AnonymBruker Skrevet 15. juni 2013 #1 Skrevet 15. juni 2013 Eksen ble meldt til barnevernet pga han slo sønnen vår( skolen sendte bekymringsmeldig). Politiet er også inkludert i saken. Faren nekter alt!Barnevernet er enig at jeg skal holde tilbake samvær mens saken undersøkes. Men...jeg vet ikke hva skal jeg si til sønnen min. Jeg vil gjøre alt for å beskytte ham mot alt som skjer. Det er åpenbart at han savner pappaen sin Han står på sitt og sier at faren slo han og jeg tror på det han sier. Men det gjør vondt å se at han tegner tegninger til pappa osv. Hva man sier eller gjør i sånne situasjoner ? Anonymous poster hash: fe2b8...00b
Gjest gjest Skrevet 15. juni 2013 #2 Skrevet 15. juni 2013 Eksen ble meldt til barnevernet pga han slo sønnen vår( skolen sendte bekymringsmeldig). Politiet er også inkludert i saken. Faren nekter alt!Barnevernet er enig at jeg skal holde tilbake samvær mens saken undersøkes. Men...jeg vet ikke hva skal jeg si til sønnen min. Jeg vil gjøre alt for å beskytte ham mot alt som skjer. Det er åpenbart at han savner pappaen sin Han står på sitt og sier at faren slo han og jeg tror på det han sier. Men det gjør vondt å se at han tegner tegninger til pappa osv. Hva man sier eller gjør i sånne situasjoner ? Anonymous poster hash: fe2b8...00b Utrolig vanskelig å svare på egentlig, når en vet så lite. Hvor gammelt er barnet f.eks og har ikke bv git noen tips. Mener ikke du skal svare på spørsmålene altså, jeg bare tenker "høyt";) Uansett er det viktig tror jeg at han ikke får inntrykket av at han holdes borte fra faren fordi han ga beskjed om at faren slo. For barnet kan det føles som han straffes fordi han var så flink å si ifra til noen voksne. Samtidig er det jo også viktig at barnet skjønner at det ikke er lov å gjøre slikt, så jeg syns det blir en vanskelig balansegang det der. Dytter og håper noen har svar til deg..
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2013 #3 Skrevet 15. juni 2013 Han er 8 år og er en ganske smart gutt. Han vet at det som faren gjorde er ikke lov og har snakket med både bv og vært i dommeravhøret. Dette er andre gang at faren slår. Første gang var det jeg som anmeldte til politiet, men det var ingen bevis og han fikk lov å treffe faren. Nå tar de saken mer alvorlig og denne gangen blir det 0 samvær før de finner en eller annen løsning. TsAnonymous poster hash: fe2b8...00b
Gjest gjest Skrevet 15. juni 2013 #4 Skrevet 15. juni 2013 Han er 8 år og er en ganske smart gutt. Han vet at det som faren gjorde er ikke lov og har snakket med både bv og vært i dommeravhøret. Dette er andre gang at faren slår. Første gang var det jeg som anmeldte til politiet, men det var ingen bevis og han fikk lov å treffe faren. Nå tar de saken mer alvorlig og denne gangen blir det 0 samvær før de finner en eller annen løsning. TsAnonymous poster hash: fe2b8...00b Da syns jeg bare du skal være så ærlig som mulig. Han vet jo hva som foregår, så liten vits i å pakke det så mye inn. Du kjenner han best så tilpass det i forhold til hva du mener/tror han takler. Er du usikker går det an å få snakket med noen på helsestasjon/barnevernet, og høre hva de mener. Bare viktig at han ikke lar savnet føre til at han tror det er hans feil. At han vil finne ut at om det skulle skje igjen vil han ikke gi beskjed. Barn har en utrolig lojalitet til sine foreldre. Det er nok også viktig at han får lov å savne faren. Uf, du /dere må være i en ekkel situasjon nå og ønsker dere lykke til. Håper kontakten med far kan fortsette på et senere tidspunkt samtidig som gutten er trygg.
Missy1 Skrevet 15. juni 2013 #5 Skrevet 15. juni 2013 Kan dere kanskje få en ordning med samvær under oppsyn?
Gjest Marmot Skrevet 15. juni 2013 #6 Skrevet 15. juni 2013 Samvær under tilsyn bør jo være den beste løsningen her. Dersom eksen din nekter deg å være tilstede, har en del organisasjoner tilbud om sånt, f.eks. vet jeg Frelesesarmeen gjør det her jeg bor. Home Start i kommunen din kan kanskje også bistå.
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2013 #7 Skrevet 16. juni 2013 Eksen vil ikke ha meg tilstede og ingen andre heller. Jeg ringte for å prøve å avtale en middlertidig ordning, men det virker som han ikke bryr seg. Det er gutten som sliter her. Først delte vi 50-50, var i rettsak og der fikk jeg daglig omsorg og han endte opp med vanlig samvær. Det var barnets ønske å bo hos meg, men så klart at han savner pappaen sin. På andre siden faren gidder ikke å angasjere seg og sier at gutten bare lager problemer for han. Skal ringe til bv å spørre hvordan sånne ting fungerer. TsAnonymous poster hash: fe2b8...00b
xinnia Skrevet 16. juni 2013 #8 Skrevet 16. juni 2013 Du må forklare gutten grunnen til at han ikke kan være hos faren- , du klarer sikkert og glatte litt over, sånn at gutten forstår at det far gjorde ikke er lov, og det var flott, supert at gutten din sto frem om dette... men tror det er viktig at du er ærlig. Samtidig er det lov å savne faren sin .. la han tegne tegninger, og kanskje dere kan sende de i posten til han? Om han ikke har noen andre "farsfigurer" i bildet- hør med BV om de har en mannlig støttekontakt/miljøarbeider, som kan være litt sammen med han.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå