Spiseforstyrrelse??

[Gjest Anonym denne gangen]

Hei!

Jeg spiser veldig lite. Kansje 1-2 ganger dagen, en og annen sjelden gang spiser jeg kansje 3ganger dagen, men det er sjeldent!

Spiser ikke mye om gangen heller.

Er dette en slags spiseforstyrrelse? Å i så fall, Hvilken?

Jeg spyr ikke opp igjen det jeg spiser.

[-Fisken-]

Det kommer jo an på det.

SPiser du mye ved hvert måltid?

Klarer du å spise "usun" mat?

Koser du deg med maten?

Tenker du ofte på mat?

[Gjest *-*Pinky*-*]

Spiser "nok" til hvert måltid, det vil si fex. 2 loff skiver med brelett, majones og samlami til frokost. E.l.

Mest brødmat jeg spiser, å det blir som regel gräddost eller salami på.

Jeg klarer å spise usunn mat ja.

Ikke alltid jeg koser meg med maten nei.

Tenker ikke ofte på mat, tenker OFTE på hvordan kroppen min ser ut.

Står jeg vedsiden av typen min iført bare truse &bh forran ett speil så må jeg bare flytte meg fra speilet, liker ikke å se meg selv i bare truse&bh.... Liker ikke å dusje/bade heller pga at da ser jeg kroppen min.

[Gjest Moonshadow]

Tror nok ikke det er spiseforstyrrelser nei. Da hadde du tenkt på hva du spiste hele tiden. Skjekket kalorier osv. Det med kroppen er nok bare dårlig selvtillit.

[Gjest Anonymous]

Dette er problemet med denne overfokuseringen på spiseforstyrrelser som har vært de siste årene-nå tror alle at de har spiseforstyrrelser.Det skaper unødvendige bekymringer for mange (f.eks gjesten over), og det tar oppmerksomhet vekk fra de som virkelig sliter.

Til "gjesten"-Det høres ikke ut som om du har en spiseforstyrrelser.Svært mange (nesten alle, virker det som) kvinner sliter med et dårlig selvbilde.Dette kan du jobbe med, dessuten har jeg hørt at det går over med alderen (venter i spenning, jeg=)

Fortsett å spis nok, og ikke kast deg ut i noen hasardiøse slankekurer.Da kan du ende opp med en virkelig spiseforstyrrelse, og det anbefales ikke..

[Gjest 1111]

Tror ikke det kan kalles en spiseforstyrrelse. en spiseforstyrrelse går mye dypere enn det, handler heller ikke bare om å spise lite.

derimot har du kanskje ikke et riktig kroppsbilde og sunt kosthold.

[Gjest Anomnyn denne gang]

Takk for svar. Jeg trodde heller ikke at det var en spiseforstyrrelse, ville bare sjekke for sikkerhets skyld....

Det med kroppen er nok bare dårlig selvtillit.

Dårlig selvtillit har jeg ja, visst jeg i det hele tatt har selvtillit. :-?

Det var forresten ikke *-*Pinky*-* som skrev første innlegg, jeg lånte hennes pc å glemte å logge henne av før jeg svarte.

[Ra|cer]

Tror jeg sliter med det samme som deg!

Jeg spiser svært lite, kanskje en til to ganger om dagen. Ofte så når jeg føler jeg har spist for lite så "straffer" jeg meg selv med å ikke spise på en dag. Jeg spiser mye usunt, men når jeg har gjort det får jeg dårlig samvittighet og lar være å spise vanlig sunn mat.

Å se meg selv i truse å bh er fælt, liker det absolutt ikke! Selfølgelig skal kvinner ha mer former enn menn, men jeg liker ikke å se meg i speilet ved siden av typen! Syns jeg er alt for tykk selv om jeg bruker str 34/36 i klær.

