Hvordan få henne til å søke hjelp?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har et delikat emne som har kvernet i hodet en stund,og nå må jeg bare spørre om råd. Dette gjelder min mor,hun er fantastisk på de fleste områder og jeg vet at jeg kan gå til henne med hva det måtte være. Det som bekymrer meg er at jeg tror hun bærer mye inni seg som hun skulle hatt utløp for. Jeg kan ikke gå inn i detalj men de siste 7 årene har det hendt mye i våre,og spesielt hennes liv. Broren har vært inn og ut av sykehus pga av helse. Hun selv har vært der to ganger,sist for ikke lenge siden,begge gangene sto det om livet så å si. Og sist men ikke minst så døde begge foreldrene hennes med et par års mellomrom. Så til saken. Hun har alltid hatt en kort lunte,men de siste årene syne jeg at den har blitt betraktelig kortere. Hun blir irritert og sint over den minste ting,og kan skylle en solid kjeftskur over oss som bor under samme tak. Det er spesielt ille mellom henne og søsteren min,de krangler nesten alltid,ihvertfall en gang om dagen. Senest nå i dag fikk en av oss en skikkelig overhøvling fordi vedkommende hadde fryst ned kjøttet vi skulle spise ikveld. Det er da virkelig ikke noen krise eller? Hun blir altså sint for ingenting og dette er veldig slitsomt. Min far er heldigvis en veldig rolig type og han roer det ned,men også han kan bli sint og da blir hun fornærmet og snakker om at hun ikke betyr noe for oss osv,selv om det VET hun at hun gjør. Det jeg har tenkt på lenge er om hun rett og slett skulle ha gått til psykolog. Jeg har luftet dette,men fikk klar beskjed om at det trengte hun slettes ikke! Det er bare det at jeg ser at hun er forandret,og jeg ser at hun har det vondt og jeg kan bare tenke meg til hva hun går å bærer på av sorg og sikkert redsel iforbindelse med sine egne sykdommer. Det kan da umulig være bra å bære alt dette? Trenger jeg å prate gjør jeg det sier hun. Ja,vel og bra det,men prater hun med noen "sukrer" hun det og får det til å høres så mye bedre ut. Jeg er sikker på at hun hadde fått det mye bedre av å prate med en profesjonell,for jeg tror at dette sinnet er en reaksjon på alt dette,eller er jeg helt på villspor? Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal få henne til å søke hjelp. Hun vil jo ikke. Hun var hos psykiatrisk sykepleier etter sykdomsrunde nr.1 ,men sluttet å gå fordi det ikke hadde noe for seg som hun sa. Så hva kan jeg gjøre? Beklager langt innlegg,men jeg måtte få det ut

Anonymous poster hash: ac2ad...001