på dem?

Det ser ut som jeg har rotet meg borti en som har kjæreste. Dette var hun ikke like åpen om til begynne med, men det er mulig hun gjorde det fordi hun trodde jeg hvert fall ville snu i inngangsdøren da. Men nå som det er kommet ut sitter jeg jo med den samme følelsen uansett. Dette er ikke en situasjon jeg liker å være i og jeg ser kraftig ned på andre menn som bruker tiden sin på opptatte damer. Og kvinner som går etter opptatte menn.

Så da står man her da. Uten å vite hvor man burde ta seg videre.

Og en liten qoute;

I wish i couldn't feel, I wish i couldn't love
I wish that I could stop cause it hurts so much
And im the only one that's trying to keep us together
when ll of the signs say that i should forget her
I wish you weren't the best, the best I ever had
I wish that the good outweighed the bad
cause it'll never be over, until you tell me it's over.

Hva tror dere? Kan følelser dø om en gir dem lang nok tid?

Anonymous poster hash: 1ffb4...c71

[Inwe]

Følelser falmer over tid ja, om du ikke forer de blir de til slutt borte.

Selv er jeg betatt av en på jobben, får han ikke ut av hodet, og klarte selvsagt og rote meg borti han på jobbfest i våres. Nå er han tydelig ikke interessert i mer kontakt enn hva vi må ha på jobb, så da holder jeg meg unna og flørter med andre gutter på byen. Det hjelper.

[PanLi]

Ja. Det går over.

Men da må du være klar for å la henne gå, og ikke holde fast ved håpet om at det skal bli til noe mer, for så lenge du holder henne som en mulighet, vil nok ikke følelsene forsvinne. Tenker jeg.

Du kan spørre henne om en avklaring, eller avslutte selv, og på den måten åpne opp for noen andre å ta den plassen som nå er opptatt. Å flørte med andre før avklaring har ikke funket for meg, for de andre hadde egentlig aldri en sjanse, og jeg vurderte dem egentlig ikke som potensielle - og da fikk jeg jo ikke øynene opp for hvor fine de var!! Men akkurat det endret seg faktisk overraskende fort for min del så snart det uavklarte var blitt avklart!

Lykke til med avklaring! Om ikke det blir med henne, så vil du finne en som passer for deg, og som vil gjengjelde følelsene! Jeg ønsker deg ikke det samme som det du har nå, for i et ordentlig forhold skal en ikke tenke "I wish i couldn't feel" og "I wish I couldn't love..." .. Det høres, for meg, mer ut som frykt og redsel enn kjærlighet og forelskelse.

[AnonymBruker]

En avklaring hadde nok definitivt gjort mye for meg. Det har jeg vært overbevist om i flere nå egentlig.

Og et vagt forsøk på å simplifisere det ned til frykt og redsel, enn kjærlighet og forelskelse blir for naivt.

Jeg er ikke redd for stort, annet enn hvis jeg skulle la meg utforske og utvikle mer av disse følelsene, igjen, så vil jeg få store problemer om det ikke skulle gå så bra likevel. Dette er jo slik jeg forestiller meg det nå, og sammenligner det med sist, fordi det ikke ble noen avklaring eller fornuftig avslutning på noen måter. Og forhåpentligvis vil jo ikke det skje igjen, så hvordan det vil bli er egentlig umulig å si da. Og jeg mener "i wish i couldnt feel" og "i wish i couldnt love" av åpenbare grunner, fordi følelsene ble hengt opp i et vesen jeg mistet og ikke lengre hadde i livet mitt. Frustrerende nok gjerne, men det var ikke så mye å gjøre med det. Det fungerte forøvrig og å ligge bort alle følelsene en gitt periode om jeg ønsket å utvikle andre følelser for andre. Det gikk helt greit det, inntil jeg innså hvor store fundamentale ulike syn og verdier jeg hadde med henne / dem. Men, så når jeg da sto på bar bakke igjen, kunne de bortgjemte følelsene snike seg innpå en igjen, fordi de ble jo bare lagt bort og ikke nødvendigvis bearbeidet og håndtert.

Men frykt og redsel? Nei, det har ikke så mye med den slags å gjøre, men ellers takk for innspillet ditt.

Anonymous poster hash: 1ffb4...c71