Hvet godt at det e selvtilliten min som er veldig dårlig, men hva kan man gjøre for å få bedre selvtillit. Jeg vil så gjerne gå i bikini i sommer, men sånn som jeg tenker om meg selv nå gjør at jeg lite sannsynlig komme til å gå på stranden!

Noen som har noen gode råd?

[Gjest Ethereal]

Trening, eller fysisk aktivitet av et hvilket som helst slag som gjør at du blir svett, vil få deg til å vri fokus bort fra hvordan kroppen din ser ut, til hvordan den føles. Tenk også på at maten er drivstoffet du gir den for at den skal yte maks, ikke en fiende eller en straff.

Lykke til

[Gjest Catwoman]

Når maten blir et problem for en. Da er det en spiseforstyrrelse.

Det kan være at man tenker på mat hele tiden, planlegger hva man skal spise/ikke spise. Liveredd for å spise for mye/for lite/feil mat.

Maten blir det viktigste i livet. Alle andre ting man skal gjøre må man planlegge ut i fra maten, på en eller annen måte. Man skofter andre ting. venner, skole, etc. Fordi det passer ikke inn i det man har panlagt den dagen i forhold til mat.

Ofte blir man så vant til dette mønsteret, at det tar tid før man vil innrømme det for seg selv, og noen ganger også bli klar over det selv, at maten faktisk styrer hele livet.

[Gjest Ethereal]

Jeg tror det går an å ha et problematisk forhold til mat uten at det nødvendigvis er en reell spiseforstyrrelse, i klassisk forstand. Her snakker jeg av egen erfaring.

Jeg har alltid vært tynn, men har til tider vært overfokusert på hva jeg har stappet i kroppen, mest mtp optimal næringssammensetning, og ikke så mye fordi jeg har hatt et reellt ønske om å gå ned i vekt.

Allikevel har maten i perioder fått lov til å styre mer enn den egentlig burde, så derfor er det vel en slags spiseforstyrrelse? Fortsatt spiser jeg knapt sjokolade, og tillater meg selv veldig sjelden å ha noe som helst usunt i hus, og jeg hadde ikke akkurat hylt over å gå ned ca 3-4kg, selv om jeg egentlig er tynn, i manges øyne mager.

Men om alt slikt skal karakteriseres som spiseforstyrrelser, er det vel knapt noen som ikke lider av dette i en viss grad, og det vil ta fokus bort fra de som lider av alvorligere former for spiseforstyrrelser.

[Gjest Catwoman]

Jeg har alltid vært tynn, men har til tider vært overfokusert på hva jeg har stappet i kroppen, mest mtp optimal næringssammensetning, og ikke så mye fordi jeg har hatt et reellt ønske om å gå ned i vekt.  

Men spiseforstyrrelse handler ikke nødvendigvis om at man vil bli tynnere og tynnere. Har man anorexi så vil man det. Og anorexi er bare en type av mange typer spiseforstyrrelser.

Og jeg tror nok det er veldig mange som til tider har problemtaisk forhold til mat på en eller annen måte. Om man skal kalle det en spiseforstyrrelse eller et problematisk forhold til mat. Det kommer vel an på hvor hardt rammet man er. Det finnes jo forskjellige grader av det som alt annet.

[Gjest Anonymous]

Men spiseforstyrrelse handler ikke nødvendigvis om at man vil bli tynnere og tynnere. Har man anorexi så vil man det. Og anorexi er bare en type av mange typer spiseforstyrrelser.

Og jeg tror nok det er veldig mange som til tider har problemtaisk forhold til mat på en eller annen måte. Om man skal kalle det en spiseforstyrrelse eller et problematisk forhold til mat. Det kommer vel an på hvor hardt rammet man er. Det finnes jo forskjellige grader av det som alt annet.

Joda, det finnes mange typer spiseforstyrrelser, nå har vi fått så mange varianter at nesten alle kan finne en som "passer"..De tre hovedtypene som er medisinsk definert som spiseforstyrrelser er anorexi, bulimi og tvangsspising.Det er også et stadig mer velkjent problem at kroppsbyggere ofte har et merkelig forhold til mat og trening.Men når shape-up og slike blader f.eks definerer "nattspising"-folk som står opp om natta og spiser som en spiseforstyrrelse blir jeg provosert! Har man behov for å spise om natta har man sannsynligvis ikke spist nok/riktig om dagen, og har et "feil" matmønster, på samme måte som mange vgs-elever lever på smågodt og skoleboller.Dette er ikke det samme som å ha en spiseforstyrrelse.Spiseforstyrrelser er offisielt definert som en psykisk lidelse. På samme måte som man ikke uten videre kan si at noen med et skiftende humør er bipolar (manisk-depressiv), kan man ikke bruke dette medisinske begrepet i det vide og brede.

En absurd høy andel av vestlige kvinner har et slags problem med mat og/eller trening.Halvparten av Norges kvinnelige befolkning er til enhver tid på slankekur, og det finnes nå flere overvektige enn undervektige i verden.Overspising, sulting og oppkast er overflodssamfunnets forbannelse, den vestlige verdens folkesykdom.Men de 600 millionene overvektige menneskene i verden lider ikke alle av tvangsspising.Mennesker med mye energi er ikke nødvendigvis hyperaktive.Om du er lei deg et par dager er du ikke nødvendigvis deprimert.Om du oppfører deg annerledes med forskjellige mennesker i forskjellige situasjoner er du ikke nødvendigvis schizofren.Og den tynne, salaltknaskende venninna di er ikke nødvendigvis anorektisk.

Spiseforstyrrelser er et alvorlig problem, og blir stadig mer utbredt.Men skill mellom spiseforstyrrelser og et problematisk forhold til vekt/kropp.Som sagt, dette er definert som en pykisk lidelse, slik schizofreni og bipolar lidelse er.Å misbruke slike begreper er faktisk respektløst mot dem som lider av disse sykdommene.

[Gjest Ethereal]

Bra innlegg, du fikk fram det jeg ville fram til. Hvis alle typer problemer forbundet med mat blir definert som spiseforstyrrelser, vil det ta fokus bort fra de som VIRKELIG sliter med en psykisk lidelse, og det er bra respektløst, i mine øyne.

[Gjest Catwoman]

Er enig med deg La Boheme. Du fikk fram mange gode poenger der.

[Gjest Catwoman]

pluss at mange, virker det som, har en eller annen merkelig oppfatning av at man kan se på folk at man har en spiseforstyrrelse. Er man normal vektig så er man ikke spise forstyrra.

Og det er veldig veldig feil,

[Gjest 1111]

pluss at mange, virker det som, har en eller annen merkelig oppfatning av at man kan se på folk at man har en spiseforstyrrelse. Er man normal vektig så er man ikke spise forstyrra.

Og det er veldig veldig feil,

Problemene mine ble ikke tatt alvorlig fordi jeg ikke var "tynn nok". dvs at til og med norsk helsevesen går under den oppfatning om at man må kunne se at folk har spiseforstyrrelser for at problemet skal være til stedet.

så så så feil!

[Gjest Catwoman]

Problemene mine ble ikke tatt alvorlig fordi jeg ikke var "tynn nok". dvs at til og med norsk helsevesen går under den oppfatning om at man må kunne se at folk har spiseforstyrrelser for at problemet skal være til stedet.

så så så feil!

Ja det er helt sykt.

Har aldri vært spesielt glad i leger heller jeg. Legen min skrev meg inn i journalen min som anorektiker. Vel var jeg tynn og spiseforstyrra, men jeg hadde ikke anoreksi. Og trodde faktisk at en lege ihvertfall kunne ta seg bryet meg å sette seg inn i det, før hun satte den diagnosen på meg, uten å vite om det var riktig.

[Gjest 1111]

Jeg blir bare mer og mer irritert på norske leger og norsk helsevesen generelt.